Safari i Kenya.....

Etter våre dager i Rwanda hadde vi planlagt å sjekke ut noen områder i Kenya. Vi ble kjørt tilbake til Kigali i Rwanda for en kort flytur til Nairobi i Kenya, og der ble vi hentet av en ny guide som i første omgang transporterte oss til et hotell hvor vi skulle bo ei natt. Man hører jo ofte at i Afrika må man regne med at ting tar tid, alt går på tverke osv, men uten unntak så fungerte alt til minste detalj på hele turen. Har vel sjeldent hatt en tur som har gått slik på skinner, så det viser seg at det ofte lønner seg å betale litt ekstra for å få hjelp av de mest profesjonelle på området.

Tidlig neste morgen ble vi hentet igjen på hotellet for å bli transportert ut til en liten småflyplass. Der sto det et fly å ventet på oss som skulle ta oss en drøy times flytur ut i bushen til et område vi først ville sjekke ut. Vi kunne til sammen ha med oss 30 kg baggasje på flyet fordelt på to mann, noe som er bortimot umulig når man reiser som naturfotograf! Det er jo mindre enn hva fotoutstyret veier, så her skjønte vi at det ville bli litt problemer. Den endelige vekta viste 90 kg, og da holdt øynene på å gå rundt i hodet på de som sto for innveiingen. Her skjønte vi fort at noe måtte ofres, og da vi etter mye om og men hadde fått reorganisert, så sto vi igjen med tannbørste, ei underbukse og ei t-skjorte i tillegg til fotoutstyr! Har sjeldent reist av gårde med så lite baggasje, ikke mer enn jeg kunne putte i lomma!! Pytt pytt, det var jo kun snakk om 5 dager, og vi var tross alt i Afrika. :-) Den endelige vekta viste 50 kg, fremdeles 20 kg over, men dette fikk vi kranglet med oss videre.

Da vi landet sto våre masaiguider klare til å ta oss i mot, og det var bare å rigge seg til med fotoutstyret med en gang før vi kjørte av gårde. Disse masaiene var bare helt utrolige når det gjaldt å spore opp dyr!!! Når de så et spor i sanden kunne de omtrent si på timen hvor lenge siden dyret var passert, hvilket kjønn, stor eller liten osv!! En stund trodde jeg de bare bløffet, men da de sirklet inn dyrene og etter en stund sa at løvene ligger i den busken der borte og det stemte, da ble jeg rimelig paff!! Når man har slike folk med seg er man nødt til å lykkes, og dette kan være det som avgjør om turen blir suksess eller ikke. I min forrige tur til Afrika hadde jeg ikke slike guider, og resultatet ble også deretter. Vi hadde noen stopp i løpet av dagen for å spise etc, og da ble det til at vi satt og pratet med guidene våre. Synes det er utrolig spennende å høre om kulturen deres, og de blir like forstøkt som vi blir over ders kultur når vi forteller hvordan vi har det hjemme. Hvordan i alle dager kunne vi klare oss med bare ei kone spurte de!!! De hadde jo både 3 og 4 stykker. Det har jo kommet mange løpere i verdensklasse fra Kenya, og dette forklarte de med at de alltid gikk og løp når de skulle noe. Det var langt mellom landsbyene, når de skulle til skole eller hente vann osv. De kunne gå/løpe 100 km om dagen uten problemer, og de trengte ikke drikke vann mer enn en gang om dagen!!! Tydelig at vi er skrudd litt forskjellig i sammen, for selv drakk vi vann som tørste kameler hele dagen!

Kort fortalt hadde vi noen fantastiske dager i Kenya, og det ene fotomotivet etter det andre dukket opp som perler på ei snor. Det er jo bare et utrolig dyreliv, og dette selv på ei årstid som skulle være litt "off season"!! Skal tilbake igjen i september, for da er det den store gnuvandringen som mange av dere sikkert har sett på tv og som nå regnes som et av verdens syv underverker. Da skal gnu og sebra krysse den kjente elven Mara til stor fornøyelse for noen beist av noen krokodiller som bare ligger klar og venter. Vi var nedom elven for å kikke på området hvor dette skjer, og krokodillene lå klar på elvebredden og slappet av. For noen utrolige beist!!!!

En annen ting som var utrolig bra på denne turen sammenlignet med den forrige jeg hadde til Afrika, var at vi nå kunne komme ut i området hvor dyrene var før sola gikk opp, og vi kunne være der til solen var gått ned. I tillegg til dette kunne vi gå ut av bilen hvis det skulle være ønskelig. Naturfotografer ønsker gjerne å få med seg det fine lyset på morgen og kveld, men i de fleste parkene i Afrika er det slik at man ikke slipper inn før sola er gått opp, og vi må være ute før den går ned. Med andre ord blir det vanskeligere å få tatt de gode bildene som man stadig er på jakt etter. Det er også slik at man må holde seg på de veiene som er, mens der vi var kunne vi kjøre der det måtte ønskes. Så hvis man så en løve med et bytte kunne man kjøre slik at vi kom på godt fotohold, noe som er helt avgjørende. I det hele tatt så var dette opplegget som natt og dag i forhold til det jeg tidligere har opplevd i Afrika.

Campene vi bodde i er lagt opp med store telt som er plassert i et lite område. Det er store telt med gode senger, vannklosett og dusj, så det er skikkelig luksus. Maten var også veldig bra, noe jeg var meget godt fornøyd med. Jeg har en tendens til å få magesjuke bare jeg tenker på ordet Afrika, men denne gangen gikk det utrolig bra!! Det er jo ganske spennende å ligge i teltet på kvelden og høre løvene brøle rett i nærheten, ei hyene som skriker til litt og flodhestene som krangler litt i elva nedenfor campen. Så alt i alt var dette en perfekt tur, og på en skala fra 1 til 10 vil jeg gi den 12 poeng!!

For dere som kunne være interessert i å oppleve noe av dette, så skal Ole Jørgen Liodden arrangere tur ned i dette området i september 2011. Da vil vi komme midt i den store gnuvandringen med alt hva dette innebærer av rovdyr og krokodiller på jakt etter ei steik. Vet at han begynner å fylle opp turene, så hvis det skulle være interesse må dere sjekke ut naturfokus.no og ta kontakt nokså raskt. Ole Jørgen er den fotografen i Norge med mest erfaring i å arrangere fototurer, og har fungert som guide i åresvis for både norske og utenlandske fotografer. Hiv dere med og opplev dette eventyret!!!!

I gorillaens rike....

Hei igjen dere og ett riktig godt nyttår til dere alle sammen. Rett før jul ble det i full fart bestemt at jeg skulle på en tur til Afrika, men da jeg ikke hadde noen nettdekning der nede blir det en liten blogg i etterkant. Det ble en tur på kun en drøy uke, men vi skulle oppleve masse på disse dagene, og da på forskjellige plasser i Afrika.

Turen gikk først til Kigali i Rwanda som er hovedstaden i dette lille landet. Grunnen til at vi valgte dette reisemålet var å få oppleve de fantastiske fjellgorillaene på nært hold. Dette har for meg vært en drøm i lang tid, og da jeg for ett års tid siden måtte avlyse en slik tur på grunn av kneskade, passet det utmerket å få gjennomført det nå. Rwanda har jo en forferdelig historie med et folkemord uten sidestykke, og det er ikke mange årene siden nesten 1 million tutsier ble slaktet ned med macheter i løpet av 100 dager. Nå er landet kanskje et av de fredeligste og mest gjestfrie i Afrika, så vi merket ingen problemer av noe slag. Vi ankom Kigali litt sent på kvelden, så det ble en natt på hotell i byen. Klokken 4 neste morgen ble vi hentet av det som skulle være vår guide i to dager, og etter å ha fått lesset inn alt utstyret i bilen satte vi kursen mot det området som gorillaene holder til i. Det ble en biltur på ca 3-4 timer før vi var fremme, og etter å ha fått registrert oss på senteret som deler ut lisenser for turene var det bare å begynne fotturen innover i jungelen. I Rwanda hadde de 18 familier med gorillaer, hvorav 8 av disse ble brukt til å ta med folk inn for å kikke på. De resterende 10 familiene ble brukt til forskning. Vi kunne være totalt 8 personer i hver gruppe, så da blir det maksimalt 64 personer om dagen som får oppleve dette. Når vi først kommer oss inn til den familien som vi skal besøke, blir det kun en time sammen med gorillaene før vi må ut igjen. Dette for å redusere sjangsen for at vi skal smitte dyrene, og slik at gorillaene ikke skal bli for stresset. Turen inn i jungelen kan være alt fra moderat til hard, og det kan også bli noen høydemeter som skal forseres. Vi havnet på rett i underkant av 3000 moh, og nesten 3 timers gange en vei. Man trenger ikke være i toppform, men en bør være rimelig frisk til fots. Det som var veldig greit var at det var bærere som man kunne betale, så da tok de alt utstyret ditt begge veier, noe vi gladelig benyttet oss av.

På forhånd er det noen som har dratt inn i jungelen for å spore opp de forskjellige familiene, og disse kommuniserer med vår guide slik at vi lettere kan finne dyrene. Gorillaene er stadig på vandring etter som de beiter ned området de er i, så det kan fort bli en lengre tur enn først planlagt før man finner de.

Fjellgorillaen som er en utrydningstruet art er et fantastisk dyr!!! Det finnes i dag mellom 700 og 800 igjen, og ingen av disse lever i fangenskap. Det har vist seg at de ikke klarer å få dyrene til å overleve i fangenskap, så alle fjellgorillaene lever i et lite område fordelt på Rwanda, Kongo og Uganda. Heldigvis har trenden i det siste vært positiv med en liten vekst, så la oss håpe at dette fortsetter i fremtiden. Når man sitter på 4-5 meters hold å kikker disse dyrene inn i øynene, så får man fort assosiasjoner om at her er det noe som er nært beslektet med oss. Det er jo faktisk slik at 97% av genene er som hos menneskene, så på en sen lørdagskveld vil jeg tro at vi er på omtrent samme nivå. :-)

Blir alltid fasinert av det utrolige dyrelivet man finner på dette kontinentet, men det som alltid setter størst spor og beveger meg mest er hvordan folk lever der nede. For oss så virker det jo som en uendelig fattigdom og elendighet, men sjeldent ser man slik glede og livslyst som hos disse. Ingen steder er det så mange psykisk syke mennesker som hos oss, og ingen steder er det mer luksus og velstand, så det får meg til å tenke at vi på ett eller annet sted bommer. Uansett hvor vi kom i Rwanda kom barna løpene mot oss og vinket. Tenkte de var ute etter å tigge, men det var de faktisk ikke. De aller fleste av dem ville bare si hei, og kanskje se på disse rare folkene som trasket innover i jungelen med alt dette utstyret. Jeg kjøpte en fotball til noen av guttene der nede, og makan til glede skal man lete lenge etter!!! Slike reaksjoner fører til at det virkelig er en glede å gi noe. Når man da kommer hjem her til julaften og ser det bugner av pakker under treet, ja da må jeg innrømme at jeg får litt tanker opp i hodet.

Vi hadde to fantastiske dager her i Rwanda, og da altså 2 timer til sammen med disse dyrene, og det er virkelig en opplevelse som har satt dype spor. Her kommer jeg definitivt tilbake, og det tror jeg ikke blir alt for lenge til. Etter dagene i Rwanda skulle vi videre til Kenya og et par nasjonalparker der, men det får bli i en egen blogg.

Følg med, så er det ikke lenge før det ligger en liten blogg fra Kenya også på nettet. :-)

Hilsen Bent

En litt god historie og litt skryt til noen som fortjener det...

Da var vi endelig hjemme igjen etter en litt lang reise og lite med søvn. Vi ankom Kjevik flyplass i rute, men samtlige kom hjem uten baggasjen sin. Har fremdeles ikke fått den, så i morgen må jeg ut å få handlet nye barbersaker hvis ikke den kommer. Ser ut som en julenisse nå, og det er jo litt tidlig på året.

Skulle egentlig ikke skrive mer fra denne turen, men slenger inn en blogg til før jeg gir meg. Grunnen til dette er flere, og en av grunnene skyldes en tekstmelding jeg fikk av Steinar Paulsen rett før jeg satt meg på flyet i går. Han hadde reist hjem dagen før meg, men rett før han dro hadde han en litt morsom opplevelse. Fikk følgende tekstmelding:

En time før avreise fra hotellet gikk jeg forbi en eldre mann med hatt jeg dro kjensel på....selveste Leonard Cohen, ute å spaserte alene på 7th avenue!! En av mine store favoritter fra 70-tallet som jeg hørte på livekonsert senest i fjor! "Mr. Cohen" sa jeg høflig da jeg gikk opp ved siden av ham, "you have given many people so many golden music moments, and for me last year in Norway where I was at your consert." Ikke til å legge skjul på at det var et stort øyeblikk å stå å prate med Mr. Cohen på gata midt i New York!! Uvirkelig!!! "Thank you my friend, I appreciate your words, and I remember Norway." Deretter rakte han frem hånden og vi shaket hands, hvor han deretter slentret videre nedover Manhattan. Den lille mannen med den dype stemmen og det lune smilet. Det var da jeg kjente det magiske håndtrykket at jeg tenkte på en av hans herlige sanger: "First we take Manhattan, then we take Berlin." En kan få frysninger av å tenke på hvordan slike tilfeldige og magiske opplevelser kan skje, men på MC-tur til USA kan alt skje....takket være Bent Olsen!!! En stor takk Bent! :-) Beste hilsen fra Steinar.

En hyggelig mail og en artig opplevelse for Steinar synes jeg.

Den andre tingen jeg vil skrive litt om er servicen vi fikk av vårt reisebyrå samt SAS på denne turen. Som nevnt i forrige blogg var det ett av parene som ble akterutseilt da de trodde de skulle reise hjem en dag senere enn de virkelig skulle. Det ble masse styr og telefoner hjem til Norge, og først fikk vi beskjed om at vi måtte betale mer enn kr. 10.000,- pr bilett for at de skulle komme seg hjem. Etter at jeg tok kontakt med Merete og Jon på Berg-Hansen reisebyrå i Kristiansand begynte ting å skje. Dette var altså på en søndag morgen, og etter hvert ettermiddag, men Jon som var i familieselskap gjorde jobben allikevel og fikk til slutt tak i stasjonssjefen for SAS i New York. Her viste SAS en utrolig fin gest, og de booket om de som hadde mistet plassen med nye billetter uten at det kostet de en krone!!!! Fantastisk bra, og en service jeg aldri har opplevd av noe selskap før!!! Har forøvrig brukt Berg-Hansen i flere år nå, og har alltid fått en kjempeservice når jeg har trengt hjelp fra utlandet. Sender en stor takk til SAS og Berg-Hansen for fantastisk bra service!!!

Mvh Bent

Nå starter hjemturen.....

Hei igjen dere, her kommer siste innlegg fra denne turen, så nå blir det en stund til dere hører fra meg igjen.

Vi har nå hatt en del dager i New York, og de første av deltakerne reiste hjem allerede i dag. I morgen reiser de fleste andre hjem, mens Terje og Leif blir et par dager til her over. Hadde meg en tur på byen i kveld for å spise middag sammen med noen av de andre, og når jeg kom hjem til hotellet igjen sto ett av parene utenfor hotellet og var nokså fortvilet. Det sto lapp på hotellrommet deres at de var sjekket ut av hotellet, og de kom ikke inn med nøkkelen sin. Ble helt kald nedover ryggen, og tenkte en stund at nå har jeg dritt meg ut, det måtte jo komme før eller siden med så mange deltakere osv. Vi fikk nå åpnet rommet deres så de kunne finne frem flybillettene for å sjekke, og vi ble enig i å møte på rommet mitt så fort som mulig. Jeg fant frem alle papirene, og der sto det at de skulle reise hjem i dag, så de var rett og slett akterutseilt. Heldigvis tar jeg vare på alle mail som jeg mottar og sender når jeg arrangerer turer, og fant frem mailen med påmelding fra disse. Der viste det seg at jeg hadde bestilt riktig, og at de hadde oversett dette selv. Ringte til reisebyrået i Norge, og i verste fall må de ut med i overkant av kr. 20.000,- for å få ny billett. Venter på at det skal bli morgen i Norge nå, så kan de få sjekket om SAS er villig til å ordne noe greit for disse. Heldigvis var det plass på hotellet som vanligvis tar over kr. 3000,- pr natt, og vi fikk rommet deres til kr. 1.200,-. Skikkelig kjipe greier, så nå er det bare å krysse fingrene for at SAS kan hjelpe oss litt med dette.

Ellers har det blitt en del shopping, og jeg har vurdert om det må opprettes et krisesenter for frustrerte herremenn som ligger her over med kredittkortene nede i ei bøtte med is for å kjøle de ned!!?? Kan liksom se hvordan fortvilelsen vokser for hver dag hos enkelte, mens kontoen synker proporsjonalt med antall timer damene er på farta. Selv hadde jeg og noen andre et lite rush på byens fotobutikk samt Applestore, så det ble en del poser som ble fraktet til hotellet etter dette. :-)

I går var vi på konsert med gamle legendariske Dionne Warwick. Det ble noe skikkelig trøtte greier og musikken passet best for de med blått hår og spaserstokker!!! Ivar Ruste og husker du svingte atskillig bedre enn dette, så det var med stor glede vi tuslet ut av lokalene etter en stund.

Mens vi har vært i NY har vi vært spredd for alle vinder. Det er faktisk noen i gjengen jeg ikke har sett etter vi kom. Det var meningen at vi alle skulle ha en felles middag på fredags kvelden, alle var så enig i dette. Styrte en god del for å få til en plass som kunne håndtere 29 stykker på en fredagskveld, og etter masse frem og tilbake samt en del dollar i tips, fikk jeg beskjed av noen av de andre at de hadde bestemt de heller ville gå på konsert!!! Konserten var den jeg tidligere har nevnt med Dionne Warwick. Jeg ga beskjed at da fikk disse ordne med avbestilling, for han var rimelig rød i nepa han jeg hadde fått til å hjelpe med bestillingen. Han hadde ringt rundt halve NY før han endelig fikk tak i noe, så jobben med avbestilling hadde jeg ikke lyst å ta. :-)

Ellers har vi stort sett tuslet rundt litt i gatene her, vært i Central Park hvor det er en minneplass for John Lennon, vært borte ved huset hvor han bodde og siden skutt ned og drept. Det er en by med utrolig mange rare og spesielle mennesker, masse triste skjebner og en by som aldri sover. Det er uansett når man går ut på gatene, så er det full fart over alt. Dette kjenner jeg blir veldig stressende over litt tid, så nå er jeg virkelig glad for at jeg skal hjem i morgen!!! Har vært 2 måneder på tur nå, så endelig er dette maraton over. Nå ser jeg frem til en rolig høst hjemme i Kristiansand med fine turer i skog og mark, Torgrims beste med brunost og melk, gode venner og familie, skjønne perla mi Celine som jeg er bestefar til osv osv.

Dette har vært en skikkelig svenneprøve i å arrangere tur, og på forhånd hadde jeg ikke trodd det skulle bli så mye arbeid som det har vært. Har hatt en del søvnløse netter hvor jeg har tenkt på alt som har kunnet gå galt, dobbeltsjekket og sjekket igjen etc. Det er et par småting jeg ville ha gjort annerledes, men bortsett fra dette har alt gått helt på skinner, da med unntak av at et par har tatt feil hjemreisedag. Er faktisk godt fornøyd med meg selv og jobben jeg har gjort, og det virker som de fleste andre også er det. Vil også takke Berg-Hansen reisebyrå for en veldig god jobb og oppfølging, de har vært til uvurderlig hjelp under hele planleggingsprosessen.

Ha det bra der hjemme, så sees vi snart.

Mvh Bent