søndag 26. desember 2010

I gorillaens rike....















Hei igjen dere og ett riktig godt nyttår til dere alle sammen. Rett før jul ble det i full fart bestemt at jeg skulle på en tur til Afrika, men da jeg ikke hadde noen nettdekning der nede blir det en liten blogg i etterkant. Det ble en tur på kun en drøy uke, men vi skulle oppleve masse på disse dagene, og da på forskjellige plasser i Afrika.

Turen gikk først til Kigali i Rwanda som er hovedstaden i dette lille landet. Grunnen til at vi valgte dette reisemålet var å få oppleve de fantastiske fjellgorillaene på nært hold. Dette har for meg vært en drøm i lang tid, og da jeg for ett års tid siden måtte avlyse en slik tur på grunn av kneskade, passet det utmerket å få gjennomført det nå. Rwanda har jo en forferdelig historie med et folkemord uten sidestykke, og det er ikke mange årene siden nesten 1 million tutsier ble slaktet ned med macheter i løpet av 100 dager. Nå er landet kanskje et av de fredeligste og mest gjestfrie i Afrika, så vi merket ingen problemer av noe slag. Vi ankom Kigali litt sent på kvelden, så det ble en natt på hotell i byen. Klokken 4 neste morgen ble vi hentet av det som skulle være vår guide i to dager, og etter å ha fått lesset inn alt utstyret i bilen satte vi kursen mot det området som gorillaene holder til i. Det ble en biltur på ca 3-4 timer før vi var fremme, og etter å ha fått registrert oss på senteret som deler ut lisenser for turene var det bare å begynne fotturen innover i jungelen. I Rwanda hadde de 18 familier med gorillaer, hvorav 8 av disse ble brukt til å ta med folk inn for å kikke på. De resterende 10 familiene ble brukt til forskning. Vi kunne være totalt 8 personer i hver gruppe, så da blir det maksimalt 64 personer om dagen som får oppleve dette. Når vi først kommer oss inn til den familien som vi skal besøke, blir det kun en time sammen med gorillaene før vi må ut igjen. Dette for å redusere sjangsen for at vi skal smitte dyrene, og slik at gorillaene ikke skal bli for stresset. Turen inn i jungelen kan være alt fra moderat til hard, og det kan også bli noen høydemeter som skal forseres. Vi havnet på rett i underkant av 3000 moh, og nesten 3 timers gange en vei. Man trenger ikke være i toppform, men en bør være rimelig frisk til fots. Det som var veldig greit var at det var bærere som man kunne betale, så da tok de alt utstyret ditt begge veier, noe vi gladelig benyttet oss av.

På forhånd er det noen som har dratt inn i jungelen for å spore opp de forskjellige familiene, og disse kommuniserer med vår guide slik at vi lettere kan finne dyrene. Gorillaene er stadig på vandring etter som de beiter ned området de er i, så det kan fort bli en lengre tur enn først planlagt før man finner de.

Fjellgorillaen som er en utrydningstruet art er et fantastisk dyr!!! Det finnes i dag mellom 700 og 800 igjen, og ingen av disse lever i fangenskap. Det har vist seg at de ikke klarer å få dyrene til å overleve i fangenskap, så alle fjellgorillaene lever i et lite område fordelt på Rwanda, Kongo og Uganda. Heldigvis har trenden i det siste vært positiv med en liten vekst, så la oss håpe at dette fortsetter i fremtiden. Når man sitter på 4-5 meters hold å kikker disse dyrene inn i øynene, så får man fort assosiasjoner om at her er det noe som er nært beslektet med oss. Det er jo faktisk slik at 97% av genene er som hos menneskene, så på en sen lørdagskveld vil jeg tro at vi er på omtrent samme nivå. :-)

Blir alltid fasinert av det utrolige dyrelivet man finner på dette kontinentet, men det som alltid setter størst spor og beveger meg mest er hvordan folk lever der nede. For oss så virker det jo som en uendelig fattigdom og elendighet, men sjeldent ser man slik glede og livslyst som hos disse. Ingen steder er det så mange psykisk syke mennesker som hos oss, og ingen steder er det mer luksus og velstand, så det får meg til å tenke at vi på ett eller annet sted bommer. Uansett hvor vi kom i Rwanda kom barna løpene mot oss og vinket. Tenkte de var ute etter å tigge, men det var de faktisk ikke. De aller fleste av dem ville bare si hei, og kanskje se på disse rare folkene som trasket innover i jungelen med alt dette utstyret. Jeg kjøpte en fotball til noen av guttene der nede, og makan til glede skal man lete lenge etter!!! Slike reaksjoner fører til at det virkelig er en glede å gi noe. Når man da kommer hjem her til julaften og ser det bugner av pakker under treet, ja da må jeg innrømme at jeg får litt tanker opp i hodet.

Vi hadde to fantastiske dager her i Rwanda, og da altså 2 timer til sammen med disse dyrene, og det er virkelig en opplevelse som har satt dype spor. Her kommer jeg definitivt tilbake, og det tror jeg ikke blir alt for lenge til. Etter dagene i Rwanda skulle vi videre til Kenya og et par nasjonalparker der, men det får bli i en egen blogg.

Følg med, så er det ikke lenge før det ligger en liten blogg fra Kenya også på nettet. :-)

Hilsen Bent

12 kommentarer:

Per Espen sa...

Du er faktisk like god til å skrive som å ta bilder du Bent. Skikkelige flotte bilder, i like it.

Anonym sa...

Dette hørtes FANTASTISK ut:) Det er nesten som en drøm vel?? Kan tenke meg det var merkelig rart å sitte så nærme disse dyrene.Men det må jo oppleves,helt klart..Ja du sier noe om disse gavene..Hvor skal det ende spør du mæ:) OG en fotball som kan gi sånn glede.Kanskje skoleklasser skulle ha fått seg en tur ned dit,å sett virkeligheten.jaja..Kjempefine bilder også,helt topp. Wenche

Arnt sa...

Dette må ha vært fantastisk morro, skulle ønske jeg kunne ha vært med dere på en tur!!
Fantastiske dyr. Mitt eneste møte med en gorilla var i dyreparken i SanDiego og det er jo ikke det samme!!!

gmj sa...

Det er virkelig noen ord til ettertanke en del av det du skriver ja.

Fantastiske bilder.

Gye

LarsVerket sa...

Gode ettertanker og bilder Bent! God tur til Kenya! Og ikke minst - godt nytt år!

Anonym sa...

Du vennen,lever i en annen verden enn
mange av oss andre:)heldigris;0)Må jo ha vært en fantastisk spennende tur og FOR noen magiske bilder av silverbackene!! De taler for seg,uten tvil.Du er bare "BEST"!!Jeg er mer enn imponert ;);)Klem f. Siss.

June sa...

Hei og god jul, og du må ha et godt nyttår.

Kjempefine bilder og godt tekst. Hjelp, tror jeg hadde vert en smule redd med bare fire meters avstand. Store sterke dyr.

Julehilsen fra June :)

Anonym sa...

Hei Bent..!

For en opplevelse det må ha vært! utrolig flotte bilder av noen nydelige skapninger, og fra et land med en historie som rører dypt i hjertet...

Ønsker deg en fortsatt god jul og et godt nytt år:)

mvh Vigdis Strand

Anonym sa...

Hei Bent

Du skriver ufattelig bra og levende, og ikke minst treffende..:-) Og bildene taler for seg selv.. superspennende

Grethe

Bent Olsen sa...

Takk for det Per Espen. :-)

Hadde nok vært sunt for skolebarn å oppleve slike ting ja Wenche, helt klart.

Hvis du har et ønske om å være med på slikt Arnt, så er det bare snakk om prioritering vet du. :-) Koster ca 1/2 sykkel, så bare si i fra. :-)

Takk for det Gye.

Takk i like måte Lars.

Takk for det Sissel. Mange flinke der ute, men hyggelig at du liker bildene mine. :-)

Tusen takk til June, Vigdis og Grethe også, og et riktig godt nyttår til dere alle sammen.

Anonym sa...

Dette var en flott reiseskildring Bent.Det du opplever gir virkelig grunn til ettertanke. Harald

sbo sa...

sbo
sbobet