Turen over.

Da er det bare å innse det, turen er over og vi ligger bare her å sløver bort til flyet skal ta oss hjem. Opp i hodet er vi ferdig med Alaska for en stund, og i dag har vi ikke rørt fotoapparatet. Litt godt å bare koble helt ut nå. Eneste gangen vi har bevegd litt på oss er når vi skal ha oss litt mat. Da må vi gå over gata, og det er alt av fysisk aktivitet vi får. Det vil si, Kai har hatt seg en lengre tur for å tilføre samlingen sin av souvenir med flere saker. Tror han har to bæreposer nå med diverse elg, bjørn, ørn osv i alt fra glass, tre og metall. I tillegg er det jo alle disse fine sakene man kan feste på kjøleskapet da!! :-) Ja Ja, han koser seg nå veldig da når han kommer inn i en slik butikk. Da er det bare å sette seg ned å vente til han er ferdig. Nesten som å gå med damer på shopping; blir aldri ferdig. :-)

Skal til å fordele baggasjen nå slik at jeg slipper å betale ekstra for overvekt. Vi kan ha to kolli hver a' 23 kg, så det er jo en del da. Det de heldigvis ikke sjekker er vekta på fotosekken. Den tar vi med inn i flyet, og da kan den bare veie 8 kg. I realiteten veier den over 20 kg, så da er det om å se ut som man går så lett på tå når vi går inn på flyet. Og for all del ikke la flyvertinnene få tak i sekken!!! Noen ganger skal de være så behjelpelige med å få sekken på plass, og det ender fort opp med at de løfter på seg en brokk. :-)

Gleder meg til å komme hjem nå og treffe kjente igjen. Blir også godt å komme seg på jobb og i gamle rutiner igjen. Det gamle A4-livet er godt inn i mellom det også.

Da sees vi snart, og ha det bra så lenge. Veldig hyggelig å hatt dere med på tur, og dere er velkommen med neste gang igjen. Reiser til Canada i februar for å fotografere snøugler, så da regner jeg med at det kommer nye innlegg. Den som lever får se.

Mange hilsen fra Bent.

Turen går mot slutten....

Hei igjen, her er jeg!!! Da er vi kommet helskinnet ut fra Lake Clark, og sitter nå i Anchorage igjen. Klarte ikke å komme gjennom med flere enn det ene innlegget når jeg var der inne på grunn av uvær. Vi skal nå være her i to dager før vi setter oss på flyet hjem igjen. Vi har lagt inn disse to dagene i tilfelle vi skulle bli liggende værfaste der inne. Hadde vi ikke kommet ut i tide måtte vi i så fall ha kjøpt nye flybilletter hjem, og det tok vi ikke sjansen på.

Vi har hatt et helt forferdelig vær når vi har vært inn i Lake Clark!! Bortsett fra den dagen vi fløy inn, for da var det nydelig solskinn og lettskyet, så har det plaskregnet i ett sett!!!! Har aldri sett på makan til regnvær. Det verste med slikt vær er at alt blir vått og ingenting tørker. Man føler at man legger seg i vått sengetøy, står opp om morgenen og tar på seg alt det våte igjen, og stort sett er våt hele tiden. Dette været har igjen ført til at elvene er blitt så store og fulle av leire, så da klarer ikke bjørnene å se fisk, og selvfølgelig ikke fange noe heller. Dette førte til at bjørnene trakk innover i skogen, og vi så kun en bjørn av og til som var nede en kort stund for å sjekke forholdene. Av den grunn har dette vært en stor nedtur rent fotomessig, men vi har fått en del kontakter med andre fotografer som kan være greie å ha, og vi kommer nok til å prøve denne plassen en annen gang.

Av de få bjørnene vi hadde kontakt med, så var to av disse langt innenfor nærgrensa for objektivene våre. Det nærmeste vi hadde de på var 3-4 meter, så det var en spennende opplevelse. Bjørnen tuslet stille forbi mens den kikket oss rett i øynene på sin ferd videre mot ett eller annet å spise. Den virket heldigvis for oss helt uinteressert i ei skikkelig steik.

Vi hadde samme piloten ut igjen fra området, og hun lot meg sitte og kjøre flyet hele veien ut. Ikke så vanskelig, men moro var det nå. :-) Kai var litt nervøs for at jeg skulle foreta landingen også, men da hadde jeg vel antakelig ikke kunnet skrive denne bloggen i dag. :-) Hadde jeg bodd i Alaska, så tror jeg garantert jeg hadde kjøpt meg fly og lært meg å bruke det. Her er det bare utrolig med muligheter for naturopplevelser, og man kan fly inn hvor man vil og lande på alle de vann hvor det er mulig. I løpet av en time er man inn i verdens mest øde villmarker, med et utrolig dyre og fugleliv, og en natur som kan ta pusten fra de fleste. De fleste byene i Alaska når man faktisk bare med fly, så her er det nokså vanlig å ha et vannfly liggende i nærheten. Koster ikke mer enn en middels dyr bil hjemme å kjøpe et, så det er overkommelig for de fleste som er i jobb.

I løpet av denne måneden har jeg frøset, vært søkk våt, svettet og sittet og ventet i dagesvis på fugler og dyr. Opp omtrent hver morgen klokken 5 og i seng når solen går ned. For de fleste vil nok dette høres ut som en forferdelig straff, og ikke noe særlig å se frem til. For meg har det bare vært en fantastisk reise med utrolig mange fine naturopplevelser. Masse dyre- og fugleliv på nært hold, og forhåpentligvis også en del gode bilder med i sekken hjem igjen. Har nok over 20.000 bilder som skal sorteres, finsiktes og en god del slettes før det kan bli noe å vise frem.

På tross av litt synging og tralling i løpet av nettene, og en overdreven bruk av loff, så har Kai vært en kjempekar å være på tur med. Vi har ikke vært i nærheten av krangel en eneste gang, så vidt meg bekjent, og det blir nok ikke siste gang vi reiser på tur i sammen. 

Skal komme med en liten sak i morgen også, men så blir det nok en liten stund til det ommer noe nytt. For de av dere som synes dette har vært litt moro å følge med på, er det bare å abbonere på bloggen, for da vil dere få mail hver gang det skjer noe nytt. Det kan være nye turer eller andre ting som jeg velger å legge ut. Takker så mye for mange hyggelige kommentarer, det har vært veldig koselig å lese, og har gjort at ikke avstanden har vært så stor til tider.

Ha en fin dag der hjemme, her er det kveld men fremdeles mandag.

Mange hilsener fra Bent

Lake Clark

Hei dere, så vidt jeg kommer igjennom, men prøver å få til en kort tilbakemelding. Vi er vel fremme i Lake Clark, og vi bor nå på en lodge langt inne i ødemarka. En fantastisk plass, men bjørnene er litt fraværende for tiden. Det har vært utrolig mye regn her, så elva er steget så mye at bjørnene ikke klarer å fange fisk. Vi så en bjørn to ganger, og vi fikk noen brukbare bilder. Vi var sammen med et ektepar fra Amerika, og de var det vi på amerikansk kaller noen skikelig "pain in the ass". Kjerringa var så feit at hun klarte nesten ikke gå, og mannen hylte og skreik som om han var tørnet totalt. Vi har signalisert at vi ikke orker å være sammen med disse, så i morgen er vi kvitt de!!! Ellers er alt bra med god mat og hyggelige folk.

Vi ble flydd inn her i et utrolig lite fly av ei jente på 27 år!!! Ei skikkelig tøff jente, fløy gjennom tåke og regn, og landet oss trygt på stranda. Ikke noe vannfly, men et vanlig fly som hun tok ned på en liten strand. Imponerende!! Dette gjorde hun for moro, og den vanlige jobben hennes var å fly jetfly rundt i USA.

Klokken er nå litt over 21 her nå, og Kai har lagt seg. Følger snart etter jeg også, for i dag er jeg litt trøtt. Prøver med en litt mer utfyllende rapport i morgen, men ikke glem nå å få inn en liten kommentar da!! :-)

Mvh Bent

Atter en gang i Anchorage...

Da er vi igjen ankommet Anchorage. Vi har hatt en grei tur opp fra Homer, uten de store overraskelser, forøvrig akkurat som forventet. Vi hadde en liten stopp langs veien da vi så en elgku og kalv som gikk på en myr, tok noen bilder av dette og kjørte videre. Det har vært hesterock (les countrymusikk) på radioen hele veien, så Kai er helt i hundre. Han har nå gått så langt at han vil kjøpe seg en cowboyhatt. Dette er uten tvil plassen for Kai.

Er litt sliten i dag da det ble litt lite søvn i natt. Etter  at Kai kverket innpå en hel loff med ditto smør, har han putret og smelt som en gammel Marna båtmotor i hele natt. Mongstad-anlegget blir bare peanutter i forhold. Og her snakker vi ikke om noen form for rensing av utslippene. Når han så topper dette med å begynne å synge i søvne, ja da skal du ha takk!! For å si det slik, han hadde definitivt røket ut i innledenede runde av Idol. Så heretter har Kai fått forbud mot loff etter klokken 1700!!!

Nå er det bare å pakke sammen sakene til den store utflukten i morgen. Når vi har funnet ut hva vi skal ha med oss, er det opp til den hyggelige familien jeg er blitt litt kjent med for lagring av resten. Vi var forresten så heldige å fikk en pose med grillet laks av de forrige gang vi var der. Vi har kun lov å ha med oss 50 pund på flyet i morgen, og dette er jo ikke mer enn rundt 25 kg!!! Det er omtrent det fotoutstyret veier, så her blir det ikke mye plass til annet.

Nå gleder vi oss bare noe helt sykt, selv om værmeldingene er veldig dårlige. De melder sol fra den dagen vi skal hjem igjen, så vi håper de bommer litt, og at godværet kommer noe tidligere. Det at været er bra den dagen vi skal hjem er jo bra nok, for det hadde vært litt krise hvis vi skulle bli liggende værfast der ute. Vi har lagt inn to dager som vi skal være i Anchorage i tilfelle slikt skulle skje, men blir det mer enn dette mister vi flyet hjem. Vi har hatt flaks så langt, og vi regner med den holder videre.

Hvis ikke dere hører noe på en stund, så er det fordi jeg ikke kommer igjennom på satelitt. Vi skal etter planen være tilbake her på mandag (tirsdag hos dere), så da kommer det full rapport.

Ha det fint så lenge, så håper jeg det er mange komentarer når jeg er tilbake. Setter stor pris på dette.

Mvh Bent

Endelig klaff!!!!!!

Hei dere, nå sitter jeg her å skriver igjen. Klokken er halv fem om morgenen, og Kai sover som en stein. Bare regn ute, så jeg lar han bare sove. Ikke noe fotolys i dag ser det ut til. Men man skal aldri si aldri. I går hadde vi en kjempeopplevelse her i Homer. Hadde hatt en dag uten de store fotoopplevelsene, og satt her og sturet utpå kveldingen. Plutselig sprakk skyene opp, og vi fikk bare det mest fantastiske lyset en fotograf kan drømme om!! Vi treiv kamera og det vi trengte, og av gårde vi satt. Saumfarte hele Homer Spit, og der så vi plutselig USA's nasjonalfugl sitte på en påle et lite stykke ut i sjøen. Et utrolig lys, og bare en drøm hvis vi kunne ha kommet inn på den. Vi har løpt etter ørn helt siden vi kom ned her, og hele tiden tar den til vingene lenge før vi er innenfor fotohold. Frustrerende og slitsomt til tider, men har lært meg å aldri gi opp når det er noe jeg ønsker.

Begynte som vanlig med å ta noen avstandsbilder for å sikre oss. Nærmet oss sakte og forsiktig. Ned på magen og krype mot den, mens vi stadig klikket inn noen bilder. Nå flyr den tenkte jeg. Men fuglen satt der å koste seg i kveldslyset som om vi ikke eksisterte. Den hadde uten tvil sett oss, for man klarer ikke å komme usett inn på en ørn. Skulle nesten tro den hadde litt vondt av oss etter at vi hadde løpt etter den i tre dager. Kikket på oss, og følte den tenkte, hva i huleste er det de holder på med!!?? Hvorfor kryper de på bakken når de kan gå?? OK, vi opp på bena etter hvert, og ut i sjøen med oss. Vasset til knærne, men merket ikke vi ble våte før det hele var over. Til slutt var vi så nærme at Kai ikke fikk fokusert lengre. Nærgrensa for hans objektiv var 4,5 meter!!!! En utrolig fin opplevelse å se den mektige fuglen på så nært hold. Skjønner ennå ikke hvorfor den lot oss komme så nær. Aldri opplevd maken med en vill rovfugl noen gang. Så kastet den seg bare av pålen og svevde rolig men sikkert bort fra oss. Den satt seg på en ny påle lengre borte, og da bestemte vi oss for å prøve igjen. Får aldri nok vet du. :-)

Vi hentet stativer, byttet til nye objektiver for å optimalisere utstyret til hva vi trodde vi skulle få oppleve igjen, og satt av gårde. Men nei, denne gangen var den tilbake i sitt gamle jeg. Den tenkte vel som så at nok får være nok, for nå tok den til vingene ganske raskt, og vi kunne bare nyte synet av fuglen når den seilte inn i solnedgangen. Slik er det med naturfoto, man vet aldri når man lykkes og når slike situasjoner dukker opp, men før eller siden lykkes man hvis man står på. I et tidligere innlegg skrev jeg at det var lettere å komme innpå de unge enn de gamle. Til dette fikk jeg en kommentar fra en god venn som mente at det var ikke farlig da. Vet ikke helt hva han tenkte på, men denne gangen var det altså motsatt.

Vi hoppet bortover som små unger som hadde fått lørdagsgodt, og humøret var skrudd helt på topp i løpet av kort tid. Kjempemoro, og dette måtte vi feire!! Var innom på en bensinstasjon og kjøpte litt snop, men ikke mye. Vi tenkte vi hadde fortjent dette, og vi hadde hatt et lavt kaloriinntak tidligere på dagen. Men dette var ikke nok for Kai, for etter en liten stund var han på matjakt igjen, og kom tilbake med to store loff!!! Ikke farlig når man er sammen med en slik jeger, da sulter man aldri. Men loffen fikk han ha i fred, og kjenner jeg han rett er han i gang med restene nå.

Om kort tid setter vi kursen mot Anchorage, men regner ikke med at kameraet kommer til å gå seg varm i dag. Kommer uansett tilbake i kveld med en liten oppdatering, men ikke vent de store sensasjoner. :-)

Ha en fortreffelig kveld i moder Norge.

Mvh Bent

Atter en dag i Homer...

Ja da ble det ikke slik jeg skrev i går, at vi skulle dra nordover i dag. Vi bestemte oss når vi la oss i går kveld, at nå sover vi bare til vi våkner av oss selv i morgen, så vi dro oss helt til klokken 7 på morgenen. :-) Da vi våknet var det faktisk ikke i nærheten av det været de hadde meldt. Det var faktisk glimt av sol, og lyset for fotografering var slett ikke verst. Da tok vi en hurtig avgjørelse om å bli her ei natt til slik som den opprinnelige planen var.

Vi har vært oppe på Anchor Point igjen i dag, saumfart strendene der for ørn uten det store utbyttet, for deretter å oppholde oss på Homer Spit resten av tiden. Vi har vært litt turister i dag også, men vi har også tatt en del bilder. Noe av ørn, men også vandret rundt litt blandt havarerte fiskebåter i en gammel nedlagt fiskehavn. I noen av disse vrakene bodde det faktisk mennesker, så det var en litt spesiell opplevelse. Så for meg at disse gikk mot en kald og hard vinter stakkars.

Vi har hele tiden vært på jakt etter den store elgoksen her over, men som de av dere som har fulgt oss hele tiden har forstått, så har disse uteblitt totalt. Vi pratet med noen folk i dag, og de sa at når jakta starter så forsvinner de som dugg for solen. Da er det akkurat som hjemme altså. De rusler rundt i hagene til folk før og etter jakta, men når den kommer så tar de ferie. Smart spør du meg.

Mange har lurt på hvordan det gikk med bendelormen til Kai når vi var på Brooks. For å si det slik, den tålte kornblandingen veldig godt, og er absolutt i live og full vigør. Eller som Kai ville ha sagt det; Still i live. I dag har han klaget så på at han blir så tjukk her over. Skjorta begynte å bli trang over bringa sa han. Her i USA har de en forferdelig uvane når se serverer mat. De fyller opp tallerkenen med så mye mat det er plass til, pluss litt til. Nok mat til en gjennomsnittlig norsk familie på en plate. Da er det ikke alltid så lurt å spise opp alt hver gang. Fortsetter dette begynner vel skoene også snart å bli trange. Overdriver nok litt nå, men det passer nok bra at vi snart setter kursen mot Norge og knekkebrød. For oss begge to altså!!!

I morgen reiser vi til Anchorage for å gjøre oss klare til siste økt med bjørnene. Denne gangen skal vi ut i et område vi ikke kommer til å treffe mye folk i. Vi blir flydd ut med vannfly tidlig torsdag morgen. Her blir vi i fred sammen med bjørnene, og disse skal det være mange av i dette området. Håper de bommer totalt med værmeldingene, for her har jeg tenkt å få de beste bildene på turen. Det er dette jeg har sett mest frem til på hele turen, og da må vi bare bli forskånet med litt gyllent morgen- eller kveldslys!!! Kryss fingrene for oss, så går det nok bra. Mulig jeg her kan få sendt noe på bloggen via satelittdekning, men slett ikke sikkert. Da vil jeg i så fall ha et par dager i Anchorage etter dette, hvor jeg skal få oppdatert dere. 

Ellers er det med stor glede og hygge at det er kommet inn mange kommentarer i det siste. Setter stor pris på dette. Registerer også at noen sliter med å få lagt inn kommentar, men ikke gi opp. :-) Blir liksom ikke så langt borte når jeg kan kommunisere med dere på denne måten. Leser alle kommentarene, men får ikke tid til å svare på alle spørsmål der. Noe av det blir dekket via bloggen, og noe av det får vi ta når jeg kommer hjem. 

Legger ut et par bamsebilder da jeg ikke har så mye herfra ennå. Ha det fint så lenge alle sammen, så sees vi snart.

Regn, regn og atter regn.....

Her spruter regnet ned og dette har vel vært den dagen med minst utbytte så langt på turen. Lyset er elendig, og ørnen har mer eller mindre uteblitt. Vi hadde tenkt å bli her i tre dager, men vi reiser nordover i morgen tidlig. Ikke vet vi hvor, men kanskje dukker det opp ett eller annet på veien. Verre enn dette kan det uansett ikke bli. Torsdag morgen blir vi flydd inn i Lake Clark Nasjonalpark, og vi så nettopp på værmeldingen der også. Regn, regn og atter regn, eller rettere sagt sludd melder de!!!! Blir været som de melder er jeg redd bildene blir så som så, og vi kommer til å fryse mye i noen dager. Men som de optimistene vi er; vi tror lite på slike værmeldinger. :-)

Kai har fått litt problemer med språket etter disse ukene. Han prater noen ganger engelsk til meg og norsk til amerikanerne, og noen ganger blander han litt begge deler. Slik som her om dagen da han kjøpte noe på en butikk. Damen skulle gi tilbake litt penger, men Kai som høflig er svarte: Keep resten. Tror hun skjønte hva han mente, for pengene beholdt hun. :-)

I dag har vi vært litt turister i Homer. Vi fant et gedigent bildegalleri langt ute i ødemarka. Her var det en kunstner som hadde bygget opp et galleri som like godt kunne ligget midt på Manhattan. Utrolig flott, og vi fikk hilse på kunstneren selv. Mye fine malerier, og Kai hadde lyst på et bilde. Da jeg fikk på meg brillene fikk jeg se prisene, og de billigste begynte på rundt 70.000,- kroner. Du kan si det slik, at Kai la det litt på is foreløpig. Men det var nå moro å kikke litt da.

Har desverre ikke så mye mer å fortelle fra denne dagen, men da dette er andre innlegg på en dag, så er det vel ikke så verst allikevel. Får legge ved et lite bjørnebilde fra Brooks i det minste, så håper jeg å komme med bedre ting etter hvert.

Ha det fint alle sammen, og fortsett med å kommentere. :-)

Tror forresten det skal være mye lettere å få lagt inn kommentarer nå, da jeg har forandret litt på innstillingene i bloggen. 

En ny dag i Homer...

Hei igjen dere, da er vi halvveis på en ny dag i Homer. I dag har vi hatt en del regn, og det var grått og trist når vi krøp ut av senga klokken fem på morgenen. Totalt sett har vi vært rimelig heldig med været, så da er det vel ikke så mye å klage over.

Har registrert at det er mange som ikke likte det skjeggete trynet mitt på bloggen, så jeg beklager dette så mye. :-) En "god" venn av meg gikk sågar så langt som å si at han likte bildet av bjørnen, men ikke grisen. :-) Hva skal man med fiender når man har slike venner!!!??? Men men, jeg får jo bare finne noe å ta igjen med en gang. Så for meg en liten jobb i desember som julenisse, og da hadde jo skjegget passet greit inn. Magen begynner å duge den også, men jeg får vel få bort både mage og skjegg temmelig fort tenker jeg.

Litt slakk dag så langt. Vi kjørte opp til Anchor Point for å kikke etter ørn på morgenen. Fant en ungfugl som vi fikk noen bilder av før den tok vingene fatt. Virker som ungfuglene er mye lettere å komme inn på enn de voksne. Sist jeg var her hadde vi masse ørn, men da var det mange som kastet ut fiskeavfall etter å ha vært på kveitefiske. Nokså dødt denne gangen, så det er nok litt off season nå.

Det er ei gammel dame her på 84 år som har matet ørnene hver vinter i mange år. Dette gjør hun fra januar og ut mars. Hun har fått tillatelse til å gjøre dette til og med 2010, men da er det slutt. Hvis hun lever så lenge da. Vi var borte å banket på døren hennes, og vi spurte henne om vi kunne komme å stå i hagen hennes å fotografere til vinteren. Ingen problem sa hun, og vi fikk både mail og telefon så vi kunne avtale på forhånd. Damen er verdenskjent under navnet The Eagle Lady, og er litt av en original. Kai og jeg hadde tenkt oss en liten minivariant av dette opplegget, og sjekket litt rundt for å få tak i noe fiskeavfall. Da fikk vi beskjed om hvis vi foret på ørnene ville vi bli arrestert. Vi foretrakk å heller bo der vi bor nå, selv om det kanskje hadde vært gratis.

Ellers var det moro å se at det hjalp med litt kjefting angående mangel på kommentarer. Det har jo flerdoblet seg i løpet av døgnet, så det var kjempemoro. Fortsett med det. :-) Til og med min mor har fått dette til nå, så det var jammen ikke verst. Fikk forresten mail fra henne hvor hun klaget litt på at jeg ikke sendte en liten hilsen til henne på bloggen, så her kommer den: Veldig  glad i deg mamma, og hilser så mye!!! :-) 

Skriver mer senere i dag.

Ha det fint så lenge!!!

Ankommet The Spit i Homer

Hei igjen, da er vi ankommet det kjente The Spit i Homer. Her er målet vårt å få noen bra bilder av USA's nasjonalfugl, Bald Eagle eller hvithode havørna. Før vi ankom Homer tok vi en liten stopp ved Anchor Point. Der hadde Ole Petter og jeg noen kjempedager med masse ørn for et par år siden. Vi gikk rett på noen ungfugler, og den ene av de hadde fanget en måke de satt og spiste på. Vi kjørte bilen så nærme vi kunne, og fikk noen bra bilder. Etter en stund listet vi oss ut på andre siden av bilen, krøp ned på bakken og ålte oss som rene commandosoldater i sanden. Fikk også der noen bra bilder, men også noen rare blikk fra folk som gikk litt lengre opp på stranda. I tillegg har jeg sand over alt, til og med i munnen. Men men, hva gjør man ikke for å få de gode bildene. :-)

Turen ned fra Anchorage gikk greit. Kai ønsket å kjøre, for da mener han at han har best kontroll hvis det skulle dukke opp motiver i en fei. Rykk meg til Homer sier nå jeg!!! Det er stort sett bremsing og akselerasjoner hvert femte minutt, og plutselig en bråstopp her og der. Men moro er det, og motiver finner vi stadig vekk. Meg bekjent har det ikke vært venstrekjøring her i USA, men i dag var jeg litt i tvil om Kai holdt på å innføre det. Ikke bare det at han ville kjøre, men han skulle også fotografere mens han kjørte!!! Dette skjønte han heldigvis ganske fort at ikke kom til å gå bra. OK at bjørnene kan være litt lumske til tider, men dette er nok det farligste vi har gjort så langt på turen. :-)

Når vi kom ned på Spit'en så vi ei ørn som satt så fint til med fjellene i bakgrunnen badet i sol. Det var et godt stykke utover ei grunne, men vi valgte å prøve oss. Tok utstyret under armene og løp det vi var gode for. Da vi nærmet oss ørna gikk vi noe roligere frem. og heldigvis satt den der til vi fikk tatt noen kjempebilder av den.

Her er det nå søndag kveld og vi skal snart legge oss. Vi skal ut klokken fem i morgen tidlig, så her er det bare å få seg litt søvn. Vet ikke om det er mange som leser bloggen eller hva, men det hadde vært hyggelig med en kommentar inn i mellom for å høre om dere synes det er litt moro å følge med eller ikke!!???

Ny rapport kommer i morgen, for her har vi tilgang til nett.

Ha det fint, mvh Bent

Tilbake fra Brooks....

Hei igjen dere, da er vi tilbake fra noen fantastiske dager i Brooks. Vi har vært rimelig heldige med været, men når vi skulle hjem i dag så blåste det storm. Det ble en veldig turbulent flytur for å si det mildt, men vi hadde en pensjonert jagerflyger til pilot, så vi stolte på ham. Da vi landet etter en god del humping, spurte Kai hvor mye vind det kunne være før han ikke kunne fly. Da svarte piloten at dette var helt på grensa av hva han gjorde. Godt å få vite det etter at vi hadde landet. :-)

Vi hentet Ole Jørgen Liodden på flyplassen dagen før vi skulle flys ut. Han kom i rullestol, og gikk videre derfra på krykker. Han hadde falt og ødelagt foten sin før han reiste. Da vi landet i Brooks så vi straks en grizzleybjørn som sto ute i elva og fisket laks. Da så jeg bare Kai og Ole Jørgen trive kamera og springe det de kunne for å komme litt nærmere bjørnen. Krykkene til Ole Jørgen fløy vegg i mellom, og jeg skal si han ble fort bra i foten igjen. Etter dette haltet han like godt igjen, så det var kun en  midlertidig helbredelse som fant sted.

Det er to ting jeg lærte på denne turen. Det ene er at det ER mygg og knott i Alaska i september også!!!! Vi kom uten myggmiddel eller nett, og det var en litt kjip opplevelse kan man si. Etter noen timer fikk vi nå tak i begge deler, så det ordnet seg litt etter hvert. Det andre jeg lærte er at den beste tiden å reise til Brooks på er i juli. Dere har sikkert sett bjørnene i fossen når de fanger laks?? Det hadde vi også, og vi gledet oss til å se det i virkeligheten. Det er bare det at dette foregår i juli, og ikke i september. I september gyter laksen, så da går bjørnene rundt i utløpet av elven og fanger halvdød laks som er ferdig med å gyte.

Jeg og Kai valgte allikevel å ta turen opp til fossen for å sjekke ut. Vi sto der i en god del timer, men ingen bjørn var å se. Da ville Kai ta turen ned mot teltet for å se om det var mere bjørn der nede. Jeg bestemte meg for å stå til mørket kom, og 15 minutter etter at Kai gikk kom bjørnen. Jeg fikk bilde av bjørnen når den fanget sølvlaks, forøvrig turens eneste bilde av dette, samt mange fine situasjoner mens bjørnen fisket i fossen. Da var det litt moro å komme tilbake til leiren etterpå kan man si. :-)

Brooks var en fin opplevelse, og vi mer eller mindre vasset i bjørn. Når vi gikk gjennom skogen på kvelden for å komme til teltet, fulgte vi en sti som gikk langs stranda. Da kunne vi se bjørnene gikk 4-5 meter fra oss i halvmørket hver eneste kveld. Litt spennende, og ikke alle var like komfortable med dette. Ellers bar Brooks litt preg av en del overhysteriske parkvoktere som var kjempestresset over nærkontakt med bjørnene. Vet ikke om jeg drar tilbake her noen gang, men moro å ha opplevd det.

Må jo bare innrømme at det skal bli godt med en natt i ei ordentlig seng igjen. De andre to hadde jo med seg luftmadrass, mens jeg lå på en liten isoporflik som var like hard som betong.Juks spør du meg!!! :-) Ellers kan man si at det var ikke direkte blomsterduft inne i det teltet etter noen dager, så jeg regner med at det var dette som fikk meg til å sovne til slutt. :-) Jeg og Kai ble vel enige om at neste gang vi drar på tur med telt, så tar vi hver vårt telt med.

Nå er vi som nevnt tilbake i Anchorage, og vi har ca. 5000 bjørnebilder hver som skal sorteres og mange slettes. I morgen setter vi kursen ned mot Homer, selv om det bare er drittvær i vente de neste dagene. Det første vi gjorde når vi kom frem var å få dusjet oss skikkelig. Forøvrig første vask siden vi dro ut. Deilig med ren kropp i rent tøy igjen!!!! :-) Undertøyet ble kastet i ren medlidenhet for eventuelle tollere/sikkerhetsvakter som vil rote i baggasjen når vi skal hjem igjen. Ole Jørgen er reist videre på egenhånd i noen dager, så nå er det bare Kai og meg igjen. Ingen krangling så langt på turen, så her er alle fornøyd.

Nå er det søndag morgen hjemme i Norge, mens her er det lørdag kveld. Ønsker dere en riktig god søndag, og for de av dere som har feiret lørdagen vel mye; God bedring!! :-)

Kommer tilbake i morgen igjen hvis jeg finner nett.

Mvh Bent

Nå drar vi innover til bjørnene...

Dette blir det siste dere hører fra meg på en stund. Nå skal vi av å levere overflødig baggasje til den norske familien som jeg har fått bekjentskap med her oppe. De skal passe på tingene mens vi er borte, og da må jeg også levere fra meg min kjære Mac. :-)

I dag var vi en tur ute på morgenen for å kikke etter storoksen, men den uteble som vanlig. Vi fant ei ku med en kalv samt noen småkarer. De store guttene er nok en eller annen plass der ute å formerer seg, så da vil de vel være i fred, forståelig nok. 

Etter at vi har levert fra oss baggasjen skal vi av å handle litt ting og tang. Vi må ha kornblandinger(skal bli moro å se hvordan bendelormen reagerer på kornblanding), knallskudd og pepperspray til bjørnene, samt litt småting.

Ha det bra alle sammen, og går alt bra så hører dere fra meg igjen på lørdag eller søndag.

Masse hilsen fra Bent.

Planene forandret

Svartbjørn som spiser rogn

Pink Salmon på vei opp elven for å gyte

Da er vi ankommet Anchorage igjen. Vi startet dagen med elendig vær, men vi var heldige å fikk plass på ferga. Ferga gikk til en plass som heter Whittier, og derfra hadde vi tenkt oss til Homer og Anchor Point for å fotografere Bald Eagle. På grunn av det dårlige været, og det at vi må opp til Anchorage i morgen uansett, så valgte vi å hoppe over Homer i denne runden. Da kjører vi heller ned dit etter vi kommer ut med fly igjen fra Brooks Fals som står for tur nå. Alle har sikkert sett på tv når bjørnene står i fossen og fanger laks, og det er der vi blir flydd inn på tirsdag morgen. Her er det nå søndag kveld, og i morgen kveld kommer Ole Jørgen Liodden over for å være med oss ut til Brooks.

Turen opp hit har gått bra, men for noen som var ute å padlet kajakk gikk det noe værre. De lå å fløt ute i sjøen i et forferdelig uvær, og noen av dem hadde gått rundt. Det ble satt i gang en redningsaksjon fra ferga, og de lårte en livbåt ned for å få folkene i sikkerhet. På grunn av dette ble vi en time eller så forsinket. Når vi skulle videre fra Whittier må vi gjennom en tunnel, og det er jo for så vidt greit. Problemet her er bare at det er en tunnel med ett kjørefelt, og om ikke det er nok, så kjører jernbanen også gjennom her. Derfor er det bare å vente på tur, og da tunnelen er lang kan det ta litt tid. Omsider kom vi nå igjennom, og er som nevnt trygt ankommet Anchorage.

Har en avtale med en norsk famlie som bor her over om å lagre noe baggasje når vi skal flys ut i villmarka. Dette på grunn av vektbegrensning på flyet. Da vi bærer på litt tonnasje fra naturen av, er det om å gjøre å få lagt igjen mest mulig her i Anchorage. Tror vi har lagt på oss litt, for nå passer snart ikke skoene lengre!!! De svarer ikke på telefonen, men håper jeg får tak i de i løpet av morgendagen.

I morgen tidlig skal vi ut for å se om vi kan finne elg igjen. Ja da, vet det har blitt mye elg, men vi mangler den store oksen med horn så store at vi kan ligge i hengekøye mellom dem. 

Kommer tilbake med mer info om dette i morgen. Ha det bra så lenge. Hilsen fra Alaska.