søndag 12. september 2010

Ute av elva igjen...













Da var vi alle trygt ute av bushen igjen etter en fantastisk fin og vellykket tur!!

Flyturen inn i elva startet fra Kodiak by i sol og fint vær, men før vi hadde landet fløy vi inn i regnvær og tett tåke. Roland som flygeren heter, fløy lavt over bakken rett under tåken, og vi var ikke mer en 30-40 meter over bakken de siste 5 minuttene. Etter som vi nærmet oss landing i elva så vi bjørnene spratt ut av busker og kratt, og før vi tok vannet hadde vi sett 6 bjørner rett ved elva. Følte at spenningen steg blandt guttene i flyet, nå var vi endelig på plassen vi hadde drømt om så lenge!! Etter å ha satt oss av ved elvebredden og fått av baggasjen, satte Roland kursen tilbake for å hente resten av gjengen. Vår oppgave nå var å klargjøre flåtene vi skulle bruke ned elva, og resten av de 2,5 timene det ville ta før de andre kom kunne vi bruke til fisking. Det tok under 5 minutter før første bjørnen kom, vasset ut i elva og mesket seg med fisk før den forsvant inni gresset igjen, helt uberørt av oss som bivånet det hele fra kloss hold.

Innen de andre guttene hadde ankommet elva hadde vi allerede fått en god del fisk, men da kun røye. Vi var nok litt for langt opp i elva til å oppleve det store laksefisket ennå, så jeg tok en avgjørelse på å rafte ned elva noen kilometer før vi slo opp vår første leir. Dette viste seg å være et bra valg, for her begynte virkelig laksefisket å slå seg opp!!! Vi fordelte de forskjellige oppgavene mellom oss når vi ankom leirplassen, noen slår opp teltene, andre rigger messeteltet, mens noen igjen setter opp kjøkken med alt tilbehør. Når disse tingene er på plass er det rigging av elektrisk gjerde rundt hele leiren. Før alt dette var gjort begynte klokken å gå mot kveld, og vi var alle sultne. Våre to eminente kokker, Torgeir og Odd Kristian, serverte oss stekt kveite som vi hadde fisket dagen før, med nykokte poteter og grønnsaker til. Fantastisk måltid!!! Når middagen var fortært kastet de fleste seg ut i fiskingen, mens to av oss ble igjen for å ta oppvasken. Vi vasker alltid opp med en gang vi er ferdig med å spise, dette for å minimalisere lukt som igjen tiltrekker seg bjørnene. Før kvelden var omme hadde alle sammen fått laks, og for noen av disse var det første gang i livet de hadde fått fisk på stang. Guttene var i hundre og sovnet kjapt inn selv med litt bjørnebesøk på kvelden.

I år var bjørnene mye mer tilbaketrukne enn de var i fjor, og etter å ha pratet med en kjentmann vet jeg nå hvorfor. Det er to typer laks som går opp i elva på denne tiden av året. Den ene kalles silver salmon, og er den som vi fisker etter. Den er veldig lik den laksen vi har hjemme. Den andre heter pink salmon, og er ikke brukendes til noe som helst når den kommer i elva. Annen hvert år så kommer det enorme mengder av disse opp elva, og dette var et slikt år. Det er gått opp mellom 1/2 og 1 million pink, og de lå døde over alt langs elvebredden. Det luktet til tider så råttent at man måtte trekke seg vekk fra enkelte områder. Dette fører igjen til at bjørnen har så mye mat den vil, og således holder seg borte fra slike som oss. Stort sett da. :-)

Været de første 2-3 dagene var mest grått og en del regn. Den ene natta blåste det opp til storm, og Jens Petter og jeg måtte ut i pøsregnet for å bardunere opp messa slik at den ikke tok avgårde nedover elva. Det var en sur og kald opplevelse midt på natta, men det holdt iallefall til det ble lyst og vi kunne gjøre ordentlig arbeid når alle var på bena igjen. Dagene gikk stort sett med til fisking, og når det gjelder den biten så er det bare helt sykt det man opplever her over!!! I løpet av disse dagene har guttene dratt opp mellom 1 og 1,5 tonn med laks!!!! Nesten alt er sluppet ut igjen, men noen laksemiddager har vi jo kost oss med. For gutter som ikke har fisket før er jo dette helt vanvittig, og det virker som noen av de har fått litt lysten på å prøve dette igjen siden en gang.

Bjørnen har kommet og gått hele tiden, men har hele tiden bøyd av når de har nærmet seg oss. Vi har hørt de utenfor teltene noen av nettene, men det har også gått bra. Eneste episoden vi hadde med litt spenning var siste natta, da var det en bjørn som prøvde å komme seg inn i leiren. Vi hørte den var borti det elektriske gjerdet, bjørnen gryntet til før vi hørte den trampet av gårde og ut i elva. Er alltid ekstra spennende på nettene synes jeg, alt er bekmørkt og skodda ligger tett over myrene. Fikk bekreftet at det elektriske gjerdet gjorde nytten for seg, så det var jo beroligenede i seg selv. Guttene ble mer og mer avklimatisert og vant til bjørn, så jeg merket at de gikk lenger og lenger bort fra leiren når de skulle på do etter som tiden gikk. Riktignok gikk hodet som på en miksmaster når de trasket gjennom det høye gresset på vei mot nærmeste busk, men de klarte å få gjort det de skulle, dog på rekordtid! :-)

Siste dagene hadde vi et drømmevær med sol og vindstille, så dagen før vi skulle hentes ut tok vi en topptur på nærmese fjellkjede. Ikke alle kom helt til toppen, men alle fikk nyte en kjempeutsikt hvor vi kunne se helt til fastland av Alaska. Mens vi lå og slappet av helt oppe på fjellryggen sto det plutselig en bjørn å kikket på oss bare noen få meter unna. Ingen hadde sett eller hørt den komme, og bjørnen så like forskrekket ut som oss. Den sto der i noen minutter før den snudde om og trasket ned fjellsiden. Hadde ikke trodd vi skulle treffe på bjørn så høyt oppe på denne tiden av året, men det viser jo at man alltid må være beredt når vi er der ute.

Den gjengen jeg har reist med har vært et utrolig hyggelig bekjentskap!!! Kjente bare Jens Petter fra før, men ble fort kjent med de andre guttene også. Dette er kamerater som har holdt sammen helt siden guttedagene, og de har årlig en tur i kano eller lignende. Merket at det var et veldig godt vennskap alle seg i mellom, og en kjempefin humor på alle sammen. Konkuranseinstinktet var høyt på enkelte, så det var stadig kamp om å få den største fisken. Det var Torgeir som gikk av med seieren, så det blir gratis middag på han i premie. :-)

Da bærer det snart hjemover for en kort periode, men 1 oktober drar jeg av gårde igjen med mer enn 30 stykker på motorsykkeltur i California. Begynner å bli litt sliten, men skal nok hente meg inn til neste tur. Håper dere alle sammen følger med videre, og tusen takk for alle kommentarer så langt!!!

Hilsen fra Bent

mandag 6. september 2010

Fin dag på sjøen.....











Hei igjen, i dag har det bare gått i ett her over. Det var opp klokken 0500 for å gjøre seg klar til en lang dag på sjøen. I dag var det kveitefiske som sto på programmet. Våknet i natt av et forferdelig regnvær, så dette så jo ikke bra ut. Sto opp for å sjekke værmeldingen, og den sa at sola skulle komme klokken 1000, så da roet jeg meg litt ned. Langtidsmeldingen er også utrolig bra, så dette ser lovende ut for den uka vi skal være ute i elva nå!!

Etter at alle guttene var klare, så tuslet vi ned i havna hvor vi skulle møte Chaco. Chaco er han som i mange år nå har tatt meg med ut på havfiske etter kveite, og som vanlig lå han klar med Three Bears som båten hans heter. I år hadde han med seg en kar som hette Ray, og han skulle være den som hjalp oss med å få opp fisk osv.

Det regnet litt fremdeles da vi dro av gårde, og det var grått og trist. Når vi kom litt utpå begynte det å bli skikkelig med bølger også. Etter to timers kjøring var det en del av guttene som begynte å bli rimelig grønne i trynet, så da Chaco foreslo å snu for å kjøre inn i smulere farvann var det ingen som protesterte på dette. Frem og tilbake er like langt, så da var det to timer til med båtkjøring før vi kunne ankre opp der hvor han hadde tenkt vi skulle fiske. Da var allerede sola kommet frem litt bak skyene, og etter som tiden gikk ble det bare finere og finere.

Tar et litt kort resyme av denne dagen da det begynner å bli litt sent. Har fått litt hodeverk i dag og er nok litt manko på søvn. Vi opplevde et eventyrlig fiske, men de aller største uteble i dag. Største fisken var det Odd Kristian som fikk, og ikke nok med det, det var den første fisken han noen gang hadde fått!! Ikke av de aller største, men 20 kg er jo ikke verst å debutere med. Han var kjempefornøyd, og både han og fisk ble fotografert i fra alle vinkler.

Totalt fikk vi 50 kveiter, beholdt 13 stykker og slapp resten ut igjen. All fisken ble filetert, og vi har tatt med en god pose med fisk som vi skal ha til middag den første kvelden vi er ute i elva. Stekt kveite med poteter og asparges er bare en nytelse når vi sitter der ute i teltet, så dette gleder vi oss til. Alle guttene fikk fisk i dag, og det virker som alle sammen er godt fornøyd med dagen.

Nå er alle gått til sengs utenom meg, og jeg merker at de er utrolig spente på det vi skal ut på i morgen. Alle gleder seg til flyturen på over en time innover i villmarka, og alle er VELDIG spente på hvordan de skal takle nærkontakten med bjørnene. :-) Hvis alt går greit er vi ute av elva igjen på lørdags kveld lokal tid, altså natt til søndag hjemme. Skulle været bli for dårlig til å hentes ut kan det gå en dag til, så derfor må dere ikke planlegge noe sørgeligheter før litt ut i uka etterpå om ikke dere skulle høre noe!! :-)

Prøver å få lagt ut noe så fort som mulig når vi er tilbake, men erfaringsmessig er jeg litt sliten etter den uka, så da kan det godt gå en dag ekstra før jeg får gitt livstegn.

Ha det bra så lenge, så håper jeg dere er der fremdeles når jeg er tilbake.

Masse hilsen fra Bent

søndag 5. september 2010

Da var guttene på plass.....



Hei dere, da var endelig guttene på plass her over! Etter en lang reise, ca 24 timer, ankom de rundt midnatt i går. De var alle sammen trøtte etter en lang reise, så det ble bare å hilse på guttene før de gikk til sengs. Nå har jeg hatt strålende sol og godvær siden jeg kom opp hit, men en time før guttene landet begynte det å regne. Det har regnet siden, men i morgen er det meldt noe lettere. Får håpe det slår til, for da er det ut på sjøen hele dagen for å prøve seg på den store kveita.

Vi hadde fremmøte i dag med frokost i sammen klokken 0900. Noen hadde sovet godt, men våknet veldig tidlig, mens noen hadde ikke fått sovnet før klokken 0600 på morgenen. Tar gjerne et par dager å komme inn i døgnrytmen, vi er jo tross alt 10 timer etter dere i tid. Det verste er egentlig når vi kommer hjem igjen, da kan det gjerne ta ei uke før man er tilpasset tiden og døgnrytmen der.

Etter å ha pratet litt med guttene, hørt litt hva de driver på med osv, hadde jeg en liten briefing av hva de skal være med på. Alle samme er utrolig spente på dette med bjørnene, så alt er som normalt. Selv er jeg nå aklimatisert i forhold til dette, så nå bare gleder jeg meg sykt til å komme inn i elva!!! Var litt spesielt denne gangen i forhold til akkurat bjørnene, så jeg vet ikke hva det kan ha vært. Iallefall er alt nå med det gamle, og som sagt ser jeg nå bare frem til noen dager i teltet der ute.

Han ene av karene som er med denne gangen jobber som livvakt for Støre og Stoltenberg, og er med på turene de har rundt i verden, da alltid bevæpnet og klar til action. Vi har funnet ut at dette passer bra for oss, så han har nå fått ansvaret for å ta vare på oss der ute. :-) Han har også en fortid som skarpskytter i forsvaret gjennom mange år, og har vært ute en vinterdag før i slike henseender. Han har iallefall fått ansvar for geværet, så da skulle den saken være i trygge hender. Utrolig hyggelige karer alle sammen, og dette er en gjeng som reiser på tur hvert år i sammen og har kjent hverandre siden guttedagene. Veldig positive gutter, så dette lover bra.

Vi tok turen ned på den lokale sportsbutikken etter frokosten, og der fikk vi ordnet med fiskelisenser til alle sammen. Det er ikke som hjemme når man kjøper fiskekort, her må man oppgi høyde, vekt, hårfarge, øyenfarge osv. Han skarpskytteren, som forøvrig heter Espen, han prøvde å oppgi hårfarge til mørk men ble fort korrigert til grå av henne bak disken! :-) Etter dette var ordnet fikk de som trengte det, hjelp til å kjøpe seg fiskeutstyr og annet de ville ha med seg inn i elva. Akkurat som med alle andre blir det en del handel av stash som er kjekt å ha men som en ikke har bruk for, men moro er det jo. Så nå går de rundt med cowboyhatter og utstyr slik som proffene her over. :-)

Fikk med meg to av guttene, for i dag skulle jobben med proviantering gjøres. Det er egentlig den verste jobben synes jeg, og det går fort noen timer på dette. Da er det greit å være noen flere til å hjelpe, og siden disse to guttene skal stå for en del av kokkeleringen, så er det fint at de også er enig i det som blir handlet inn. Vi endte opp med flere kasser fulle av mat, og lommeboka 1000 $ fattigere. Tror vi skal klare oss med dette. Hver gang noen spør hva vi skal, og vi sier vi skal ut i Ayakulik River å campe, så ser de bare på oss å sier: Oh my God, be careful with the bears!!! Ser på de andre guttene at de blir litt rare i trynet da, men slik er det jo egentlig hver gang. Guttene er nå begynt å diskutere hvem som løper senest, da med tanke på at bjørnen er i hælene på oss.

Vi ble hentet av Sea Hawk Air på butikken og kjørt med alle varene ned til der vi skal flyes ut på mandag. Der har vi pakket alle varene over i ordentlige kasser, og noe i bjørnesikre containere. Jeg nevnte tidligere at de driver med jakt her over på bjørnene. Det gjør de to ganger i året, en gang i april og en gang i oktober. For å få lov til å være med på en slik jakt må de leie seg inn hos en guide for så å være med på et lotteri. Hvis du er heldig, så vinner du et slikt lodd, og kan da være med å skyte en bjørn. Men, det vil koste deg i overkant av kr. 200.000,-, og da er du ikke garantert å få skutt bjørn men bare være med på jakt. Skal du ha skinnet med etterpå vil det fort løpe på en god sum til. Etter dette må du vente i 4 år før du får lov å prøve deg igjen, men den tiden trenger du vel kanskje for å spare deg opp litt penger. :-)

De sier at i år er det ekstra mye bjørn her over, og nå løper de rundt i gatene, noe de sjeldent eller aldri gjorde før. Hun som kjørte oss i dag har bodd her over i 43 år, men det gikk 37 år før hun så en bjørn!! Pussige greier. Det området vi skal ut i til mandag sier de er det mest bjørnetette området i verden nå, så denne gangen blir det vel trangt om plassen der ute!? :-)

Guttene sitter nå på puben her på motellet og koser seg med ei øl og litt dartspilling. Klokken 2000 skal vi treffes i resepsjonen for å ta en tur ned i den lokale restauranten for en bedre middag og litt sosialt. Dette blir sikkert en koselig kveld, men vi må opp klokken 0500 i morgen, så det kan ikke bli en sen kveld!!!

Dere hører fra meg i morgen igjen, så ha en fin søndag der hjemme.

Hilsen Bent

fredag 3. september 2010

Kort liten blogg....


Hei dere, nå begynner jeg som dere kanskje skjønner å komme ajour siden jeg sender ut en liten blogg i dag også. :-) Skulle jo egentlig vente til i morgen, men fikk litt dødtid nå. :-) Har fått gjort unna det meste nå, så det som gjenstår av arbeide før vi drar ut i elva er å handle inn alt av mat og drikke, samt fiskelisenser for hele gjengen. Fiskelisensene kan jeg ikke få handlet før guttene kommer, og det er ikke før sent i kveld. Så derfor må vi gjøre dette i morgen. Når det gjelder handling av matvarer tar jeg det også i morgen, for da kan jeg få med 2-3 av guttene til å hjelpe litt. Selv om jeg har satt opp liste over alt vi skal ha med, så hender det at de har litt spesielle ønsker eller ideer, så da er det jo greit å ta de med på dette. Da er det bare pakkingen av maten som gjenstår etter dette, samt et informasjonsmøte med gruppa om hva vi skal oppleve disse dagene, samt litt regler i forhold til bjørnetreff.

Har i dag hatt møte med skipperen, Chaco, som skal ta oss ut på sjøen på søndag for å fiske kveite. Vi drar klokken 0600, så da er det tidlig opp. Er for så vidt greit, for han har senger ombord på båten hvor vi kan slenge oss nedpå hvis det skulle røyne på. Har også fått låne gevær av Chaco som vi kan ha med oss ut i elva i tilfelle bjørneangrep. I fjor hadde vi bare med pepperspray, for jeg hadde aldri turt å skyte på en av disse karene!! Da skal man være rimelig sikker på hvor man treffer, for her får man bare en mulighet. Jeg har aldri skutt på noe som helst som lever, så jeg tror ikke jeg skal begynne på en slik en. Dere kan jo se på bildet jeg har lagt ut, dette er en middels stor kar!! Se på de klørne da!!! Med 600 kg muskler bak blir det bra punch i en slik hvis han blir irritert!! Nei, takke meg til pepperspray. Ellers får jeg spille dau, noe som kanskje ikke blir så vanskelig!? :-) Det er noen av guttene som er jegere, så de får håndtere geværet.

Var innom Cy som er den lokale fiskeeksperten her, og som også lagrer fiskeutstyret mitt mellom turene. Fikk gått gjennom dette også, og det var her jeg fikk tatt bildet med bjørnen på. Cy har vært bjørnejeger i mange år, men nå vurderte han å gå over til fotoapparat slik som jeg. Vi hadde en diskusjon på dette, og vi var stort sett enige om saken. Har akkurat fått bekreftet at det er 3500 bjørner her på øya, og de er flinke til å holde bestanden på et riktig nivå. Da kan man jo forsvare jakta som drives her ute, i motsetning til hva de gjør hjemme. Cy informerte meg også om at i år var det ekstremt mye bjørn der ute, og at vi måtte holde avstand til binne med unger, noe vi alltid gjør. Jeg trodde fjoråret var ekstremt, men så feil kan man ta! :-)

Nå er det snart kvelden her, så da tar jeg meg en god middag og gjør meg klar til å motta guttene. Blir jo spennende da jeg bare kjenner han ene karen litt, aldri sett de andre.

Ha det bra så lenge og kos dere godt i helgen, snart er det mandag igjen!! :-)

Hilsen Bent

En ny dag er over....



Hei igjen dere, og tusen takk for utrolig mange hyggelige kommentarer på gårdsdagens blogg!! Setter stor pris på det, så jeg håper dere fortsetter. :-)

Dagen i dag har ikke vært så veldig spennende, så det blir nok en kort blogg. I morgen kveld kommer de andre guttene, så det blir jo hyggelig. Tror jeg lar vær å blogge i morgen, så tar jeg heller en del på lørdagen, da har jeg sikkert litt mer å berette.

Startet dagen med en liten frokost på motellet her, og da jeg hadde avtale om å bli hentet av en kar utenfor klokken 1030, satt jeg meg ut i god tid for å vente. Da klokken ble 1100 og ingen var kommet, måtte jeg ringe til Sea Hawk Air for å høre hva skjer! Joda, de hadde glemt meg! Det samme skjedde i går da jeg ankom Kodiak, de skulle hente meg på flyplassen men hadde glemt meg da også. Dette har aldri skjedd før på alle disse årene, så jeg får håpe det ikke er slik når det gjelder å bli hentet ut med flyet også. Skulle bli hentet slik at vi kunne plukke opp alle sakene mine som er lagret på en hangar her oppe, kjøre de til motellet slik at jeg kunne stå utenfor der å gå igjennom alt, og supplere der det måtte trenges. Sea Hawk kom etter hvert, så det var ikke store problemet.

Hvert år så vasker vi alt godt, tørker det og legger tingene fint ned i svære bokser som jeg har kjøpt. Allikevel er alt skittent og trenger en skikkelig vask etter å ha stått lagret i ett år! Dermed var det bare frem med vaskebaljen og såpe, og full vask av alt sammen igjen. Etter å ha prøvd ut kokeapparatene som jeg har to stykker av fant jeg ut at dene ene var klar for kassering. Da måtte jeg ta turen ned på sportsbutikken for å investere i en ny en, ellers var det meste ok. Har hatt liggende en del slike penner som man kan skyte knallskudd med her over, tror jeg hadde 8-10 stykker, men i år lå det kun 1 igjen!!! Tror fjorårets deltakere må ha fått med seg de fleste hjem til Norge. Disse er litt greie å ha når bjørnen blir for innpåslitne, da fyrer jeg av en slik i hodet på den, så løper den kjapt bort fra der vi befinner oss. Den siste som er igjen skal jeg virkelig holde godt på!! :-) Etter en del timer og myggstikk var denne jobben ferdig, og alt utstyret var pakket på plass igjen, og satt klart til vi skal flyes inn i elva.

Rett utenfor byen her er det en liten elv som heter Buskin River. Det er ei elv som er veldig populær for de lokale å gå å fiske i. Han karen som kjørte meg spurte om han skulle vise meg en hotspot i elva som han brukte å gå til, og til det takket jeg ja. Har aldri fisket i denne elva, men det kunne jo være moro å se. Vi måtte gå et lite stykke gjennom skogen, og da vi kom ned til en av kulpene kunne vi se at det hadde vært noe ute i kulpen rett før vi kom. Kulpen var helt oppgrumset, og det var bjørnespor rett ved. Vi måtte klappe i hendene og lage en del lyd mens vi gikk videre, for bjørnen kunne ikke være langt unna mente han. Vi så ikke noe til bjørnen, men det var jo litt spennende uansett når vi gikk inne i skogen der. Typisk så hadde jeg ikke med kameraet da vi var der, for jeg skulle jo egentlig bare hente sakene mine, derfor har jeg ikke noen bilder fra stedet. Når vi kom ned til den plassen han ville vise meg, så kokte det av laks! Vi skulle egentlig se etter silver salmon, men disse kunne vi ikke se. Derimot var det tusener av det som heter pink salmon, men disse er uspiselige og ser helt forferdelig ut. I tillegg så la det haugevis av disse døde i elvekanten etter å ha gytet ferdig, så det luktet råttent over hele området. Selv bjørnene prøver å unngå disse laksene, så da er det ikke mye tess!! Grunnen til at vi ikke så noe silver var fordi høyvannet ikke var kommet inn ennå, for når det kommer så kommer også stimene med laks oppover.

Etter å ha slappet av litt har jeg stort sett bare tuslet rundt i gatene og langs havna her, pratet med en del folk jeg har truffet på, og kost meg i det deilige været vi har her oppe. Ser på værmeldingene at det ikke skal vare så lenge, så jeg får nyte det mens jeg kan. Lurte på om jeg skulle tatt meg en bedre middag i dag også, men fant ut at jeg gjør det litt lettvint. Tok meg en tur på vår kjære familierestaurant, McDonald, og hadde meg noen kyllingnuggets. :-) Ikke rare greiene, så i morgen blir det noe bedre.

Nå er det morgen hos dere, men her er det kvelden, den kvelden dere hadde i går! :-) Dere må ha en kjempefin helg, så legger jeg ut en blogg på lørdag lokal tid, så for dere blir det kanskje ikke før søndag morgen.

Hei og hå, hilsen Bent.

torsdag 2. september 2010

Litt ensom i Alaska...





Ja da er jeg ankommet Kodiak i Alaska. Følte meg veldig ensom her i dag da Harald reiste hjem, og ønsket sterkt jeg kunne ha gjort det samme. Vi har jo hatt det utrolig hyggelig i sammen, og plutselig er han borte og jeg alene i Alaska! Det kommer en gjeng fra Oslo opp her sent på kvelden den 3, så da hjelper det nok noe. Har gravd dypt i lomma for å motivere meg til dette nå, så det skal nok gå greit.

Kodiak er Amerikas nest største øy, og verdens 80 største. Den er ca 16 mil lang og omtrent 10 mil på det bredeste. Øya har ca 6400 innbyggere, og rundt 3000 bjørner. Øya har en liten by som har samme navn som øya selv, og er ikke akkurat verdens navle. Litt artig å se hvor greit det fungerer med bjørnene her over med tanke på at vi i Norge som er 4-5 millioner mennesker ikke klarer å leve med et titalls bjørner!!! Apropo dette med bjørnene, hver gang jeg skal reise over her har jeg mareritt om at det skjer noe når vi ligger der ute i ødemarka. I år har det vært verre enn noen gang, så det er kanskje på tide å gi seg med disse turene snart?? Dette blir 16 gangen nå, og statistikken er kanskje ikke på min side lenger. Hadde en tur inn på en av byens butikker i dag, og da sto det ei bok å gapte rett i mot meg, så det hjalp ikke stort det heller. :-) (se bilde). Har som regel reist over i juni, og da spiser bjørnene mest gress. I fjor hadde jeg for første gang turen i september, og da er bjørnene begynt å feite seg opp på laks. Det var så sykt mye bjørn i elva og rundt teltene våre, så det ble en noe spesiell opplevelse. Må innrømme at jeg liker dårlig å høre bjørnene rett utenfor teltet om natta når det er bekmørkt ute, bare høre pusten til de mens de står der å kanskje lurer på hva som befinner seg innenfor duken. :-) Da er det litt greiere når det er lyst og vi har sånn rimelig kontroll på situasjonen. Ligger alltid klar med peppersprayen ved siden av meg, men har foreløpig sluppet å bruke den.

Reisen opp hit gikk rimelig greit. Jeg måtte ha tre fly for å komme ut hit, og begge de to første var forsinket, så det ble et veldig stress å rekke neste fly. Noe som irriterer meg litt når man er ute å reiser med fly, er at de nå er blitt så strenge på overvekt. Har man 5-10 kg mer enn hva man kan ha med, ja da er det frem med ekstra dollar! Men kommer det en av disse enormt feite amerikanerne vraltende inn på flyet, og som kanskje veier 80 kg mer enn meg, ja da koster det ikke noe ekstra. I tillegg så tar de minst 1,5 sete, og slik en hadde jeg ved siden av meg i dag på det ene flyet!! Selvfølgelig fikk jeg midtsete med mr. Big på den ene siden og en på den andre siden, og i tillegg luktet fyren ikke akkurat blomstereng!! Heldigvis var turen bare på 3,5 timer, men de timene var lange!!! Det var jo han som skulle ha betalt ekstra spør du meg. Var litt usikker på om baggasjen var kommet med siden det var så kort tid mellom flyene, og når jeg sto å ventet på den så det nokså mørkt ut, men siste bagen som kom ut på båndet var min.

I morgen skal jeg gå igjennom alt utstyret jeg har lagret her oppe for å se at alt er i orden, supplere det som mangler eller må fornyes, og i overmorgen må jeg proviantere for hele gjengen og pakke i kasser til vi skal flyes inn i bushen. Har de siste gangene hatt med min gode venn Ole Petter til å hjelpe med alt dette, så jeg må si jeg savner han sterkt her over nå!!! Været er faktisk helt utrolig bra, noe det sjeldent er på denne tiden av året. Har vært ute å hatt meg en middag og tuslet litt nede på havna, og det var ikke kaldere enn at jeg kunne gå i kortermet. Får indelig håpe at dette varer en stund, for turen blir noe helt annet hvis vi kan få godvær. Har booket inn på den plassen jeg har bodd hver gang, Shelikof Lodge, og i år har de fått internett på noen av rommene, så det er jo helt topp for meg når jeg skal blogge. :-)

Håper det er noen der ute som tar seg tid til en kommentar da dette er høydepunktet når jeg står opp om morgenen. Det er spesielt koselig nå som jeg er alene, så det er med spenning jeg åpner datamaskinen når jeg våkner. :-) Her er vi 10 timer etter dere hjemme, så klokken er bare rundt 2000 her, men 0600 om morgenen hjemme. Ha en fin dag, så prøver jeg å få ut noen ord i morgen også.

Hilsen en litt ensom Bent. :-)

onsdag 1. september 2010

Da var motorsyklene levert....






Da var motorsykkelturen over for denne gang. Vi har hatt det helt fantastisk på alle mulige måter, så vi er begge topp fornøyde med utbyttet.

Vi inntok en kjapp frokost på Subway i dag før vi klokken 9 satte kursen mot Salt Lake City. Før vi leverte syklene skulle vi oppsøke fetteren til Harald for å gi han et lite karamellsjokk. Han bodde slik til at det passet utmerket med den ruta vi skulle følge i dag. Vi la inn adressen til Ben på gps'en, og den viste at vi ville være fremme klokken 1015, noe som stemte ganske bra. Da vi ankom området kunne vi ikke helt klare å finne det rette huset, så vi måtte rådføre oss med en i området som var veldig behjelpelig. Han hentet datamaskinen sin og søkte opp Ben på google, så da viste det seg at vi var bare 200 meter unna.

Da vi ringte på døren hans tok det ikke lang tid før vi hørte en hund der inne, så da regnet vi med at vi hadde flaks. Kort tid etter hørte vi låsen gå opp, og der kom Ben ut. Jeg sto klar med kameraet og fikk tatt noen bilder, men stakkars Ben skjønte ikke så mye av hva som skjedde med en gang. Han er nå kommet opp i 80-årene, og det er 12 år siden han så oss sist her nede. Tror ikke helt han koblet hva som skjedde i begynnelsen, men etter litt så sa han: This is a surprise!!! Det var hyggelig å se Ben igjen, og han holdt seg veldig godt alderen tatt i betraktning. Desverre var han blitt noe redusert når det gjaldt hukommelsen, så Harald måtte hjelpe til en del. Harald og Ben fikk utvekslet en del nyheter og oppdateringer angående familien, og vi fikk en omvisning i det fine huset han hadde fått seg siden sist vi besøkte han sist. Hadde vi kommet 15 minutter senere hadde Ben vært borte, for han hadde planer for dagen. Harald var veldig fornøyd med å ha fått til dette gjensynet, og regner med det blir siste gang han får se Ben. Det så ut som Ben også koste seg med å få besøk, og han sto på gårdsplassen og vinket da vi kjørte av gårde igjen.

En snau time etterpå svingte vi inn på plassen hvor vi hadde leid syklene. Utleieren hadde en obligatorisk sjekk på syklene for å se at alt var i orden, noe det var, så da vi hadde signert papirene var det bare å få seg en taxi til hotellet vi bor på nå.

Jeg har nå pakket om sakene og gjort klar en bag som skal til Alaska i morgen, mens bagen med motorsykkeltøy tar Harald med seg hjem til Norge for meg. Etter alt dette var i orden kjente vi sterkt for å få oss noe mat, for nå hadde vi ikke spist eller drukket noe på 8 timer. Vi fikk anbefalt en restaurant et stykke ned i gata for der vi bor, så vi satte i vei. Vi surret litt frem og tilbake uten å finne restauranten, men da sa jeg til Harald at i kveld skal vi ha en skikkelig middag på byens beste restaurant. Harald var lett å be, så vi fikk tak i en taxi som tok oss til Hilton inne i sentrum av Salt Lake City. Der hadde vi en fantastisk middag med forrett til. Vi bestilte bakt potet til biffen, men dere skulle sett den poteten!!!! Harald mente poteten måtte være til begge to, noe jeg betvilte. Har aldri vært med på at man deler en bakt potet når man er på restaurant, men jammen hadde Harald rett! Etter å ha spist ferdig var det bare å betale før vi vraltet ut på gata.

Vi tok oss en liten spasertur i gatene, og gikk innom kirkeområdet til mormonerne. Her ligger det som heter tabernaklet, og dette er hovedsetet til alle mormonerne i verden. Mens vi gikk inne på området så jeg ei jente som gikk med et lite norsk flagg på brystet. Da jeg spurte henne viste det seg at hun var misjonær fra Norge, og hun var her på opplæring. Hun skulle jobbe her i 18 måneder, og de jobbet fra 0900-2100 hver dag, og jobben gikk ut på å gå rundt i området å prate med folk om religionen sin. Hun sa forskjellen på deres religion i forhold til andre var f.eks at de trodde på at det ennå var profeter på jorda, og deres profet levde i Salt Lake City, navnet husker jeg ikke. Jeg trodde de hadde flerkoneri, men dette avkreftet hun og sa var for mange år siden. Det var fremdeles noen få som praktiserte dette, men de var ikke godkjent i kirken.

Vi fikk en hyggelig dame til å ringe etter taxi for oss, for nå var vi klare for rommet vårt!! Nå ligger vi her på hver vår seng på "lit de parade" med magene så stramme som afrikanske jungeltrommer og bare gisper etter luft.

Vi har kjørt 5.515 km på disse dagene, omtrent ikke hatt regn, hatt fra 0-48 grader, vært innom 8 stater og bare hatt det helt utrolig fint!! Den turen vi hadde for 12 år siden kjørte vi 10.500 km, og når vi leverte syklene den gangen utbrøt fyren som tok oss i mot når han så triptelleren: this was a hell of a ride!!! Den gangen hadde vi en del flere uker, så vi har vel omtrent kjørt like mye pr dag som den gang.

Registrerer at mange tror turen er over!! For min del er den nettopp begynt, og i morgen tidlig setter jeg kursen mot Alaska og bjørneland, så jeg håper dere henger med videre. Når Alaska er ferdig er det en kort tur hjem for så å reise på ny motorsykkeltur i USA fra 1 oktober og utover. Da med en svær gjeng i hælene. Harald reiser hjem til Norge i morgen, så for hans del er turen over for denne gangen. Vi leker med tanken på om vi kan klare å få til enda en tur i overskuelig fremtid, så det gjenstår å se. Harald kjører som en ungdom, og er sprek som en gyngehest, så dere skal ikke se bort fra det. :-)

Takker så mye så langt for alle hyggelige kommentarer underveis, og som sagt håper jeg dere henger med videre!!!

Ha det bra så lenge, hilsen Harald og Bent.