Ny hjemmeside!!!!

Hei til de av dere som har abbonert på bloggen min, og eventuelt andre som måtte lese dette innlegget. Jeg har nå fått egen hjemmeside med adresse: bentolsen.no

Hyggelig om dere tar en tur innom, og eventuelt kommer med en kommentar.

Mvh Bent

Hjemme igjen.

Da er jeg tilbake igjen etter noen dager på Vestlandet. Vi har hatt en kjempefin tur, men utrolig mye vind og litt regn. Den andre dagen hos Terje fikk vi også besøk av hauken, men i mye dårligere lys. Hauken kom noe senere enn dagen før i tillegg til at det var overskyet. Vi hadde tenkt å ha en tredje dag, men på grunn av all vinden valgte vi å sette kursen sydover igjen etter kveldsøkta. Terje satt opp et kamuflasjetelt rett ved siden av skjulet vi brukte, og jeg spurte han når vi gikk om han trodde dette vile stå til neste dag. Ingen problem sa Terje!! Når Terje og en kamerat kom neste dag for å sette seg i skjulet var både telt og skjul blåst av gårde, så han så ikke mer til noen av delene.

Vi overnattet rett under Trollveggen på vei nedover, og der var vinden så sterk at vi kunne nesten ikke stå opp i de verste vindkulene. Når vi våknet neste morgen var det sol og vindstille, så vi brukte dagen nedover i nydelig natur og tok en del bilder. Siste overnatting hadde vi rett utenfor Gjøvik, før vi i dag satte kursen hjemover. Kjempefin tur og begge godt fornøyd med bildene vi fikk.

Mvh Bent

På tur til Terje Sylte i Molde.

Torsdag 23 oktober satte Vidar Gran og undertegnede kursen mot Molde og Terje Sylte. Vi hadde fått nyss om at hønsehauken var på plass i området hans. Ca 85 mil i bilen og 14 timer senere var vi fremme. Vi hadde en fin kjøretur oppover, og slapp unna det meste av regnværet som var meldt over hele Norge. En kort tur innom Terje, så var det ut i bilen for å sove. Vi skulle tidlig opp for å sette oss i skjulet. Etter en kjapp frokost var det bare å finne frem utstyret og sette av gårde mot skjulet. Det blåste stiv kuling og det regnet med jevne mellomrom. Etter noen timers venting fikk vi beskjed av Terje om at hvis ikke hauken var kommet til nå, så var det bare å gå ut for en pause. Vi gjorde som sjefen sa, og kjørte en tur hjemom til Terje. Der ble vi etter en kort omvisning i området bedt inn på verdens beste kjøttkaker av hjort som Terje hadde skutt tidligere på året. Kjempeservice!!!!

Etter å ha fortært middagen kjørte vi igjen ut til skjulet, for Terje sa at hauken ville komme klokken 1645! :-) Vi var ved godt mot, men trodde ikke helt på klokkeslettet. Klokken 1530 var vi på plass, og klokken 1610 landet hauken rett foran oss!!!! Han bommet altså med en halv time, men vi ble ikke lei oss for det. Vi hadde til tider nydelig lys, og det ble tatt ca 1100 bilder i løpet av de 90 minuttene vi hadde fuglen på besøk. Vi var begge to kjempefornøyd med resultatet, men så begge at det var ting vi kunne tenke å forbedre i morgen hvis vi får muligheten. Vi satt blandt annet for nærme, så vi må gjøre ett bedre valg av optikk.

Terje starter opp fra nyttår med å leie ut fotoplass for hønsehauk, havørn og kongeørn. Han har alle disse tre artene på samme skjul, og noen ganger til og med på samme tid!!! Her er det kjempemuligheter for kanonbilder, så her er det bare å hive seg rundt. Terje treffes på mailadresse tersylte@online.no. Han vil ha plass til 8 fotografer på samme tid når han er i gang for fullt.

Nå er det kvelden, og vi skal snart legge oss til å sove igjen i bilen. Kommer tilbake med en ny rapport etter økta i morgen er over.

Mvh Bent

Turen over.

Da er det bare å innse det, turen er over og vi ligger bare her å sløver bort til flyet skal ta oss hjem. Opp i hodet er vi ferdig med Alaska for en stund, og i dag har vi ikke rørt fotoapparatet. Litt godt å bare koble helt ut nå. Eneste gangen vi har bevegd litt på oss er når vi skal ha oss litt mat. Da må vi gå over gata, og det er alt av fysisk aktivitet vi får. Det vil si, Kai har hatt seg en lengre tur for å tilføre samlingen sin av souvenir med flere saker. Tror han har to bæreposer nå med diverse elg, bjørn, ørn osv i alt fra glass, tre og metall. I tillegg er det jo alle disse fine sakene man kan feste på kjøleskapet da!! :-) Ja Ja, han koser seg nå veldig da når han kommer inn i en slik butikk. Da er det bare å sette seg ned å vente til han er ferdig. Nesten som å gå med damer på shopping; blir aldri ferdig. :-)

Skal til å fordele baggasjen nå slik at jeg slipper å betale ekstra for overvekt. Vi kan ha to kolli hver a' 23 kg, så det er jo en del da. Det de heldigvis ikke sjekker er vekta på fotosekken. Den tar vi med inn i flyet, og da kan den bare veie 8 kg. I realiteten veier den over 20 kg, så da er det om å se ut som man går så lett på tå når vi går inn på flyet. Og for all del ikke la flyvertinnene få tak i sekken!!! Noen ganger skal de være så behjelpelige med å få sekken på plass, og det ender fort opp med at de løfter på seg en brokk. :-)

Gleder meg til å komme hjem nå og treffe kjente igjen. Blir også godt å komme seg på jobb og i gamle rutiner igjen. Det gamle A4-livet er godt inn i mellom det også.

Da sees vi snart, og ha det bra så lenge. Veldig hyggelig å hatt dere med på tur, og dere er velkommen med neste gang igjen. Reiser til Canada i februar for å fotografere snøugler, så da regner jeg med at det kommer nye innlegg. Den som lever får se.

Mange hilsen fra Bent.

Turen går mot slutten....

Hei igjen, her er jeg!!! Da er vi kommet helskinnet ut fra Lake Clark, og sitter nå i Anchorage igjen. Klarte ikke å komme gjennom med flere enn det ene innlegget når jeg var der inne på grunn av uvær. Vi skal nå være her i to dager før vi setter oss på flyet hjem igjen. Vi har lagt inn disse to dagene i tilfelle vi skulle bli liggende værfaste der inne. Hadde vi ikke kommet ut i tide måtte vi i så fall ha kjøpt nye flybilletter hjem, og det tok vi ikke sjansen på.

Vi har hatt et helt forferdelig vær når vi har vært inn i Lake Clark!! Bortsett fra den dagen vi fløy inn, for da var det nydelig solskinn og lettskyet, så har det plaskregnet i ett sett!!!! Har aldri sett på makan til regnvær. Det verste med slikt vær er at alt blir vått og ingenting tørker. Man føler at man legger seg i vått sengetøy, står opp om morgenen og tar på seg alt det våte igjen, og stort sett er våt hele tiden. Dette været har igjen ført til at elvene er blitt så store og fulle av leire, så da klarer ikke bjørnene å se fisk, og selvfølgelig ikke fange noe heller. Dette førte til at bjørnene trakk innover i skogen, og vi så kun en bjørn av og til som var nede en kort stund for å sjekke forholdene. Av den grunn har dette vært en stor nedtur rent fotomessig, men vi har fått en del kontakter med andre fotografer som kan være greie å ha, og vi kommer nok til å prøve denne plassen en annen gang.

Av de få bjørnene vi hadde kontakt med, så var to av disse langt innenfor nærgrensa for objektivene våre. Det nærmeste vi hadde de på var 3-4 meter, så det var en spennende opplevelse. Bjørnen tuslet stille forbi mens den kikket oss rett i øynene på sin ferd videre mot ett eller annet å spise. Den virket heldigvis for oss helt uinteressert i ei skikkelig steik.

Vi hadde samme piloten ut igjen fra området, og hun lot meg sitte og kjøre flyet hele veien ut. Ikke så vanskelig, men moro var det nå. :-) Kai var litt nervøs for at jeg skulle foreta landingen også, men da hadde jeg vel antakelig ikke kunnet skrive denne bloggen i dag. :-) Hadde jeg bodd i Alaska, så tror jeg garantert jeg hadde kjøpt meg fly og lært meg å bruke det. Her er det bare utrolig med muligheter for naturopplevelser, og man kan fly inn hvor man vil og lande på alle de vann hvor det er mulig. I løpet av en time er man inn i verdens mest øde villmarker, med et utrolig dyre og fugleliv, og en natur som kan ta pusten fra de fleste. De fleste byene i Alaska når man faktisk bare med fly, så her er det nokså vanlig å ha et vannfly liggende i nærheten. Koster ikke mer enn en middels dyr bil hjemme å kjøpe et, så det er overkommelig for de fleste som er i jobb.

I løpet av denne måneden har jeg frøset, vært søkk våt, svettet og sittet og ventet i dagesvis på fugler og dyr. Opp omtrent hver morgen klokken 5 og i seng når solen går ned. For de fleste vil nok dette høres ut som en forferdelig straff, og ikke noe særlig å se frem til. For meg har det bare vært en fantastisk reise med utrolig mange fine naturopplevelser. Masse dyre- og fugleliv på nært hold, og forhåpentligvis også en del gode bilder med i sekken hjem igjen. Har nok over 20.000 bilder som skal sorteres, finsiktes og en god del slettes før det kan bli noe å vise frem.

På tross av litt synging og tralling i løpet av nettene, og en overdreven bruk av loff, så har Kai vært en kjempekar å være på tur med. Vi har ikke vært i nærheten av krangel en eneste gang, så vidt meg bekjent, og det blir nok ikke siste gang vi reiser på tur i sammen. 

Skal komme med en liten sak i morgen også, men så blir det nok en liten stund til det ommer noe nytt. For de av dere som synes dette har vært litt moro å følge med på, er det bare å abbonere på bloggen, for da vil dere få mail hver gang det skjer noe nytt. Det kan være nye turer eller andre ting som jeg velger å legge ut. Takker så mye for mange hyggelige kommentarer, det har vært veldig koselig å lese, og har gjort at ikke avstanden har vært så stor til tider.

Ha en fin dag der hjemme, her er det kveld men fremdeles mandag.

Mange hilsener fra Bent

Lake Clark

Hei dere, så vidt jeg kommer igjennom, men prøver å få til en kort tilbakemelding. Vi er vel fremme i Lake Clark, og vi bor nå på en lodge langt inne i ødemarka. En fantastisk plass, men bjørnene er litt fraværende for tiden. Det har vært utrolig mye regn her, så elva er steget så mye at bjørnene ikke klarer å fange fisk. Vi så en bjørn to ganger, og vi fikk noen brukbare bilder. Vi var sammen med et ektepar fra Amerika, og de var det vi på amerikansk kaller noen skikelig "pain in the ass". Kjerringa var så feit at hun klarte nesten ikke gå, og mannen hylte og skreik som om han var tørnet totalt. Vi har signalisert at vi ikke orker å være sammen med disse, så i morgen er vi kvitt de!!! Ellers er alt bra med god mat og hyggelige folk.

Vi ble flydd inn her i et utrolig lite fly av ei jente på 27 år!!! Ei skikkelig tøff jente, fløy gjennom tåke og regn, og landet oss trygt på stranda. Ikke noe vannfly, men et vanlig fly som hun tok ned på en liten strand. Imponerende!! Dette gjorde hun for moro, og den vanlige jobben hennes var å fly jetfly rundt i USA.

Klokken er nå litt over 21 her nå, og Kai har lagt seg. Følger snart etter jeg også, for i dag er jeg litt trøtt. Prøver med en litt mer utfyllende rapport i morgen, men ikke glem nå å få inn en liten kommentar da!! :-)

Mvh Bent

Atter en gang i Anchorage...

Da er vi igjen ankommet Anchorage. Vi har hatt en grei tur opp fra Homer, uten de store overraskelser, forøvrig akkurat som forventet. Vi hadde en liten stopp langs veien da vi så en elgku og kalv som gikk på en myr, tok noen bilder av dette og kjørte videre. Det har vært hesterock (les countrymusikk) på radioen hele veien, så Kai er helt i hundre. Han har nå gått så langt at han vil kjøpe seg en cowboyhatt. Dette er uten tvil plassen for Kai.

Er litt sliten i dag da det ble litt lite søvn i natt. Etter  at Kai kverket innpå en hel loff med ditto smør, har han putret og smelt som en gammel Marna båtmotor i hele natt. Mongstad-anlegget blir bare peanutter i forhold. Og her snakker vi ikke om noen form for rensing av utslippene. Når han så topper dette med å begynne å synge i søvne, ja da skal du ha takk!! For å si det slik, han hadde definitivt røket ut i innledenede runde av Idol. Så heretter har Kai fått forbud mot loff etter klokken 1700!!!

Nå er det bare å pakke sammen sakene til den store utflukten i morgen. Når vi har funnet ut hva vi skal ha med oss, er det opp til den hyggelige familien jeg er blitt litt kjent med for lagring av resten. Vi var forresten så heldige å fikk en pose med grillet laks av de forrige gang vi var der. Vi har kun lov å ha med oss 50 pund på flyet i morgen, og dette er jo ikke mer enn rundt 25 kg!!! Det er omtrent det fotoutstyret veier, så her blir det ikke mye plass til annet.

Nå gleder vi oss bare noe helt sykt, selv om værmeldingene er veldig dårlige. De melder sol fra den dagen vi skal hjem igjen, så vi håper de bommer litt, og at godværet kommer noe tidligere. Det at været er bra den dagen vi skal hjem er jo bra nok, for det hadde vært litt krise hvis vi skulle bli liggende værfast der ute. Vi har lagt inn to dager som vi skal være i Anchorage i tilfelle slikt skulle skje, men blir det mer enn dette mister vi flyet hjem. Vi har hatt flaks så langt, og vi regner med den holder videre.

Hvis ikke dere hører noe på en stund, så er det fordi jeg ikke kommer igjennom på satelitt. Vi skal etter planen være tilbake her på mandag (tirsdag hos dere), så da kommer det full rapport.

Ha det fint så lenge, så håper jeg det er mange komentarer når jeg er tilbake. Setter stor pris på dette.

Mvh Bent

Endelig klaff!!!!!!

Hei dere, nå sitter jeg her å skriver igjen. Klokken er halv fem om morgenen, og Kai sover som en stein. Bare regn ute, så jeg lar han bare sove. Ikke noe fotolys i dag ser det ut til. Men man skal aldri si aldri. I går hadde vi en kjempeopplevelse her i Homer. Hadde hatt en dag uten de store fotoopplevelsene, og satt her og sturet utpå kveldingen. Plutselig sprakk skyene opp, og vi fikk bare det mest fantastiske lyset en fotograf kan drømme om!! Vi treiv kamera og det vi trengte, og av gårde vi satt. Saumfarte hele Homer Spit, og der så vi plutselig USA's nasjonalfugl sitte på en påle et lite stykke ut i sjøen. Et utrolig lys, og bare en drøm hvis vi kunne ha kommet inn på den. Vi har løpt etter ørn helt siden vi kom ned her, og hele tiden tar den til vingene lenge før vi er innenfor fotohold. Frustrerende og slitsomt til tider, men har lært meg å aldri gi opp når det er noe jeg ønsker.

Begynte som vanlig med å ta noen avstandsbilder for å sikre oss. Nærmet oss sakte og forsiktig. Ned på magen og krype mot den, mens vi stadig klikket inn noen bilder. Nå flyr den tenkte jeg. Men fuglen satt der å koste seg i kveldslyset som om vi ikke eksisterte. Den hadde uten tvil sett oss, for man klarer ikke å komme usett inn på en ørn. Skulle nesten tro den hadde litt vondt av oss etter at vi hadde løpt etter den i tre dager. Kikket på oss, og følte den tenkte, hva i huleste er det de holder på med!!?? Hvorfor kryper de på bakken når de kan gå?? OK, vi opp på bena etter hvert, og ut i sjøen med oss. Vasset til knærne, men merket ikke vi ble våte før det hele var over. Til slutt var vi så nærme at Kai ikke fikk fokusert lengre. Nærgrensa for hans objektiv var 4,5 meter!!!! En utrolig fin opplevelse å se den mektige fuglen på så nært hold. Skjønner ennå ikke hvorfor den lot oss komme så nær. Aldri opplevd maken med en vill rovfugl noen gang. Så kastet den seg bare av pålen og svevde rolig men sikkert bort fra oss. Den satt seg på en ny påle lengre borte, og da bestemte vi oss for å prøve igjen. Får aldri nok vet du. :-)

Vi hentet stativer, byttet til nye objektiver for å optimalisere utstyret til hva vi trodde vi skulle få oppleve igjen, og satt av gårde. Men nei, denne gangen var den tilbake i sitt gamle jeg. Den tenkte vel som så at nok får være nok, for nå tok den til vingene ganske raskt, og vi kunne bare nyte synet av fuglen når den seilte inn i solnedgangen. Slik er det med naturfoto, man vet aldri når man lykkes og når slike situasjoner dukker opp, men før eller siden lykkes man hvis man står på. I et tidligere innlegg skrev jeg at det var lettere å komme innpå de unge enn de gamle. Til dette fikk jeg en kommentar fra en god venn som mente at det var ikke farlig da. Vet ikke helt hva han tenkte på, men denne gangen var det altså motsatt.

Vi hoppet bortover som små unger som hadde fått lørdagsgodt, og humøret var skrudd helt på topp i løpet av kort tid. Kjempemoro, og dette måtte vi feire!! Var innom på en bensinstasjon og kjøpte litt snop, men ikke mye. Vi tenkte vi hadde fortjent dette, og vi hadde hatt et lavt kaloriinntak tidligere på dagen. Men dette var ikke nok for Kai, for etter en liten stund var han på matjakt igjen, og kom tilbake med to store loff!!! Ikke farlig når man er sammen med en slik jeger, da sulter man aldri. Men loffen fikk han ha i fred, og kjenner jeg han rett er han i gang med restene nå.

Om kort tid setter vi kursen mot Anchorage, men regner ikke med at kameraet kommer til å gå seg varm i dag. Kommer uansett tilbake i kveld med en liten oppdatering, men ikke vent de store sensasjoner. :-)

Ha en fortreffelig kveld i moder Norge.

Mvh Bent

Atter en dag i Homer...

Ja da ble det ikke slik jeg skrev i går, at vi skulle dra nordover i dag. Vi bestemte oss når vi la oss i går kveld, at nå sover vi bare til vi våkner av oss selv i morgen, så vi dro oss helt til klokken 7 på morgenen. :-) Da vi våknet var det faktisk ikke i nærheten av det været de hadde meldt. Det var faktisk glimt av sol, og lyset for fotografering var slett ikke verst. Da tok vi en hurtig avgjørelse om å bli her ei natt til slik som den opprinnelige planen var.

Vi har vært oppe på Anchor Point igjen i dag, saumfart strendene der for ørn uten det store utbyttet, for deretter å oppholde oss på Homer Spit resten av tiden. Vi har vært litt turister i dag også, men vi har også tatt en del bilder. Noe av ørn, men også vandret rundt litt blandt havarerte fiskebåter i en gammel nedlagt fiskehavn. I noen av disse vrakene bodde det faktisk mennesker, så det var en litt spesiell opplevelse. Så for meg at disse gikk mot en kald og hard vinter stakkars.

Vi har hele tiden vært på jakt etter den store elgoksen her over, men som de av dere som har fulgt oss hele tiden har forstått, så har disse uteblitt totalt. Vi pratet med noen folk i dag, og de sa at når jakta starter så forsvinner de som dugg for solen. Da er det akkurat som hjemme altså. De rusler rundt i hagene til folk før og etter jakta, men når den kommer så tar de ferie. Smart spør du meg.

Mange har lurt på hvordan det gikk med bendelormen til Kai når vi var på Brooks. For å si det slik, den tålte kornblandingen veldig godt, og er absolutt i live og full vigør. Eller som Kai ville ha sagt det; Still i live. I dag har han klaget så på at han blir så tjukk her over. Skjorta begynte å bli trang over bringa sa han. Her i USA har de en forferdelig uvane når se serverer mat. De fyller opp tallerkenen med så mye mat det er plass til, pluss litt til. Nok mat til en gjennomsnittlig norsk familie på en plate. Da er det ikke alltid så lurt å spise opp alt hver gang. Fortsetter dette begynner vel skoene også snart å bli trange. Overdriver nok litt nå, men det passer nok bra at vi snart setter kursen mot Norge og knekkebrød. For oss begge to altså!!!

I morgen reiser vi til Anchorage for å gjøre oss klare til siste økt med bjørnene. Denne gangen skal vi ut i et område vi ikke kommer til å treffe mye folk i. Vi blir flydd ut med vannfly tidlig torsdag morgen. Her blir vi i fred sammen med bjørnene, og disse skal det være mange av i dette området. Håper de bommer totalt med værmeldingene, for her har jeg tenkt å få de beste bildene på turen. Det er dette jeg har sett mest frem til på hele turen, og da må vi bare bli forskånet med litt gyllent morgen- eller kveldslys!!! Kryss fingrene for oss, så går det nok bra. Mulig jeg her kan få sendt noe på bloggen via satelittdekning, men slett ikke sikkert. Da vil jeg i så fall ha et par dager i Anchorage etter dette, hvor jeg skal få oppdatert dere. 

Ellers er det med stor glede og hygge at det er kommet inn mange kommentarer i det siste. Setter stor pris på dette. Registerer også at noen sliter med å få lagt inn kommentar, men ikke gi opp. :-) Blir liksom ikke så langt borte når jeg kan kommunisere med dere på denne måten. Leser alle kommentarene, men får ikke tid til å svare på alle spørsmål der. Noe av det blir dekket via bloggen, og noe av det får vi ta når jeg kommer hjem. 

Legger ut et par bamsebilder da jeg ikke har så mye herfra ennå. Ha det fint så lenge alle sammen, så sees vi snart.

Regn, regn og atter regn.....

Her spruter regnet ned og dette har vel vært den dagen med minst utbytte så langt på turen. Lyset er elendig, og ørnen har mer eller mindre uteblitt. Vi hadde tenkt å bli her i tre dager, men vi reiser nordover i morgen tidlig. Ikke vet vi hvor, men kanskje dukker det opp ett eller annet på veien. Verre enn dette kan det uansett ikke bli. Torsdag morgen blir vi flydd inn i Lake Clark Nasjonalpark, og vi så nettopp på værmeldingen der også. Regn, regn og atter regn, eller rettere sagt sludd melder de!!!! Blir været som de melder er jeg redd bildene blir så som så, og vi kommer til å fryse mye i noen dager. Men som de optimistene vi er; vi tror lite på slike værmeldinger. :-)

Kai har fått litt problemer med språket etter disse ukene. Han prater noen ganger engelsk til meg og norsk til amerikanerne, og noen ganger blander han litt begge deler. Slik som her om dagen da han kjøpte noe på en butikk. Damen skulle gi tilbake litt penger, men Kai som høflig er svarte: Keep resten. Tror hun skjønte hva han mente, for pengene beholdt hun. :-)

I dag har vi vært litt turister i Homer. Vi fant et gedigent bildegalleri langt ute i ødemarka. Her var det en kunstner som hadde bygget opp et galleri som like godt kunne ligget midt på Manhattan. Utrolig flott, og vi fikk hilse på kunstneren selv. Mye fine malerier, og Kai hadde lyst på et bilde. Da jeg fikk på meg brillene fikk jeg se prisene, og de billigste begynte på rundt 70.000,- kroner. Du kan si det slik, at Kai la det litt på is foreløpig. Men det var nå moro å kikke litt da.

Har desverre ikke så mye mer å fortelle fra denne dagen, men da dette er andre innlegg på en dag, så er det vel ikke så verst allikevel. Får legge ved et lite bjørnebilde fra Brooks i det minste, så håper jeg å komme med bedre ting etter hvert.

Ha det fint alle sammen, og fortsett med å kommentere. :-)

Tror forresten det skal være mye lettere å få lagt inn kommentarer nå, da jeg har forandret litt på innstillingene i bloggen. 

En ny dag i Homer...

Hei igjen dere, da er vi halvveis på en ny dag i Homer. I dag har vi hatt en del regn, og det var grått og trist når vi krøp ut av senga klokken fem på morgenen. Totalt sett har vi vært rimelig heldig med været, så da er det vel ikke så mye å klage over.

Har registrert at det er mange som ikke likte det skjeggete trynet mitt på bloggen, så jeg beklager dette så mye. :-) En "god" venn av meg gikk sågar så langt som å si at han likte bildet av bjørnen, men ikke grisen. :-) Hva skal man med fiender når man har slike venner!!!??? Men men, jeg får jo bare finne noe å ta igjen med en gang. Så for meg en liten jobb i desember som julenisse, og da hadde jo skjegget passet greit inn. Magen begynner å duge den også, men jeg får vel få bort både mage og skjegg temmelig fort tenker jeg.

Litt slakk dag så langt. Vi kjørte opp til Anchor Point for å kikke etter ørn på morgenen. Fant en ungfugl som vi fikk noen bilder av før den tok vingene fatt. Virker som ungfuglene er mye lettere å komme inn på enn de voksne. Sist jeg var her hadde vi masse ørn, men da var det mange som kastet ut fiskeavfall etter å ha vært på kveitefiske. Nokså dødt denne gangen, så det er nok litt off season nå.

Det er ei gammel dame her på 84 år som har matet ørnene hver vinter i mange år. Dette gjør hun fra januar og ut mars. Hun har fått tillatelse til å gjøre dette til og med 2010, men da er det slutt. Hvis hun lever så lenge da. Vi var borte å banket på døren hennes, og vi spurte henne om vi kunne komme å stå i hagen hennes å fotografere til vinteren. Ingen problem sa hun, og vi fikk både mail og telefon så vi kunne avtale på forhånd. Damen er verdenskjent under navnet The Eagle Lady, og er litt av en original. Kai og jeg hadde tenkt oss en liten minivariant av dette opplegget, og sjekket litt rundt for å få tak i noe fiskeavfall. Da fikk vi beskjed om hvis vi foret på ørnene ville vi bli arrestert. Vi foretrakk å heller bo der vi bor nå, selv om det kanskje hadde vært gratis.

Ellers var det moro å se at det hjalp med litt kjefting angående mangel på kommentarer. Det har jo flerdoblet seg i løpet av døgnet, så det var kjempemoro. Fortsett med det. :-) Til og med min mor har fått dette til nå, så det var jammen ikke verst. Fikk forresten mail fra henne hvor hun klaget litt på at jeg ikke sendte en liten hilsen til henne på bloggen, så her kommer den: Veldig  glad i deg mamma, og hilser så mye!!! :-) 

Skriver mer senere i dag.

Ha det fint så lenge!!!

Ankommet The Spit i Homer

Hei igjen, da er vi ankommet det kjente The Spit i Homer. Her er målet vårt å få noen bra bilder av USA's nasjonalfugl, Bald Eagle eller hvithode havørna. Før vi ankom Homer tok vi en liten stopp ved Anchor Point. Der hadde Ole Petter og jeg noen kjempedager med masse ørn for et par år siden. Vi gikk rett på noen ungfugler, og den ene av de hadde fanget en måke de satt og spiste på. Vi kjørte bilen så nærme vi kunne, og fikk noen bra bilder. Etter en stund listet vi oss ut på andre siden av bilen, krøp ned på bakken og ålte oss som rene commandosoldater i sanden. Fikk også der noen bra bilder, men også noen rare blikk fra folk som gikk litt lengre opp på stranda. I tillegg har jeg sand over alt, til og med i munnen. Men men, hva gjør man ikke for å få de gode bildene. :-)

Turen ned fra Anchorage gikk greit. Kai ønsket å kjøre, for da mener han at han har best kontroll hvis det skulle dukke opp motiver i en fei. Rykk meg til Homer sier nå jeg!!! Det er stort sett bremsing og akselerasjoner hvert femte minutt, og plutselig en bråstopp her og der. Men moro er det, og motiver finner vi stadig vekk. Meg bekjent har det ikke vært venstrekjøring her i USA, men i dag var jeg litt i tvil om Kai holdt på å innføre det. Ikke bare det at han ville kjøre, men han skulle også fotografere mens han kjørte!!! Dette skjønte han heldigvis ganske fort at ikke kom til å gå bra. OK at bjørnene kan være litt lumske til tider, men dette er nok det farligste vi har gjort så langt på turen. :-)

Når vi kom ned på Spit'en så vi ei ørn som satt så fint til med fjellene i bakgrunnen badet i sol. Det var et godt stykke utover ei grunne, men vi valgte å prøve oss. Tok utstyret under armene og løp det vi var gode for. Da vi nærmet oss ørna gikk vi noe roligere frem. og heldigvis satt den der til vi fikk tatt noen kjempebilder av den.

Her er det nå søndag kveld og vi skal snart legge oss. Vi skal ut klokken fem i morgen tidlig, så her er det bare å få seg litt søvn. Vet ikke om det er mange som leser bloggen eller hva, men det hadde vært hyggelig med en kommentar inn i mellom for å høre om dere synes det er litt moro å følge med eller ikke!!???

Ny rapport kommer i morgen, for her har vi tilgang til nett.

Ha det fint, mvh Bent

Tilbake fra Brooks....

Hei igjen dere, da er vi tilbake fra noen fantastiske dager i Brooks. Vi har vært rimelig heldige med været, men når vi skulle hjem i dag så blåste det storm. Det ble en veldig turbulent flytur for å si det mildt, men vi hadde en pensjonert jagerflyger til pilot, så vi stolte på ham. Da vi landet etter en god del humping, spurte Kai hvor mye vind det kunne være før han ikke kunne fly. Da svarte piloten at dette var helt på grensa av hva han gjorde. Godt å få vite det etter at vi hadde landet. :-)

Vi hentet Ole Jørgen Liodden på flyplassen dagen før vi skulle flys ut. Han kom i rullestol, og gikk videre derfra på krykker. Han hadde falt og ødelagt foten sin før han reiste. Da vi landet i Brooks så vi straks en grizzleybjørn som sto ute i elva og fisket laks. Da så jeg bare Kai og Ole Jørgen trive kamera og springe det de kunne for å komme litt nærmere bjørnen. Krykkene til Ole Jørgen fløy vegg i mellom, og jeg skal si han ble fort bra i foten igjen. Etter dette haltet han like godt igjen, så det var kun en  midlertidig helbredelse som fant sted.

Det er to ting jeg lærte på denne turen. Det ene er at det ER mygg og knott i Alaska i september også!!!! Vi kom uten myggmiddel eller nett, og det var en litt kjip opplevelse kan man si. Etter noen timer fikk vi nå tak i begge deler, så det ordnet seg litt etter hvert. Det andre jeg lærte er at den beste tiden å reise til Brooks på er i juli. Dere har sikkert sett bjørnene i fossen når de fanger laks?? Det hadde vi også, og vi gledet oss til å se det i virkeligheten. Det er bare det at dette foregår i juli, og ikke i september. I september gyter laksen, så da går bjørnene rundt i utløpet av elven og fanger halvdød laks som er ferdig med å gyte.

Jeg og Kai valgte allikevel å ta turen opp til fossen for å sjekke ut. Vi sto der i en god del timer, men ingen bjørn var å se. Da ville Kai ta turen ned mot teltet for å se om det var mere bjørn der nede. Jeg bestemte meg for å stå til mørket kom, og 15 minutter etter at Kai gikk kom bjørnen. Jeg fikk bilde av bjørnen når den fanget sølvlaks, forøvrig turens eneste bilde av dette, samt mange fine situasjoner mens bjørnen fisket i fossen. Da var det litt moro å komme tilbake til leiren etterpå kan man si. :-)

Brooks var en fin opplevelse, og vi mer eller mindre vasset i bjørn. Når vi gikk gjennom skogen på kvelden for å komme til teltet, fulgte vi en sti som gikk langs stranda. Da kunne vi se bjørnene gikk 4-5 meter fra oss i halvmørket hver eneste kveld. Litt spennende, og ikke alle var like komfortable med dette. Ellers bar Brooks litt preg av en del overhysteriske parkvoktere som var kjempestresset over nærkontakt med bjørnene. Vet ikke om jeg drar tilbake her noen gang, men moro å ha opplevd det.

Må jo bare innrømme at det skal bli godt med en natt i ei ordentlig seng igjen. De andre to hadde jo med seg luftmadrass, mens jeg lå på en liten isoporflik som var like hard som betong.Juks spør du meg!!! :-) Ellers kan man si at det var ikke direkte blomsterduft inne i det teltet etter noen dager, så jeg regner med at det var dette som fikk meg til å sovne til slutt. :-) Jeg og Kai ble vel enige om at neste gang vi drar på tur med telt, så tar vi hver vårt telt med.

Nå er vi som nevnt tilbake i Anchorage, og vi har ca. 5000 bjørnebilder hver som skal sorteres og mange slettes. I morgen setter vi kursen ned mot Homer, selv om det bare er drittvær i vente de neste dagene. Det første vi gjorde når vi kom frem var å få dusjet oss skikkelig. Forøvrig første vask siden vi dro ut. Deilig med ren kropp i rent tøy igjen!!!! :-) Undertøyet ble kastet i ren medlidenhet for eventuelle tollere/sikkerhetsvakter som vil rote i baggasjen når vi skal hjem igjen. Ole Jørgen er reist videre på egenhånd i noen dager, så nå er det bare Kai og meg igjen. Ingen krangling så langt på turen, så her er alle fornøyd.

Nå er det søndag morgen hjemme i Norge, mens her er det lørdag kveld. Ønsker dere en riktig god søndag, og for de av dere som har feiret lørdagen vel mye; God bedring!! :-)

Kommer tilbake i morgen igjen hvis jeg finner nett.

Mvh Bent

Nå drar vi innover til bjørnene...

Dette blir det siste dere hører fra meg på en stund. Nå skal vi av å levere overflødig baggasje til den norske familien som jeg har fått bekjentskap med her oppe. De skal passe på tingene mens vi er borte, og da må jeg også levere fra meg min kjære Mac. :-)

I dag var vi en tur ute på morgenen for å kikke etter storoksen, men den uteble som vanlig. Vi fant ei ku med en kalv samt noen småkarer. De store guttene er nok en eller annen plass der ute å formerer seg, så da vil de vel være i fred, forståelig nok. 

Etter at vi har levert fra oss baggasjen skal vi av å handle litt ting og tang. Vi må ha kornblandinger(skal bli moro å se hvordan bendelormen reagerer på kornblanding), knallskudd og pepperspray til bjørnene, samt litt småting.

Ha det bra alle sammen, og går alt bra så hører dere fra meg igjen på lørdag eller søndag.

Masse hilsen fra Bent.

Planene forandret

Svartbjørn som spiser rogn

Pink Salmon på vei opp elven for å gyte

Da er vi ankommet Anchorage igjen. Vi startet dagen med elendig vær, men vi var heldige å fikk plass på ferga. Ferga gikk til en plass som heter Whittier, og derfra hadde vi tenkt oss til Homer og Anchor Point for å fotografere Bald Eagle. På grunn av det dårlige været, og det at vi må opp til Anchorage i morgen uansett, så valgte vi å hoppe over Homer i denne runden. Da kjører vi heller ned dit etter vi kommer ut med fly igjen fra Brooks Fals som står for tur nå. Alle har sikkert sett på tv når bjørnene står i fossen og fanger laks, og det er der vi blir flydd inn på tirsdag morgen. Her er det nå søndag kveld, og i morgen kveld kommer Ole Jørgen Liodden over for å være med oss ut til Brooks.

Turen opp hit har gått bra, men for noen som var ute å padlet kajakk gikk det noe værre. De lå å fløt ute i sjøen i et forferdelig uvær, og noen av dem hadde gått rundt. Det ble satt i gang en redningsaksjon fra ferga, og de lårte en livbåt ned for å få folkene i sikkerhet. På grunn av dette ble vi en time eller så forsinket. Når vi skulle videre fra Whittier må vi gjennom en tunnel, og det er jo for så vidt greit. Problemet her er bare at det er en tunnel med ett kjørefelt, og om ikke det er nok, så kjører jernbanen også gjennom her. Derfor er det bare å vente på tur, og da tunnelen er lang kan det ta litt tid. Omsider kom vi nå igjennom, og er som nevnt trygt ankommet Anchorage.

Har en avtale med en norsk famlie som bor her over om å lagre noe baggasje når vi skal flys ut i villmarka. Dette på grunn av vektbegrensning på flyet. Da vi bærer på litt tonnasje fra naturen av, er det om å gjøre å få lagt igjen mest mulig her i Anchorage. Tror vi har lagt på oss litt, for nå passer snart ikke skoene lengre!!! De svarer ikke på telefonen, men håper jeg får tak i de i løpet av morgendagen.

I morgen tidlig skal vi ut for å se om vi kan finne elg igjen. Ja da, vet det har blitt mye elg, men vi mangler den store oksen med horn så store at vi kan ligge i hengekøye mellom dem. 

Kommer tilbake med mer info om dette i morgen. Ha det bra så lenge. Hilsen fra Alaska.

Leaving Valdez.....

Da er det tid for avreise fra Valdez, og som nevnt går kursen mot Homer. Sto over morgenøkta i dag også, da det er grått og litt regn. Sparer meg til bjørneland nå. Kai er som vanlig ute, men regner med han kommer snart. Lukta av råtten fisk sitter ennå i kroppen etter noen timer med lakseelva i går, så det skal bli godt å komme på ny plass nå. Værmeldingene er ikke særlig bra, men som vanlig så stoler vi lite på disse. :-) Er i tvil om vi får nett der vi skal nå, men dere får bare følge med hvis dere synes det er moro å være med oss på tur. Kanskje kommer det noen fine ørnebilder etter hvert. Hope so.

Mvh Bent

Siste kveld i Valdez

Da var siste kveldsøkta i Valdez unnagjort. Det ble en fin kveld med sol og fin høsttemperatur. Vi var først rundt litt på stedet og tok noen bilder av omgivelsene, deretter dro vi av gårde til den elva vi var ved i går. Der var laksen fremdeles i full gang med vandring mot gyteplassene sine. Et utrolig syn når hundretusenvis av laks skal opp i ei trang lita elv. Det er død laks over alt, og de som lever kryper omtrent opp på hverandre. Vi brukte noen timer der, og telleverket passerte 1000 bilder før vi gav oss. Ikke lett å få skarpe bilder av laks som er på vandring, men veldig artig å prøve. Av 1000 bilder sitter jeg igjen med kanskje 3-4 stykker som kan brukes til noe. Etter at laksen var ferdig fotografert kjørte vi mot byen igjen. På vei dit ser vi plutselig en diger svartbjørn som går og mesker seg i all laksen. Da er det bare å kaste seg i fotograferingen igjen. Her var vi litt heldig med lyset da det ble gyllent og fint kveldslys på bamsen. Mens jeg satt der å fotograferte kom bjørnen i retning av meg, og stoppet ikke før den var på 5 meters hold. Dere kan se av det ene bildet jeg har lagt ut at bjørnen står og snuser mot meg, så jeg var redd den fikk lyst til å gå over fra fisk til biff i stede en liten stund. Men som dere skjønner, den fortsatte med fisk. Når kveldslyset forsvant kjørte vi inn til byen igjen, og der skulle jo selvfølgelig Kai tilfredsstille bendelormen sin. Det ble en middag med hellefisk, så det smakte godt etter noen timer på tur. Nå har Kai lagt seg, og det var nok lurt av han. Klokken nærmer seg halv ett på natta, og vi skal opp igjen klokken 5. Da er det morgenfoto her i Valdez, og deretter blir det ferge mot Homer. Vi har ikke fått bilett ennå, men er nummer to på venteliste. Vi håper det går greit, for da kommer vi kjapt til ny plass igjen. Der har jeg vært før, og det er hvithodeørna som da er målet vårt. Ha det bra så lenge der hjemme.

Mvh Bent

Trøtt og hodeverk....

Hei igjen, sitter fremdeles i Valdez i et nydelig høstvær. I dag tok jeg min første hviledag, eller det vil si en halv hviledag, for jeg skal ut i ettermiddag igjen. Det har blitt 3-4 timers søvn i døgnet i en uke nå, så det begynner å kjennes på kroppen. Har hatt hodeverk i et par dager nå, og den har bare tiltatt, så derfor måtte jeg sove litt. Kai står på for fullt, og jeg er imponert over måten han gjennomfører på. Moro å være på tur med en profesjonell fotograf, og jeg lærer noe hele tiden. Han tenker som regel et step før meg hele tiden, men jeg lærer, så det skal nok bli bra. Kai var ute på morgenen, og han traff på både svartbjørn og grizzley. Det er først gang Kai opplever disse dyrene, så han er nokså nervøs når det skjer. I går når vi traff på svartbjørnen med to unger, er det første gang jeg har sett han har mistet litt fokus på fotograferingen. Han var mer opptatt med hvor vi kunne stikke hvis den kom etter oss. :-) Det var en bil som sto i nærheten, så han tenkte en stund at vi kunne krype under denne. Etter litt omtanke så fant han ut at vi var for tjukke begge to til å komme under. Gleder meg til vi kommer ut i virkelig bjørneland, der kommer han til å få de på maten omtrent. Da kan det være jeg er litt i forkant når det gjelder å ha fokus på foto. :-)

Kommer med en ny rapport etter kveldsøkta, så håper jeg dere synes det er litt moro å følge med. Skulle dere ønske info om noe jeg ikke får med meg, så legg inn en kommentar om dette da.

En søvnig hilsen fra Valdez.

Ankommet Valdez

Da er vi endelig kommet oss ned til Valdez. Vi har hatt en fantastisk tur i et deilig vær gjennom en utrolig villmark. Dette er bare helt fantastisk flott!!!! Vi sto opp klokken 4 og var på hjul 0430. Så har det gått i ett frem til klokken 2100. Det har blitt et par tusen bilder, så nå begynner jobben med å ta backup, sortere, slette osv. Da blir nok klokken fort midnatt, og da er det endelig senga for 4-5 timer med søvn. Første delen av turen i dag gikk med til landskapsfoto. Landskapet lå badet i dis og tåke, og da endelig sola tittet over fjellene fikk vi det som Kai kaller for Jesuslys. Man blir bare målløs av å oppleve slike morgener. Videre over fjellet fikk vi så vidt tatt noen bilder av USA's nasjonalfugl, hvithodeørna. Den kom seilende rett over hodet vårt, tok en titt på hva slags folk som hadde forvillet seg opp i fjellene, og fløy sin vei igjen. Etter et par timer får vi plutselig øye på en svartbjørn med to små nydelige unger. Ungene klatrer opp i et tre for å hjemme seg, mens moren fortsetter å spise på bakken. Etter en stund kommer ungene ned igjen, og de fortsetter å spise sammen med moren. Vi satt på 5-6 meters hold og bare kikket på disse utrolig fine dyrene. Tok en del bilder, men lyset var ikke av det store. Forøvrig første gang jeg har sett og fotografert svartbjørn her over. Etter å ha kjørt over enda en gedigen fjellkjede og litt lanskapsfoto, kommer vi oss ned til Valdez. Her har vi fått booket oss inn for to dager på et lite krypinn. Det tok nøyaktig 15 minutter, så var vi ute igjen for å fotografere. Vi fant ei lita elv hvor det var tusenvis av laks som prøvde å komme seg opp til sine gyteplasser. Det var så mye laks i elva at det var rett og slett ikke plass til alle. De lå opp på hverandre, og over alt hvor man kikket lå det tusenvis av døde og råtne laks. Det luktet noe helt forferdelig, men vi brukte nå et par timer på alle fire og fotograferte laks av alle ting. :-) Vi så også her et par svartbjørn som var ute å mesket seg litt i laksebingen. Nå er jeg så sliten at jeg ser dobbelt, så jeg tror jeg venter til i morgen med å skrive noe mer. Hjemme er det nå lørdag morgen, så da håper jeg dere får en fin helg og koser dere masse. Hilsen fra Bent.

Denali på en dag.....

Da har vi vært inne i Denali nasjonalpark. Akkurat som sist jeg var her, så var dette en skikkelig nedtur igjen!! Her er det altfor mye folk, og det er altfor mye restriksjoner på alt mulig. Ikke lov å gå her, ikke der osv. Vi så 12 grizzleybjørner, men alle på så langt hold at bilder var uaktuelt. Vi får ikke lov å nærme oss dyrene, så da blir det å sitte å se på de i kikkert. Tatt noen få bilder, men ikke mye å rope hurra for. Det har blitt mye bilder av elg her oppe, så nå ønsker vi oss videre. I morgen tidlig klokken 4 setter vi kursen over fjellet der vi kom fra. Vi håper å få til noe der oppe, da vi så mye bra på veien over når vi kom. Vi satser på å nå Valdez i løpet av kvelden, og der nede vil vi se om vi kan finne sjøoter. For meg blir uansett høydepunktet når vi på tirsdag morgen blir flydd flere timer inn i ødemarka for å fotografere grizzley. Der blir vi uten alle folk og restriksjoner, så da skal det bli bilder av det håper jeg. Har forespeilet Kai bjørn i alle varianter, så jeg håper det slår til nå. :-) Akkurat nå holder vi på å få i oss noe mat, så skal vi etterpå opp i det vannet hvor vi hadde elgen så nærme i går. Kai har bendelorm, så den krever matinntak minst hver andre time. Trodde fettprosenten skulle ha nærmet seg skostørrelsen i det minste på denne turen, men det ser foreløpig dårlig ut. Den jobben ser det ut til at jeg må ordne hjemme. Nå blir det bare viktig å holde meg litt lettere enn Kai, slik at jeg kan løpe fortere enn han hvis bjørnen får lyst på ei svinesteik. Ikke sikkert jeg får nett de neste par dagene, men håper dere ser innom for å følge med. Er på bloggen igjen så fort jeg finner nett. Ha det bra så lenge der hjemme. Masse hilsen fra Bent.

En fantastisk avslutning på denne dagen!!!!!

Da er vi tilbake etter kveldsøkta. Vi var innover i parken så langt vi kunne komme uten å ha inngangspass, og kikket etter elgen. I går så vi 10-12 stykker på kvelden, men i dag var det helt dødt. Vi var litt sure og nedfor etter en lang dag uten noe som helst å slå i bordet med. På vei hjem kommer vi bare over den drømmesituasjonen. En stor elgku og kalv står midt ute i et vann og beiter. Vi jobber oss nærmere og nærmere, og til slutt er vi bare seks meter fra elgen. Har sikret meg en hurtig retur hvis elgkua skulle bli sur, men heldigvis skjer ikke dette. Vi får jobbe med dyrene i en drøy time, og det blir ca. 1000 bilder før vi gir oss. I går fikk Kai ei sint elgku etter seg, så vi var litt i tvil om vi strakk det litt for langt denne gangen. Men, det gikk greit, og noen skikkelig blinkskudd er i boks!!! Nå er det bare fryd og gammen i leira!!!! Skal legge ut et par bilder av situasjonen senere, men sparer nok de beste til vi kommer hjem. :-) Ha det bra så lenge der hjemme.

En rolig dag med fint vær

Da kom det endelig en dag med fint vær. Vi har hatt lettskyet sol i hele dag, så det var deilig!!! Vi var som vanlig på beina klokken 5 og ut for å ta bilder. Utbyttet ble litt labert, men vi så litt elg og fugl. Noen landskapsbilder ble det også, men vi er ikke helt fornøyd med utnyttelsen av en slik fin dag. Vi har klart å skaffe oss pass inn i parken allerede fra i morgen, så nå har vi tre dager til rådighet der inne. Da håper vi treffe på ett eller annet spennende!!! Vi har bestemt oss for at hvis det ikke svarer til forventningene å være inne i parken, og været holder seg bra, så drar vi kanskje tilbake til den veien som gikk over fjellet hvor vi kom fra. Nå har jeg funnet et nett på en pizzarestaurant hvor jeg får lastet inn bildene også, så nå kan dere se litt på forrige innlegg, der ligger det tre bilder fra den dagen. Som nevnt, nå er det pizza, og vi er klare for en ettermiddagsøkt med forhåpentligvis mye spennende å se. Som dere ser på bildene, så er høstfargene i full anmarsj. Kommer tilbake etter denne med mer stoff senere i dag.

En lang våt og grå dag

Da var vi endelig fremme i Denali. Nasjonalparken hvor Nord-Amerikas høyeste fjell, Mt. Mc Kinley, befinner seg. Har vært her en gang før sammen med Ole Petter, men nå skal vi bruke litt mer tid enn sist gang. Vi har kjørt en del bil i dag også for å komme opp hit. Fant en grusvei som gikk 20 mil over fjellet i en fantastisk villmark. Mye elg, falkugle og svaner på veien. Fikk noen bilder, men ikke noen skikkelige blinkskudd ennå. Det regner stort sett hele tiden, så landskapsbilder blir det litt smått med. Ellers er det bare å innrømme at alderen har gjort det slik at komfort er blitt viktigere enn tidligere. Av den grunn er det bare å erkjenne at vi har booket oss inn på et lite rom, og teltet ligger tørt og trygt i bilen. Det får vi tidsnok bruk for da vi om noen dager skal flys langt inn i villmarka i verdens mest bjørnetette område. Der har vi ikke noe valg om hvor vi skal bo. Nå får vi iallefall tørket oss opp, ladet batterier og sovet litt godt. Det er lange dager, og vi står opp klokken 5 for å være klar før sola gir sitt første lyskast. Deretter holder vi på helt til solen går ned med unntak av to timers hvile og mat midt på dagen. Håper dette livet kan ordne med at fettprosenten går ned noen hakk, noe som ikke hadde skadet nevneverdig. Vi har nå ordnet oss med pass til parken på fredag og lørdag, da vi satser på at været skal være brukbart innen den tid. Frem til dette skal vi utforske områdene rundt her for å se om det kan være noe spennende. Vi har hatt oss en liten tur i dag, og vi så ikke mindre enn 12 elg på noen få timer. Vi har funnet ut at vi må være litt forsiktige med å nærme oss disse enorme dyrene på denne tiden, da de nå er i brunst. Dette fikk Kai erfare i dag da han fikk ei sint elgku etter seg. Han hadde aldri vært så redd i sitt liv sa han. OK, dette var alt for i dag. Kommer med mer etter morgendagen. Hilsen Fra Bent i Alaska

PS! Det er noe med nettet som gjør at jeg ikke får lagt ut bilder, men prøver siden når jeg er på nett igjen.

Første dag av turen i Alaska

Etter mye om og men kom vi endelig av gårde. Problemene startet allerede på Kjevik med kanselerte fly, ombooking, fly vi ikke kom med pga overbooking og en ekstra overnatting i Chicago. Da vi endelig kom oss til Anchorage var selvfølgelig kofferten min borte vekk. Det gikk ett døgn før den endelig kom på plass. Lærte av dette at neste gang skal jeg ha laderen til kamerabatteriene i veska som jeg bærer med meg. Hadde vært bortimot umulig å få tak i denne her over i en fei. Men som sagt, nå er vi på vei, litt trøtte, men med stor tro på noen blinkskudd. Vi satte kursen sydover mot Valdez hvor vi hadde tenkt å fotografere sjøoter. Underveis ble det en del landskapsbilder, men etter hvert ble været så dårlig at vi satte kursen nordover mot Denali i stede. Under veis har vi fotografert litt på en haukugle som Kai fikk øye på, og deretter fikk vi noen fine bilder av en elg som beitet ute i vannet. Nå har vi lagt oss til på en øde plass langt opp i fjellet på en vei som heter Denali Highway. Har leid oss et lite skur som var på grensen av hva vi kunne tolerere, men fristelsen for en seng fremfor et hardt underlag i teltet fristet litt for mye. Vi er ennå litt slitne etter alle strabasene på vei over, men fra i morgen av blir det telt på oss i noen dager iallefall. Værmeldingene er dårlige som fy, men de tror vi lite på, positive som vi er. :-)