Da var jeg endelig hjemme igjen etter en lang reise hjem fra Alaska. Vi delte opp hjemreisen i to, og reiste først til Seattle for deretter å ta siste delen i dag. Klokka er nå 2230, og jeg har vært oppe i 1,5 døgn. Må prøve å komme inn i norsk døgnrytme nå, så derfor må jeg pine meg litt nå før jeg legger meg.
onsdag 16. september 2009
Deilig å være hjemme igjen....
Da var jeg endelig hjemme igjen etter en lang reise hjem fra Alaska. Vi delte opp hjemreisen i to, og reiste først til Seattle for deretter å ta siste delen i dag. Klokka er nå 2230, og jeg har vært oppe i 1,5 døgn. Må prøve å komme inn i norsk døgnrytme nå, så derfor må jeg pine meg litt nå før jeg legger meg.
tirsdag 15. september 2009
Mellomstopp i Seattle...
Hei igjen der, nå er vi på vei hjemover, og har nå stoppet for en natt i Seattle. Vært ute på byen å hatt en bedre middag, så nå er det i seng noen timer før flyet går til Amsterdam. Skal legge ut noen bilder og litt tekst fra kveitefisket og bjørnesafarien som vi hadde de to siste dagene når jeg er hjemme igjen. I mellomtiden får dere har det bra.
mandag 14. september 2009
Siste dagene i elva...
Den nye campen viste seg å være et område med mer bjørn enn vi noen gang hadde vært bort i. Det var til enhver tid minst en bjørn innen synsvidde, og noen ganger hadde vi de så nære campen som 2 meter. Ble lei av å skyte knallskudd etter de, så til slutt gikk jeg over til å løpe etter dem, og det hadde faktisk samme virkningen. Tror de ble nokså overrasket når de så jeg kom løpende, for de snudde tvert og stakk av gårde nedover elven. Er blitt vant til å ha bjørnene tett innpå når jeg er på disse turene, men blir aldri helt komfortabel med å høre de gå rett utenfor teltet på natta. Da ligger jeg alltid klar med peppersprayen, men har heldigvis sluppet å bruke denne ennå. Du ligger der å sover, så våkner du av noe som vasser ut i elva. Lyden kommer nærmere og nærmere, så hører du bjørnen går på land. Etter kort tid så hører du den stå å puste utenfor teltet, men etter kort tid så går den igjen. En litt spooky opplevelse som jeg aldri blir helt fortrolig med. Jeg tror det er en sunn greie at man aldri slapper helt av i forhold til dette, for den dagen man blir for sløv tror jeg fort det kan skje ting. Merker hver gang at de jeg har med er veldig spente og nervøse i begynnelsen, men etter som dagene går blir de roligere og roligere. Dette er bra, men mange blir også sløve og uforsiktige, og det er ikke bra. Dette har skjedd på denne turen også, og et par ganger måtte vi ta oss i at vi renset fisk inne i campen med det sølet dette medfører, og med den luktesansen en bjørn har sier det seg selv at dette fort fører til problemer. All fisk skal renses ute i elva og nedstrøms for der vi camper, dette er regelen, men av og til der det noen som ikke husker slike ting.
Apropo pepperspray, så hadde vi en litt morsom opplevelse en av de dagene vi lå i denne campen. Kjell var så fornøyd med turen så langt, og selv om han hadde sluttet å røyke for over to år siden ville han feire med en sigar. Han hadde sin pepperspray hengende i beltet, men av en eller annen grunn hadde han mistet sikringen til denne. I det han skal sette seg ned kommer sprayen i klem, og det går av en liten sprut. Plutselig ser jeg bare tre mann i fullt firsprang ut i elva, alle med hodet under vann for å få skyllet av sprayen. Det ble mye latter hos de som gikk klar sprayen, men de tre involverte klagde i lengre tid over smerte og ubehag. Dette førte til at alle var påpasselig med sikring av sprayen resten av turen. Har lagt ut et par bilder av de som ble påført gassen,. J
Vi oppholdt oss i denne campen i tre netter, og vi hadde noen utrolige dager. Vi gikk turer nedover elven og fisket hele dagen. Vandret i stiene som bjørnene hadde laget på sin vandring langs elva på jakt etter fisk. Fisket ble bare bedre og bedre etter hvert som vi kom lengre ned i elva, og etter hvert var det nesten ikke mulig å unngå å få fisk. Skulle vi ha middag eller lunch fikk vi bare beskjed av kokken om at han ville ha 4 laks levert innen 15 minutter. Som regel gikk det kjappere, og vi fråtset i deilige laksemiddager i alle varianter. Vi hadde stekt, gravet, sushi osv, så ingen gikk sultne til sengs i løpet av disse dagene. Totalt ble det tatt opp mellom 7-800 laks på turen, og de fleste ble selvfølgelig sluppet ut igjen. Til tider føltes det som om man kunne gå tørrskodd over elven på lakseryggene.
Vi har vært utrolig heldige med været som på denne tiden av året kan være temmelig dårlig her oppe. Vi hadde nesten ikke regn, og temperaturen var heller ikke til å klage på. Kun en dag hadde vi dårlig vær, og da blåste det opp til storm i vindkastene. Den ene teltet blåste ned tidlig på morgenen, så Torkel våknet opp i posen under åpen himmel og skjønte svært lite av hva som hadde skjedd. I tillegg blåste messeteltet ned, men med flittig innsats blant Ove og guttene ble det hele rigget opp igjen i rekordfart.
Siste dagen padlet vi oss ned til utløpet av elven hvor vi skulle hentes ut igjen med sjøfly. Landingsplassen her er så vanskelig for piloten å komme ned på, så han var helt avhengig av å komme på rette tidspunkt i forhold til flo og fjære. Vi hadde et tidsvindu på ca en time, og for å kunne få tatt av igjen måtte flyet lastes med veldig lite vekt av gangen. Dette ble løst ved at han fløy oss opp til en innsjø i flere turer, for deretter å hente oss der oppe igjen hvor han kunne laste flyet opp til maks kapasitet. Det ble sene kvelden før vi var tilbake i Kodiak by igjen, så det ble en kjapp burger på Mc Donald før vi gikk til sengs.
I morgen skal jeg prøve å få lagt ut en blogg om hvordan kveitefisket og bjørnesafarien har vært, men nå må jeg legge meg igjen. Vi blir hentet her i morgen tidlig klokken 6 for å bli kjørt til flyplassen. Vi flyr så til Anchorage og Seattle hvor vi skal tilbringe en natt. Deretter flyr vi hjem og skal etter planen være hjemme i Norge på onsdag formiddag.
Masse hilsen fra Bent
søndag 13. september 2009
Et eventyr går mot slutten.....
Da går turen mot slutten. Vi har hatt noen fantastiske dager ute i villmarka, og bortsett fra en liten filleting har alt gått på skinner. Alle er like hele, og vi har vært uten uhell av noe slag. Skal prøve å gi et kort resymé av dagene som har vært, og jeg legger ut noen bilder som viser litt av folkene som har deltatt og litt situasjoner.
Første dagen våknet vi til skinnende sol fra skyfri himmel. Dette var dagen da vi skulle flys ut i elva, så at været var slik det var passet utmerket. I tillegg fikk alle sammen bagasjen sin i tide, så de slapp å kjøpe nytt. Jeg hadde bestilt tre fly som skulle ta 1500 pund hver, men vi fikk et som tok 800 pund, ett på 1200 pund samt ett på 1500. Dette førte til at vi ikke fikk med all bagasje inn i elva, men Sea Hawk Air ordnet dette på en utmerket måte, og fikk et ekstra fly til å komme med resten. Dette var den filletingen jeg nevnte i innledningen, så eneste ulempen dette påførte oss var en forsinkelse på fem timer. Av den grunn slo vi den første leiren veldig tidlig i elva. Selv kom jeg inn med siste fly, og det første jeg fikk høre når jeg landet var at alle hadde fått fisk, og de fleste opptil flere stykker. All sammen var i hundre, og dette lovet bra for videre ferd på elva. Når alt var kommet inn med flyene padlet vi et kort stykke før vi rigget campen. Alle hadde fått sine oppgaver på forhånd, så riggingen gikk veldig greit. En hadde ansvar for det elektriske gjerdet rundt teltene og messa, noen for å sette opp telter, noen for å rigge messeteltet samt kokkene for å ordne med all plassering av mat og kokeutstyr. Jeg hadde for anledningen leid to sett med elektrisk gjerde til å ha rundt campen, men det viste seg at det kun var ett av de som fungerte. Jeg var forsøkskanin og fikk meg en skikkelig smell på det ene, mens det andre var helt uten effekt. Vi valgte da å prioritere gjerde rundt messeteltet da det er der det meste av mat og lukt befinner seg.
Selv om vi vasset i bjørnemøkk og stiene til bjørnen gikk på kryss og tvers over alt, så vi ikke noe til bjørnen de første timene. Dette med bjørnene var noe mange hadde sett frem til, og Kjell var litt molefunken da han ennå ikke hadde sett noe til bamse. Men det gikk ikke så mange halvtimene før den første bamsen dukket opp. Etter dette tror jeg aldri det gikk særlig mer enn en time mellom hver gang vi så bjørn, og dette vedvarte under hele turen. Første kvelden hadde vi en som var nokså nærgående, så jeg fyrte av et par knallskudd med signalpistolen, noe som fikk bamse til å sette av gårde i firsprang oppover lia. Alle var litt spente etter dette da det var første gang de hadde vært så nærme en bjørn i vill tilstand, og praten gikk livlig rundt middagsbordet den kvelden. Vår eminente kokk, Ole Petter, hadde rigget til med stekt laks og pasta til middag.
Neste dag delte vi oss opp i to grupper hvor vi dro på oppdagelsesferd i elva. Været var noe mer skyet nå, men fisket var like godt. Det var nesten fisk på hvert eneste kast, da hovedsakelig røye, eller Dolly Varden som de kaller det her over. Kjempefin fisk på rundt kiloen alle sammen. Av og til slo det på en laks av typen Silver Salmon, og vekta på disse lå mellom 5-9 kg. Det ble mye bjørnebesøk denne dagen også, og i et av treffene var vi noen som gikk oppover elva samtidig som en bjørn fulgte oss på andre siden. Plutselig begynner bjørnen å krysse elva over mot oss, og da var det noen som fikk litt høy puls. Vi rygget litt tilbake og begynte å krysse vi også, så omtrent på midten av elva passerte vi bjørnen på kort avstand. Etter dette tuslet bjørnen bare videre tilbake ned elva igjen, mens vi gikk opp til leiren.
Vi lå to netter på denne campen, og tidlig på morgenen tredje dag brøyt vi leir og padlet videre nedover. På vei nedover fisket vi i diverse kulper, og stadig slo det på fisk. Det er jo begrenset hvor mye fisk vi kan fortære på en dag, så det ble mye catch & release. Det vi merket etter som vi kom lengre ned i elva var at det ble mer og mer laks, og mindre røye, noe alle var godt fornøyd med. Etter noen timers ferd på elva fant vi en ypperlig camp igjen, og denne gangen gikk riggingen enda bedre og kjappere enn første gangen. Kort tid etter riggingen var ferdig kastet alle seg ut med stanga igjen. Når jeg sier alle, så er ikke det helt riktig. Meg selv og Tom tok det stort sett med ro og beskuet for det meste disse fiskegale nordmennene. Vi hadde noen få kast i løpet av turen, og fikk tatt opp noen få lakser vi også, men ingen av oss hadde noe stort behov for å hale den ene etter den andre slik mange av de andre hadde. Ole Petter brukte for det meste fluestanga og koste seg noe veldig. Han fikk plenty av røye, men laksen klarte han ikke å lure på flua. Det ble nok for mye bråk med disse slukfiskerne til at laksen våget seg bort på flua.
Nå er klokka blitt såpass mye igjen, og i morgen tidlig skal jeg og fire til med fly over til Katmai nasjonalpark for å se på flere bjørner, mens de andre syv skal ut på en ny kveitefisketur på sjøen. Derfor må jeg legge meg nå, men kommer med fortsettelsen i morgen. Vi hadde noen artige episoder og mange bjørnebesøk som jeg vil skrive mer om i neste blogg.
Ha det bra så lenge.
lørdag 12. september 2009
Vi lever.... :-)
søndag 6. september 2009
Snart klare for å bli flydd ut i bushen..
fredag 4. september 2009
Litt småplukk før avreise til Anchorage
Hadde litt tid til overs i dag, så jeg sender like godt ut en liten blogg til. Dagen i dag har bare gått med til å sløve litt på rommet samt litt planlegging av hva som skal kjøpes inn for turen vi skal ha på elva nå. Guttene er i full gang med å pakke om på tingene sine, og klokken 1230 blir vi kjørt ut til flyplassen.
Gåsehud og bjørnelukt!!
Hei der, da var vi tilbake i Anchorage etter ei fantastisk uke i Lake Clark NP. Akkurat nå ligger de to andre rett bak meg å sover ut etter en kraftig biff på ett av byens steakhouse. Burde ha gjort det samme, for jeg føler meg som ei studd knakkpølse. Hvorfor må man alltid spise seg så mett at man omtrent må ha rullestol for å komme seg på hotellet igjen?? Går fem på hver gang, men når jeg kommer hjem er det slutt!! Da er det striskjorte og havrelekse i flere måneder, for jeg har lovet å sykle Kr.Sand-Hovden siste helgen i mai. Puhhhh.....