Klar for Island

Nå sitter vi på Gardermoen klare for tur til Island. Første turen for hele gjengen, så forventningene er på topp. Værmeldingen er bra og humøret stiger i takt med sola som er på vei opp. Maaaange måneder siden jeg har vært inne på bloggen, så jeg får gjøre et lite forsøk på å komme litt i gang igjen. Har lastet ned en app på telefonen som jeg kan blogge med, så da kan det være det blir litt mer aktivitet, om enn litt kortere blogger pr gang.

Litt stang ut for tiden.....

Hei igjen dere, litt lenge siden sist nå, men nettet er noe tregt der vi har vært i det siste. Skal komme med en kort oppsummering på de siste dagene, så får vi heller håpe vi kan komme med litt bedre saker litt senere på turen.

De siste to dagene i Lake Clark ble vell våte, og den dagen vi skulle flyes ut fra området var det full storm, så flyene kunne ikke få landet. Derfor ble vi sittende en ekstra dag der inne, og mistet således et planlagt besøk på en fiskecamp hoe noen norske bekjente litt lenger nord i Alaska. Da vi dagen etter skulle ut av området ble vi delt opp i to, jeg tok et fly ut alene, og de andre skulle komme etter i et større fly. Da jeg hadde landet i Anchorage fikk jeg melding fra Ole Petter om at flyet etter meg hadde flydd i sjøen, men det hadde gått greit med unntak av en smadret propell. Bushflygerne her i Alaska er tøffe karer, så det går litt hardt for seg til tider. De andre guttene kom trygt tilbake til Anchorage et par timer etter meg, så da var det bare å komme seg til utleiefirmaet hvor vi skulle plukke opp bilene.

Det ble en kort tur inn til sentrum av Anchorage for litt shopping på sport- og fotobutikk, så satte vi kursen nordover mot Denali Highway. Det ble en lang tur i bilen, og vi var ikke fremme der vi skulle bo før vi hadde passert midnatt. De siste 15 milene kjørt vi på det som heter Denali Highway, en grusvei som går over fjellet, og på turen over dit så vi en del elg, ugle og ikke minst 2 gauper som vi hadde rett foran bilen en god stund. Det var for lite lys til å få gode bilder av gaupa, men det var en stor opplevelse å se disse flotte dyrene på så nært hold. Første gang for min del, og for de fleste andre også.

Dagene her oppe har gått med til å tråle området for alt som måtte komme av dyr og fugl. Vi har sett masse forskjellige dyr, men desverre så kryr området av feite skyteglade amerikanere på firehjulinger som er ute å leker cowboy og skyter på alt som rører seg. Jakta på bjørn og reinsdyr er begynt her oppe, så det er som julekvelden for ungene for de fleste som har noe å skyte med her, og det er ikke få. Defor er også dyrene veldig sky og rastløse, noe som fører til vanskeligere forhold for oss som ønsker å fotografere. Av den grunn har vi nå bestemt oss for å avslutte oppholdet her oppe en dag før tiden, og i dag setter vi kursen sydover mot Anchorage igjen.

Her nede skal vi ha en overnatting før vi i morgen kjører ennå lenger syd net til Homer. Der håper vi å få til litt ørnebilder, på tross av at vi antakelig kjører inn i et heavy regnvær. Ørn i skikkelig regn blir tøffere enn elg på en kilometers avstand i sol er vi alle enige om.

Som nevnt i overskriften har det vært litt stang ut i det siste, men vi håper dette vil snu nå på slutten av turen. Alle guttene er i kjempehumør uansett, og vi koser oss masse.

Ha de bra der hjemme, så sees vi snart.

Hilsen fra Alaskagjengen.

Fremdeles i Lake Clark .....

Hei igjen dere, vi er fremdeles ute i Lake Clark nasjonalpark, og vi har noen fantastiske dager her ute. Været har vært det vi ville kalle for strålende hjemme, men her kaller vi det litt dårlig fotolys. Iallefall midt på dagen, for da skinner sola fra skyfri himmel, og lyset blir altfor hardt til å få de gode bildene. Nå ser det forøvrig ut til å skifte litt, så i dag har vi hatt litt overskyet til tider, så da hjelper det.

Bjørner på jakt etter laks har vært litt fraværende i begynnelsen av turen, og dette skyldes en noe sen oppgang av laksen denne sesongen. Det er så vidt begynt, og det er bare 2-3 bjørner som er nede å plasker litt i utløpet av elven når tidevannet tilsier godt fiske. Tidevannet er det som styrer bjørnenes aktivitet på denne årstiden, så når dette ikke stemmer er det egentlig bare å slappe av litt til det blir litt action igjen.

I går valgte vi å ta en dag ut i båt til en liten øy de kaller Puffin Island, eller Lundefugløya på godt norsk. De har to typer lundefugl her over, og disse er begge litt forskjellige fra den lundefuglen vi har hjemme. Det ble en fin dag med litt annerledes foto enn bjørnene, så alle var enige om at dette var en fin avveksling på turen.

På grunn av litt lite fart i elva bestemte vi oss for å ta båten opp til en plass som heter Shelter Creek i dag. Dette er samme plassen hvor Tom, Ole Petter og jeg lå i telt for to år siden og hadde en hel ulveflokk utenfor teltet på natta! Der gikk det rykter om at det var litt mer fart med fiske hos bjørnene, så det var med stor spenning vi nærmet oss elven, eller bekken som en nesten kan kalle det. Med en gang vi kom frem så vi 5 bjørner som gikk i utløpet og kikket etter laks, så her var det bare å hive seg rundt og bli klar med fotoapparatene. Kort fortalt fikk vi noen timer med mye action og moro, så her løsnet det for de fleste når det gjaldt bjørn som fanget laks! Samtlige var godt fornøyd med denne økta, og ennå mer fornøyd ble de da vi fikk beskjed om at de kunne frakte oss opp på samme plassen i morgen også.

Guttene begynner å bli godt vant til å ha bjørnene rundt seg mens vi holder på med fotograferingen, men Kjell var litt stor i øynene i dag da ei binne med unge tuslet forbi han på 2-3 meters hold. Det er en helt spesiell opplevelse å se disse fantastiske rovdyrene på så nært hold, en opplevelse som man aldri blir lei av. Det er så mye bjørn her i området, så det er ikke uvanlig at bjørnene går forbi hytta vår på vei ned til elva, så her må en bare kikke seg godt rundt. Her om dagen var det en bjørn som var på vei inn i hytta da noen hadde glemt å lukke døren, men den ble fort jagd ut igjen. Spesielt å få slikt fint besøk helt uanmeldt, men tror ikke den kommer tilbake med det første da den så rimelig sur ut etter å ha blitt jagd på dør. :-)

I dag mens vi satt å spiste middag fikk vi øye på ei binne med to unger som gikk å tuslet rett utenfor vinduet. Vi var midt i middagen, så vi gjorde ikke stort annet enn å kikke litt på de fra vinduet. Plutselig setter ungene kursen rett ut i en liten bekk og begynner å lekesloss i vannet, og med et fotolys som var bortimot perfekt begynte hjernecellene å svive for fullt. Skal vi løpe fra middagen og få tak i fotoutstyret, eller skal vi være høflige å spise opp først?? Kjell Erik var den første som ikke klarte å sitte lenger, og kort tid etter strøk Jan-Eilert også på dør. Nei, dette orker jeg ikke tenkte jeg, så i løpet av sekunder strøk jeg av gårde jeg også. Det ble en kamp om å komme fortest mulig ut på plassen, og i løpet av kort tid sto vi alle der med apparatene og fyrte løs. Det ble noe fantastiske minutter med full action, og kanskje turens beste bilder så langt!? Etter det hele var over tuslet vi tilbake til middagen og spiste fint opp det vi hadde på tallerkenen. Fra nå av tror jeg de fleste kommer til å ha med fotoutstyret til hvert måltid, for her kan man fort gå glipp av gode situasjoner!

Nå er de andre ute for å fotografere igjen, så det blir spennende å høre hva de har opplevd når de kommer tilbake. Lyset er bra, så jeg får håpe de får noen blinkskudd på denne økta også. Ellers så savner guttene litt kommentarer på bloggen, og de sendte spesielt en liten reprimande til gjengen fra Vennesla som tidligere har vært så flittige med kommentarer!!?? Hvor blir dere av?? :-)

Kommer med en ny blogg når vi har litt å skrive om, i mellomtiden får dere bare ha det bra, for det har vi her over iallefall. Alle er gode venner så langt. :-)

Hilsen guttene fra Alaska.

I gang i Lake Clark NP.....

Hei dere, da var vi i full gang i Lake Clark nasjonalpark! Turen over gikk greit på tross av 24 timers reise, men ett lite unntak ble det på denne turen. Da Kjell skulle sjekke inn på flyet i Oslo fikk han beskjed om at passet var i for dårlig stand til at det kunne brukes, så der stoppet turen for hans del. Det viste seg at det var en side i passet som hang litt for dårlig sammen, og da er amerikanerne så nøye på det at de ikke slipper folk igjennom. Kjell er ikke den som gir opp med det første, så han sto på og fikk nytt pass på dagen, søkte således nytt visum og fikk ordnet med ny flybillett dagen etterpå. Berg-Hansen reisebyrå var behjelpelig og ordnet igjen opp slik at Kjell fikk ny billett uten særlige omkostninger, og dette på tross av at billetten i utgangspunket ikke kunne forandres. Har gjentatte ganger blitt "reddet" av Berg-Hansen reisebyrå, så jeg velger alltid å kjøpe mine reiser gjennom disse fremfor på nettet og kanskje kunne spare 3-500 kr.

Kjell er nå ankommet Lake Clark og er i full gang med fotgraferingen. Han mistet ett døgn her ute på grunn av denne hendelsen, men Kjell er en superpositiv kar som tok dette på strak arm og med et smil.

Vi andre kom i gang med fotograferingen i går og fikk noen fine opplevelser alle sammen. Virker som guttene er kjempefornøyde , og de som ikke har vært med på dette tidligere er rimelig store i øynene når ei binne med to unger passerer oss på 2 meters hold uten å ense oss. Vi startet med en rimelig stor hannbjørn som gikk og beitet på noe gress langs elvekanten, og etter litt tid med denne fortsatte det med ei binne som hadde en liten unge født nå i år som den holdt på å die. Ble litt trist da jeg møtte denne binna igjen, for når jeg var her i mai hadde den to slike små nøster, og nå var den ene tatt av ulv mente guiden vår. Naturen her er nådeløs, og for et par år siden opplevde jeg ei binne med tre unger hvor alle tre ble drept til slutt. Vi holdt på å fotografere på denne bjørnen frem til middagstid som er klokken 19, og tok kvelden etter dette. Tar litt tid før man venner seg til 10 timers tidsforskjell, så det var godt å komme litt tidlig i seng.

Nå er de fleste av oss på denne turen kommet opp i en alder da det må til mer enn en tur opp om natta for å skifte vann på gullfisken, og da jeg skulle ha en av disse turene på morgenen kikket jeg ut av vinduet på hytta. Der ser jeg et nydelig morgenlys og en bjørn med unge som går i gresset utenfor. Jeg hyler til Ole Petter som jeg deler hytte med, og vi triver fotoapparat og stativ og løper ut på jordet i bare underbuksa. Skal ikke påstå at dette er et syn for gudene, så da det kom to fiskere forbi kikket de rimelig rart på oss to som sto der i underbuksa og fotograferte. Vi skjønte etter hvert at det kanskje var lurt å kle på oss litt, og da spesielt etter å ha blitt tappet for en god del blod av en horde med sultne mygg på størrelse med gråspurv.

Etter en god frokost bar det ut i felt igjen på jakt etter nye motiv. Vi fant tre bjørner som gikk å gravde etter musling ute i mudderet som kommer frem ved lavvann. Disse jobbet vi med i en god del timer, og lyset var til tider av ypperste kvalitet. Når man da i tillegg har kulisser man bare kan drømme om er det nødt til å bli bra bilder og blide fotografer. På vei inn igjen for å spise lunch gikk vi på ei binne med to unger på 1,5 år. De samme ungene som vi hadde mye moro med når jeg var her i juni. Det ble en god del bilder av disse denne gangen også, og når de til slutt var på to meters hold var det noen av guttene som kjente pulsen slo litt ekstra. En fantastisk opplevelse som kommer til å sitte i mange år for oss alle!!

Nå er det slik her vi bor at bjørnene tusler rundt hytteveggen hele tiden, og det ligger bjørnelort over alt. Det er ikke uvanlig å komme til hytta for å se bjørnen sitter på trammen, så her lønner det seg å kikke seg godt etter når vi tusler rundt i mørket. Av den grunn må man heller ikke legge noe fra seg på utsiden av hytta som kan gå i stykker, det være seg tøy, støvler eller annet. Dette tenkte ikke Kjell Erik så mye på da han la fotobaggen sin ut i sola for å tørke litt. Den var blitt våt etter formiddagsøkta, så den trenkte å tørke opp. Av samme grunn la Tom sine vadere ut på samme plassen. Da de kom ut en liten stund etterpå fant Kjell Erik fotoutstyret sitt strødd utover plenen, og fotobaggen var bitt og revet i fillebiter. Vadeskoen til Tom var blitt litt lettere da bjørnen hadde tatt seg en god bit av denne. Slikt lærer man av, og nå må vi i neste uke prøve å finne en ny fotobagg til Kjell Erik.

Bjørnene er litt treige foreløpig med å løpe i elva etter laks, men vi håper dette skal bli litt bedre lenger ut i uka. Uansett er det mye bjørn her, og motiver er det nok av.

Kommer med flere oppdateringer etter som turen skrider frem, så følg med og legg gjerne inn en kommentar hvis dere har tid.

Ha det bra så lenge, hilser fra alle guttene på laget.

Da går turen mot slutten....

Da var vi kommet til siste kvelden her i Alaska før den lange hjemreisen starter. Vi drar av gårde til flyplassen i morgen mellom klokken 4 og 5 på morgenen, og er hjemme igjen søndag ettermiddag. Vi har bare kost oss med å kikke rundt i Anchorage de to dagene vi har vært her nå, så nå er alle uthvilte og klare for hjemreisen. Kvelden i dag ble avsluttet på en fantastisk restaurant med verdens beste biffer, og kanskje best av alt, Arve fikk sin etterlengtede saus. Han bestilte sågar dobbel dose med bernaise, så nå ga han jammen meg restauranten også 6 på terningen!!!

Til de av dere som var litt spente på om guttene hadde funnet storoksen, så må jeg desverre skuffe dere. De så 15 elg, men ingen okser som var verdt å skryte noe av. Virker som om ikke det er det letteste å få til her over, for på de 18 gangene jeg har vært her nå, så har jeg kun fått et lite glimt av et par stykker med skikkelig størrelse.

Er litt artig når vi sitter ute å skal bestille mat osv, høre på engelsken til en del av gutta. Noen er litt vonde å forstå for å si det mildt, og i går når en av guttene prøvde å bestille seg ei øl så sier kelneren: Now I'm a little bit confused!! :-) Vi får iallefall mye å le av, og latteren fordeles på de fleste, men ingen tar seg nær av dette.

For de av dere som har fulgt bloggen så har dere sikkert skjønt at vi har hatt en fantastisk tur!! Det har ikke vært utvekslet et vondt ord, og alle virker bare å være superfornøyde. Tror samtlige har fått fylt opp bildearkivet sitt betraktelig med blinkskudd av bjørn, elg, bever, ørn osv. Vi sitter nå å snakker litt løst om en ny tur litt frem i tid, og da en tur hvor også det er mulig for jentene å være med. De fleste er så giret nå, så vi får la det ligge noen uker før vi tar dette opp igjen, men jeg reiser med glede på tur med en slik gjeng igjen!

Noen som etterlyste litt tekst om hvordan hønemor hadde det i gjengen. Til dette kan jeg bare si at hun har vært en av gutta hele tiden, og som eieren av lodgen i Lake Clark sa, you fit in here!! Slik har det vært helt til hun ankom Anchorage i går, for nå har hun jammen vært å kjøpt seg høyhælte sko etc, så nå er hun ikke en av gutta lenger!! Snakker om kamelon!! :-) Neida, fra spøk til alvor, Marit har kost seg noe skikkelig og fått masse fine bilder. Hun er nok klar for ny tur igjen hvis det skulle bli noe av dette.

Skal bli veldig godt å komme hjem igjen nå, men blir ikke hjemme særlig lenge. Onsdag morgen setter jeg kursen mot Lofoten på motorsykkel, og blir borte ca 14 dager. Så blir jeg hjemme i et par uker, og da er det ny Alaskatur sammen med glade fotogutter. Nye 14 dager i Alaska, hjem en snau uke, så blir det Afrika i 14 dager. Da er vi havnet medio september, men da er det slutt for en stund. Synes det blir vell mye reising, og det er slitsomt når det går slik i ett. Har planer om å roe livet ned betraktelig fremover, og vil bruke mer tid hjemme sammen med familie og de som betyr noe for en. Håper denne planen ikke sprekker!!! :-)

Ha det bra hjemme i gamlelandet, så sees vi snart.

Masse hilsen fra Alaskagjengen.

En ny dag i Homer.....

Da var atter en ny dag over, og igjen har vi hatt en kjempedag!!! Alle sammen har fått festet den hvithodede havørna på brikken så det holder, og nå på kveldsøkta hadde vi et fantastisk lys!!! Vi satte av gårde klokken 4 på morgenen og kjørte de 2,5 milene opp til plassen vi har funnet. Vi fant fort en del ørn vi kunne jobbe litt med, og samtlige fikk greie bilder før lyset ble for hardt. Etter denne økta var det tilbake til hotellet for å få seg en god frokost, laste inn bilder, og deretter på hue i senga for å få seg litt mer søvn.

Etter noen timer på ryggen gikk dagen frem til middag med til å slette bilder og se gjennom det som var noe å samle på. Enkelte av guttene tok seg en tur ned på Homer Spit for å se på livet der samt fotografere litt.

Klokken 1730 var det klart for middag, 3 retter, og vomskinnet er nå så stramt som en afrikansk tromme!! Tviler på at noen har slanket seg i løpet av disse dagene, men det problemet får vi løse når vi er hjemme i gamlelandet igjen. Hvis man skal se det positive i det å få strammet opp skinnet litt, så må det være at man får lite rynker, så det er jo ikke så lite bare det. Etter middagen satte vi igjen kursen opp til ørnene våre, og der fikk vi noen fine timer i et nydelig kveldslys!!! Noen av guttene stakk etter dette ut for å lete etter den store elgoksen, for det er det eneste vi mangler nå. De er ikke kommet inn ennå, så det blir spennende å se om de har funnet noe. Arve som er en person som setter store krav til ting gikk så langt i dag at han ga turen 6 på terningen, og hadde det vært 7 hadde vi fått det også sa han. Ikke dårlig av en som ikke var så veldig motivert for hele turen!!! For meg betyr dette mye da jeg føler de er blitt veldig påvirket av historier fra mine tidligere turer her over. Ivar er til og med blitt kurert for bjørneskrekken, han som var så sikker på at med hans flaks kom han til å havne i gapet på første bjørnen vi kom til å treffe. :-) Stig har fotografert så mye på disse dagene, så i dag klaget han på senebetennelse i den fingeren han trykker på utløseren med. Mulig Kari Mette må stelle litt med gutten når han kommer hjem med fingeren i fatle?? :-)

I morgen setter vi kursen nord igjen mot Anchorage, der skal vi tilbringe de to siste nettene. Noen vil ut å lete etter elgen, mens noen vil aklimatisere seg og gjøre seg klar til en lang hjemreise. Vi gleder oss til å komme hjem til de der hjemme nå, og til damene som har sendt av gårde guttene på en slik tur: Fantastisk fint gjort, er sikker på at dere får noen greie gutter hjem nå, det fortjener dere!!!

Regner med at det kommer en siste blogg etter dette, men kanskje ikke før i overmorgen. Dere får følge med, og kom gjerne med kommentarer, det er bare kjempehyggelig!! De blir lest opp rundt frokosten eller middagen når alle er samlet.

Hilsen Alaskagjengen.

Ankommet Homer......

Denali Highway er passert, og for en tur!!!! Vi hadde store forventninger til dette, og disse slo virkelig til!! Vi kjørte av sted fra Denali nasjonalpark ca kl 1 om natta, og etter å ha bunkret opp med litt mat kom vi en time senere inn på Denali Highway. DH er en grusvei på drøye 20 mil, og den slynger seg gjennom et fantastisk villmarksområde. Vi hadde ikke kjørt lenge før vi ser en stor elg som står ute i et vann rett ved veien. Den står der og beiter, og vi lister oss forsiktig ut av bilen. Jeg tenker i mitt stille sinn at får vi et par bilder av denne før den løper, så må vi være mer enn fornøyd.

Det som skjer er at elgen ikke enser oss i det hele tatt, og beiter stille og rolig videre som om ingenting hadde skjedd. Der står vi 8 stykker 10-15 meter fra elgen og bivåner det hele mens elgen grynter fornøyd og så vidt gidder å kikke opp på oss. Ikke nok med dette, etter kort tid kommer det til to nye elg, så nå har vi tre stykker gående rundt oss i vannet, og i de utrolige kulissene!!! Kikker bort på Arve, og ut fra ansiktsuttrykket kan jeg se han holder på å besvime. Denne seansen er ikke over før det er gått en drøy time, og minnebrikkene blir fort fyllt opp for de fleste. Kort fortalt var dette en av de største opplevelsene på turen, selv om det kan være vanskelig å rangere noe foran det andre.

Vi fortsatte innover fjellet, og det var stadig ting som ble festet på brikken. Alt fra et landskap man bare kan drømme om, til dyr og fugler av forskjellig art. Ett av høydepunktene, og da spesielt for Arve, var når vi kom tett innpå en bever som holdt på å flytte ungene sine til en ny hytte. Den kom svømmende med en og en unge av gangen i munnen, og den virket også helt uberørt av vår påtrengenhet. Blikkstille vann og beveren var på det nærmeste 5-6 meter fra oss. Selv var jeg litt sent ute i denne situasjonen, men fikk tatt noen kjappe bilder før det hele var over. Som tidligere nevnt er Arve hektet på bever for tiden, så han har heldigvis fått festet en del av denne karen på filmen i løpet av turen. Han hadde også lykken med seg opp i Denali den kvelden han satt ved dammen, så nå tror jeg Arve har opplevd alt han hadde på lista pluss litt til.

Det ble mye kjøring denne dagen, og vi endte til slutt opp i Anchorage. Egentlig var vi på vei til Homer, men for å komme dit måtte vi passere Anchorage igjen. Der tilbrakte vi kvelden på Cattle Company, og hadde en utmerket biffmiddag. Arve er lettere irritert da de ikke har saus til biffen her over, så nå vurderer han å starte opp egen restaurant her slik at amerikanerne kan få smaken på dette. Han sammenlikner dette med biff uten saus som om jeg skulle gå med kamera uten objektiv.

Det er en del ting som jeg ikke klarer å bli forbanna på, men av de tingene jeg virkelig kan hisse meg opp over er hvis noen bråker om natta når jeg skal sove. Jeg sover veldig lett, og etter å ha kjørt bil fra klokken 1 om natta og helt til kvelden var jeg rimelig trøtt. Våkner av noen skikkelige skrik fra naborommet, og deretter gråt. Ligger å hører på dette i 30-40 minutter, og så kommer det plutselig inn en del mannsstemer i tillegg. Etter en time med dette bråket har jeg gira meg skikkelig opp, og spretter ut av senga. River opp døra og skriker: Can you please be quiet!!!!! Der står jeg i underbuksa og med en sveis som ser ut som den er greid med kinaputter og kikker rett på to uniformerte politimenn som skriker: It's a crime going on here, get back!!! Ok tenker jeg, bare vær dere slik, og tusler slukøret og litt forfjamset inn i senga igjen. Men etter kort tid ble det faktisk stille, men tviler på at det var meg som var årsak til dette. Vet ikke hva som egentlig hadde skjedd, men etter skrikene å dømme måtte det ha vært nokså ille.

På morgenen i dag satte vi så kursen mot Homer, og ankom stedet nå i ettermiddag. Vi hadde oss noen timer ved et sted jeg kjenner til med mye ørn, og på det meste hadde vi 12 hvithodeørn sittende rundt oss. Lyset var altfor hardt for å få de gode bildene, men opplevelsen var mektig for de fleste. Etter å ha holdt på noen timer med ørnene kjørte vi ned til Homer Spit, og har nå fått innlosjert oss på et hotell. Her blir vi to dager for å prøve å få noen gode ørnebilder. Snart middag nå, så jeg får avslutte for denne gangen. Satser på 1-2 blogginnlegg til før turen er over, så følg med videre. Ha det bra så lenge.

Hilsen gjengen i Alaska.

Ankommet Denali.....

Da var vi ankommet Denali slik som planlagt. Før vi dro fra Lake Clark fikk noen av oss en siste tur ut i området for å se om det kunne dukke opp noe spennede. Det er alltid moro hvis vi kan finne bjørnebinner som har unger, og da helst unger født på våren nå i år. De er så utrolig lekne, og finner på spillopper hele tiden. Slikt kan det bli gode bilder av, og når vi på toppen av det hele ser ut til å få bra lys, ja da er det bare å komme seg av gårde. Vi var heldige denne kvelden, for etter å ha holdt på med ei ørn i en times tid får vi plutselig øye på ei binne som kommer ut av skogen med en nyfødt unge rett bortenfor oss. Etter litt diskusjoner om hvilken retning vi skal nærme oss bjørnene fra setter vi i gang. Omsider kommer vi så pass nærme dyrene, og det hele ser ut til å bli en vellykket kveld. Da skjer akkurat det vi håpte på, nemlig at ungen begynner å leke i gresset, og etter hvert begynner den å "sloss" med moren sin. Dette må jo bare bli knall tenker jeg!!! Da vi har sittet der i 30-40 minutter får jeg høre noen stønn og tung pust bak ryggen på meg, og der har det pinadø kommet vraltende en gjeng med amerikanere som antakelig er foret opp på hamburgere og pannekaker fra de var små. Det var så vidt de klarte å komme seg frem til fots, og når de da står der og hiver etter pusten drar de opp mobilene for å begynne å fotografere!!! Da skjer jo det som selvfølgelig måtte skje, bjørnene forsvinner inn i skogen og det hele er over. Tror nok disse typene følte nokså godt hva jeg mente om dette, og tviler på at de nærmer seg flere ganger om sjangsen skulle by seg. Jeg ga klar beskjed til guiden vår hva jeg mente om dette, og han var helt enig. Den fyren som dro med seg disse folkene inn på bjørnene fikk seg ei skrape den kvelden.

Vi hadde en grei flytur inn til Anchorage, og Ivar "same for me" fikk fly det ene flyet tilbake. Det tror jeg han syntes var en artig opplevelse. Når vi er inne på Ivar må jeg bare ta med en liten historie. Ivar er jo et muntrasjonsråd og en utrolig artig fyr, men han tok kaka når han skulle forklare guiden at han også ville oppleve å se bjørneparring slik de andre hadde gjort mens vi sov. Klarer ikke å vise dette helt gjennom en blogg, men da han med et fingerspråk dere får tenke dere til selv, kombinert med litt engelsk og litt norsk sier til guiden: I want sånn!! Guiden kikket littt rart på Ivar, men så skjønte han plutselig hva han mente. Vi fikk oss en god latter, og historien kommer til å gi inn i en av mange som vi har lagret fra tidligere.

Vi har nå vært ett døgn i Denali, sett litt elg og opplevd en spektakulær natur. Noen av guttene gikk ut klokken 4 i morges, men utbyttet var ikke av det helt store etter som jeg har forstått. Arve som er litt over middels interessert i bever, og setter dette foran det meste av livets goder, han hadde fått øye på en dam med ei beverhytte. Der ønsker han å posisjonere seg i løpet av kvelden, så må noen plukke han opp i natt. Dette er for spesielt interesserte, men vi får håpe han får noe utbytte av samværet med en million mygg og kanskje noe bever.

Vi har bestemt oss for å kjøre nedover klokken 2 i natt, og da skal vi krysse over en vei som heter Denali Highway. Dette er en grusvei på ca 20 mil som jeg og Kai Jensen kjørte for noen år siden når vi var her over. Et fantastisk landskap og et yrende dyre- og fugleliv opplevde vi den gangen, så det blir spennende å se hva vi kan få ut av dette. Når vi hentet bilene vi har leid fikk jeg se i papirene at det var forbudt å kjøre på grusveier med disse. Dette var helt nytt og ukjent for meg, men vi har i fellesskap bestemt at vi gir blaffen i denne regelen. Denali Highway var et av hovedmålene den uka vi skal kjøre rundt, så vi fortsetter som planlagt. Etter at dette veistykket er gjort unna blir det å sette kursen nedover mot Homer og områdene rundt dette. For noen år siden var Ole Petter og jeg der nede og hadde noen fatastiske opplevelser med ørna som er amerikas nasjonalfugl. Vi håper på en repetisjon av dette, og hvis ikke Arve finner for mye bever på veien regner jeg med at alle ender opp der nede.

Ellers har nå Stig bestemt seg for å utsette oppussingen av huset sitt med minst fem år, for han skal nå gå til større investeringer i nytt fotoutstyr. Han sier det er ikke så nøye med huset, bare fotoutstyret er av det beste. Han regnet med at Kari Mette som sitter hjemme ville støtte en slik avgjørelse uten å nøle. For ei dame sier nå jeg da!!!!

Da håper jeg vi kan komme på nett igjen i løpet av turen slik at dere får litt oppdatering på hva som skjer. Ha det bra så lenge der hjemme, så sees vi snart.

Hilsen Alaskagjengen.

Oppholdet på Lake Clark går mot slutten....

Da går oppholdet i Lake Clark mot slutten, vi har kun denne ene dagen igjen nå, så blir vi flydd inn til sivilisasjonen i morgen formiddag. Der fortsetter turen i ei uke til med tre biler vi har leid.

Turen så langt har bare vært en drøm, og samtlige er bare så utrolig fornøyde. Det er en fantastisk gjeng å være på tur med, men dette visste jeg før jeg dro også.

Arve var litt lunken til hele turen før han dro, og han gikk så langt som å si at hvis det var noen som ville ta plassen hans var det ok for han. Han hadde pratet med noen selverklærte "spesialister" på Alaska som sa at det var helt feil å dra hit i juni, men de hadde aldri vært i Alaska selv. Nå har jeg vært her 18 ganger og føler meg rimelig oppdatert på hvor og når vi skal dra, og når Arve nå sier at hadde han visst hvor bra dette ble skulle han gledelig betalt 100.000,- for turen!! Det er moro å høre slikt, og det toppet seg helt for Arve da vi satt ved en liten elv mens ei binne med to unger gikk å speilet seg i vannkanten. Da sa Arve at hadde det nå bare kommet en bever glidene forbi, ja da hadde jeg besvimt!! :-)

I går hadde vi en fantastisk dag som startet med en glimrende båttur. Det vil si at for noen få startet dagen litt før dette, men den historien skal jeg ta etterpå. Vi kjørte av gårde i nydelig sol mot ei øy som heter Gull Island. Ei perle av et sted, og her følte man seg virkelig som Robinson Cruise. Helt øde og ei villmark man bare kan drømme om!!! Et yrende fugleliv, sel i vannet og et landskap som kan ta pusten fra de fleste. Etter å ha kost oss med kamera og deretter en nydelig lunch ute i det fri satte vi kursen mot lodgen igjen. På vei tilbake fikk vi tid til å stikke innom Shelter Creek som jeg har gode minner fra. Her hadde jeg to netter i telt for et par år siden, og husker ennå som om det skulle vært i dag da vi våknet til ulvehyl rett utenfor teltet vårt. Kanskje den sterkeste villmarksopplevelsen jeg noen gang kommer til å få. Alle ble helt fra seg når de fikk se dette området, og det virker som om samtlige ønsker seg tilbake hit igjen.

Som nevnt var det 2 stykker som startet dagen litt tidligere, Arve og Helge. Helge hadde tatt turen ut først, og da han kom et stykke nedenfor hytta der vi bor gikk han på en rimelig stor bjørn. Denne ble veldig interessert i Helge, og fikk for seg at han ville bli bedre kjent. Arve hadde i mellomtiden våknet av ei coyote som sto og ulte mot himmelen rett bakenfor hytta vi bor i, så han får øye på Helge som kommer rimelig rød i hodet mot hytta mens han sier: "jeg tok med meg en kamerat", og der kommer bjørnen hakk i hæl på Helge. Arnold står humrende i underbuksa på plattingen utenfor hytta og bivåner det hele. Bjørnen roter rundt litt i bålet vi har hatt utenfor før den forsvinner inn i skogen igjen. Etter kort tid bestemmer Arve og Helge seg for å følge en smal sti innover i skogen for å se om de kan få øye på coyota som fremdeles står og uler. Etter å ha gått en stund innover stien gir lyden seg, og coyota forsvinner antakelig videre inn i skogen. På vei tilbake til hytta vår ser de plutselig den samme bjørnen de nettopp hadde sett på vei i mot på den smale stien. De hadde lite lyst til å påberope seg noen form for forkjørsrett, så de tuslet stille og rolig ut av stien og inn i krattet. Bjørnen passerte på kloss hold uten å gjøre noe stort nummer ut av dette, og guttene kunne deretter komme seg trygt tilbake til hytta.

Kvelden ble avsluttet med ei binne med en unge som vi fikk to timer sammen med. På slutten var vi heldige og fikk disse i motlyset i det sola sank ned bak fjellene. En perfekt avslutning på en perfekt dag!

På morgenen i dag var det kun tre stykker som orket å ta turen ut. Det var Helge, Arve og Arnold. Når de kom tilbake til frokosten så de nokså lure ut, og etter hvert kom det frem at de hadde sittet kloss på to bjørner som parret seg i 45 minutter. Kunne formelig se trynet på Ivar vrengte seg i alle mulige posisjoner, og misunnelsen hang tykt utpå. Han sa i går når han la seg at det hadde vært typisk om det skulle skje noe spesielt akkurat den morgenen han valgte å holde seg i senga. Og slik ble det. Det viser seg igjen at de som er mest ute også får de beste bildene og de største opplevelsene.

Da kommer det nok ikke mer blogg fra oppholdet på Lake Clark, men vi satser på å holde dere orientert etter som turen skrider frem. Får vi nett, så hører dere fra oss.

Veldig hyggelig med kommentarer på bloggen, disse blir lest opp for alle under frokosten, noe som er blitt et lite høydepunkt for oss.

Ha det bra så lenge, og hilser så mye fra Alaskagjengen.