En ny dag i Homer.....

Da var atter en ny dag over, og igjen har vi hatt en kjempedag!!! Alle sammen har fått festet den hvithodede havørna på brikken så det holder, og nå på kveldsøkta hadde vi et fantastisk lys!!! Vi satte av gårde klokken 4 på morgenen og kjørte de 2,5 milene opp til plassen vi har funnet. Vi fant fort en del ørn vi kunne jobbe litt med, og samtlige fikk greie bilder før lyset ble for hardt. Etter denne økta var det tilbake til hotellet for å få seg en god frokost, laste inn bilder, og deretter på hue i senga for å få seg litt mer søvn.

Etter noen timer på ryggen gikk dagen frem til middag med til å slette bilder og se gjennom det som var noe å samle på. Enkelte av guttene tok seg en tur ned på Homer Spit for å se på livet der samt fotografere litt.

Klokken 1730 var det klart for middag, 3 retter, og vomskinnet er nå så stramt som en afrikansk tromme!! Tviler på at noen har slanket seg i løpet av disse dagene, men det problemet får vi løse når vi er hjemme i gamlelandet igjen. Hvis man skal se det positive i det å få strammet opp skinnet litt, så må det være at man får lite rynker, så det er jo ikke så lite bare det. Etter middagen satte vi igjen kursen opp til ørnene våre, og der fikk vi noen fine timer i et nydelig kveldslys!!! Noen av guttene stakk etter dette ut for å lete etter den store elgoksen, for det er det eneste vi mangler nå. De er ikke kommet inn ennå, så det blir spennende å se om de har funnet noe. Arve som er en person som setter store krav til ting gikk så langt i dag at han ga turen 6 på terningen, og hadde det vært 7 hadde vi fått det også sa han. Ikke dårlig av en som ikke var så veldig motivert for hele turen!!! For meg betyr dette mye da jeg føler de er blitt veldig påvirket av historier fra mine tidligere turer her over. Ivar er til og med blitt kurert for bjørneskrekken, han som var så sikker på at med hans flaks kom han til å havne i gapet på første bjørnen vi kom til å treffe. :-) Stig har fotografert så mye på disse dagene, så i dag klaget han på senebetennelse i den fingeren han trykker på utløseren med. Mulig Kari Mette må stelle litt med gutten når han kommer hjem med fingeren i fatle?? :-)

I morgen setter vi kursen nord igjen mot Anchorage, der skal vi tilbringe de to siste nettene. Noen vil ut å lete etter elgen, mens noen vil aklimatisere seg og gjøre seg klar til en lang hjemreise. Vi gleder oss til å komme hjem til de der hjemme nå, og til damene som har sendt av gårde guttene på en slik tur: Fantastisk fint gjort, er sikker på at dere får noen greie gutter hjem nå, det fortjener dere!!!

Regner med at det kommer en siste blogg etter dette, men kanskje ikke før i overmorgen. Dere får følge med, og kom gjerne med kommentarer, det er bare kjempehyggelig!! De blir lest opp rundt frokosten eller middagen når alle er samlet.

Hilsen Alaskagjengen.

Ankommet Homer......

Denali Highway er passert, og for en tur!!!! Vi hadde store forventninger til dette, og disse slo virkelig til!! Vi kjørte av sted fra Denali nasjonalpark ca kl 1 om natta, og etter å ha bunkret opp med litt mat kom vi en time senere inn på Denali Highway. DH er en grusvei på drøye 20 mil, og den slynger seg gjennom et fantastisk villmarksområde. Vi hadde ikke kjørt lenge før vi ser en stor elg som står ute i et vann rett ved veien. Den står der og beiter, og vi lister oss forsiktig ut av bilen. Jeg tenker i mitt stille sinn at får vi et par bilder av denne før den løper, så må vi være mer enn fornøyd.

Det som skjer er at elgen ikke enser oss i det hele tatt, og beiter stille og rolig videre som om ingenting hadde skjedd. Der står vi 8 stykker 10-15 meter fra elgen og bivåner det hele mens elgen grynter fornøyd og så vidt gidder å kikke opp på oss. Ikke nok med dette, etter kort tid kommer det til to nye elg, så nå har vi tre stykker gående rundt oss i vannet, og i de utrolige kulissene!!! Kikker bort på Arve, og ut fra ansiktsuttrykket kan jeg se han holder på å besvime. Denne seansen er ikke over før det er gått en drøy time, og minnebrikkene blir fort fyllt opp for de fleste. Kort fortalt var dette en av de største opplevelsene på turen, selv om det kan være vanskelig å rangere noe foran det andre.

Vi fortsatte innover fjellet, og det var stadig ting som ble festet på brikken. Alt fra et landskap man bare kan drømme om, til dyr og fugler av forskjellig art. Ett av høydepunktene, og da spesielt for Arve, var når vi kom tett innpå en bever som holdt på å flytte ungene sine til en ny hytte. Den kom svømmende med en og en unge av gangen i munnen, og den virket også helt uberørt av vår påtrengenhet. Blikkstille vann og beveren var på det nærmeste 5-6 meter fra oss. Selv var jeg litt sent ute i denne situasjonen, men fikk tatt noen kjappe bilder før det hele var over. Som tidligere nevnt er Arve hektet på bever for tiden, så han har heldigvis fått festet en del av denne karen på filmen i løpet av turen. Han hadde også lykken med seg opp i Denali den kvelden han satt ved dammen, så nå tror jeg Arve har opplevd alt han hadde på lista pluss litt til.

Det ble mye kjøring denne dagen, og vi endte til slutt opp i Anchorage. Egentlig var vi på vei til Homer, men for å komme dit måtte vi passere Anchorage igjen. Der tilbrakte vi kvelden på Cattle Company, og hadde en utmerket biffmiddag. Arve er lettere irritert da de ikke har saus til biffen her over, så nå vurderer han å starte opp egen restaurant her slik at amerikanerne kan få smaken på dette. Han sammenlikner dette med biff uten saus som om jeg skulle gå med kamera uten objektiv.

Det er en del ting som jeg ikke klarer å bli forbanna på, men av de tingene jeg virkelig kan hisse meg opp over er hvis noen bråker om natta når jeg skal sove. Jeg sover veldig lett, og etter å ha kjørt bil fra klokken 1 om natta og helt til kvelden var jeg rimelig trøtt. Våkner av noen skikkelige skrik fra naborommet, og deretter gråt. Ligger å hører på dette i 30-40 minutter, og så kommer det plutselig inn en del mannsstemer i tillegg. Etter en time med dette bråket har jeg gira meg skikkelig opp, og spretter ut av senga. River opp døra og skriker: Can you please be quiet!!!!! Der står jeg i underbuksa og med en sveis som ser ut som den er greid med kinaputter og kikker rett på to uniformerte politimenn som skriker: It's a crime going on here, get back!!! Ok tenker jeg, bare vær dere slik, og tusler slukøret og litt forfjamset inn i senga igjen. Men etter kort tid ble det faktisk stille, men tviler på at det var meg som var årsak til dette. Vet ikke hva som egentlig hadde skjedd, men etter skrikene å dømme måtte det ha vært nokså ille.

På morgenen i dag satte vi så kursen mot Homer, og ankom stedet nå i ettermiddag. Vi hadde oss noen timer ved et sted jeg kjenner til med mye ørn, og på det meste hadde vi 12 hvithodeørn sittende rundt oss. Lyset var altfor hardt for å få de gode bildene, men opplevelsen var mektig for de fleste. Etter å ha holdt på noen timer med ørnene kjørte vi ned til Homer Spit, og har nå fått innlosjert oss på et hotell. Her blir vi to dager for å prøve å få noen gode ørnebilder. Snart middag nå, så jeg får avslutte for denne gangen. Satser på 1-2 blogginnlegg til før turen er over, så følg med videre. Ha det bra så lenge.

Hilsen gjengen i Alaska.

Ankommet Denali.....

Da var vi ankommet Denali slik som planlagt. Før vi dro fra Lake Clark fikk noen av oss en siste tur ut i området for å se om det kunne dukke opp noe spennede. Det er alltid moro hvis vi kan finne bjørnebinner som har unger, og da helst unger født på våren nå i år. De er så utrolig lekne, og finner på spillopper hele tiden. Slikt kan det bli gode bilder av, og når vi på toppen av det hele ser ut til å få bra lys, ja da er det bare å komme seg av gårde. Vi var heldige denne kvelden, for etter å ha holdt på med ei ørn i en times tid får vi plutselig øye på ei binne som kommer ut av skogen med en nyfødt unge rett bortenfor oss. Etter litt diskusjoner om hvilken retning vi skal nærme oss bjørnene fra setter vi i gang. Omsider kommer vi så pass nærme dyrene, og det hele ser ut til å bli en vellykket kveld. Da skjer akkurat det vi håpte på, nemlig at ungen begynner å leke i gresset, og etter hvert begynner den å "sloss" med moren sin. Dette må jo bare bli knall tenker jeg!!! Da vi har sittet der i 30-40 minutter får jeg høre noen stønn og tung pust bak ryggen på meg, og der har det pinadø kommet vraltende en gjeng med amerikanere som antakelig er foret opp på hamburgere og pannekaker fra de var små. Det var så vidt de klarte å komme seg frem til fots, og når de da står der og hiver etter pusten drar de opp mobilene for å begynne å fotografere!!! Da skjer jo det som selvfølgelig måtte skje, bjørnene forsvinner inn i skogen og det hele er over. Tror nok disse typene følte nokså godt hva jeg mente om dette, og tviler på at de nærmer seg flere ganger om sjangsen skulle by seg. Jeg ga klar beskjed til guiden vår hva jeg mente om dette, og han var helt enig. Den fyren som dro med seg disse folkene inn på bjørnene fikk seg ei skrape den kvelden.

Vi hadde en grei flytur inn til Anchorage, og Ivar "same for me" fikk fly det ene flyet tilbake. Det tror jeg han syntes var en artig opplevelse. Når vi er inne på Ivar må jeg bare ta med en liten historie. Ivar er jo et muntrasjonsråd og en utrolig artig fyr, men han tok kaka når han skulle forklare guiden at han også ville oppleve å se bjørneparring slik de andre hadde gjort mens vi sov. Klarer ikke å vise dette helt gjennom en blogg, men da han med et fingerspråk dere får tenke dere til selv, kombinert med litt engelsk og litt norsk sier til guiden: I want sånn!! Guiden kikket littt rart på Ivar, men så skjønte han plutselig hva han mente. Vi fikk oss en god latter, og historien kommer til å gi inn i en av mange som vi har lagret fra tidligere.

Vi har nå vært ett døgn i Denali, sett litt elg og opplevd en spektakulær natur. Noen av guttene gikk ut klokken 4 i morges, men utbyttet var ikke av det helt store etter som jeg har forstått. Arve som er litt over middels interessert i bever, og setter dette foran det meste av livets goder, han hadde fått øye på en dam med ei beverhytte. Der ønsker han å posisjonere seg i løpet av kvelden, så må noen plukke han opp i natt. Dette er for spesielt interesserte, men vi får håpe han får noe utbytte av samværet med en million mygg og kanskje noe bever.

Vi har bestemt oss for å kjøre nedover klokken 2 i natt, og da skal vi krysse over en vei som heter Denali Highway. Dette er en grusvei på ca 20 mil som jeg og Kai Jensen kjørte for noen år siden når vi var her over. Et fantastisk landskap og et yrende dyre- og fugleliv opplevde vi den gangen, så det blir spennende å se hva vi kan få ut av dette. Når vi hentet bilene vi har leid fikk jeg se i papirene at det var forbudt å kjøre på grusveier med disse. Dette var helt nytt og ukjent for meg, men vi har i fellesskap bestemt at vi gir blaffen i denne regelen. Denali Highway var et av hovedmålene den uka vi skal kjøre rundt, så vi fortsetter som planlagt. Etter at dette veistykket er gjort unna blir det å sette kursen nedover mot Homer og områdene rundt dette. For noen år siden var Ole Petter og jeg der nede og hadde noen fatastiske opplevelser med ørna som er amerikas nasjonalfugl. Vi håper på en repetisjon av dette, og hvis ikke Arve finner for mye bever på veien regner jeg med at alle ender opp der nede.

Ellers har nå Stig bestemt seg for å utsette oppussingen av huset sitt med minst fem år, for han skal nå gå til større investeringer i nytt fotoutstyr. Han sier det er ikke så nøye med huset, bare fotoutstyret er av det beste. Han regnet med at Kari Mette som sitter hjemme ville støtte en slik avgjørelse uten å nøle. For ei dame sier nå jeg da!!!!

Da håper jeg vi kan komme på nett igjen i løpet av turen slik at dere får litt oppdatering på hva som skjer. Ha det bra så lenge der hjemme, så sees vi snart.

Hilsen Alaskagjengen.

Oppholdet på Lake Clark går mot slutten....

Da går oppholdet i Lake Clark mot slutten, vi har kun denne ene dagen igjen nå, så blir vi flydd inn til sivilisasjonen i morgen formiddag. Der fortsetter turen i ei uke til med tre biler vi har leid.

Turen så langt har bare vært en drøm, og samtlige er bare så utrolig fornøyde. Det er en fantastisk gjeng å være på tur med, men dette visste jeg før jeg dro også.

Arve var litt lunken til hele turen før han dro, og han gikk så langt som å si at hvis det var noen som ville ta plassen hans var det ok for han. Han hadde pratet med noen selverklærte "spesialister" på Alaska som sa at det var helt feil å dra hit i juni, men de hadde aldri vært i Alaska selv. Nå har jeg vært her 18 ganger og føler meg rimelig oppdatert på hvor og når vi skal dra, og når Arve nå sier at hadde han visst hvor bra dette ble skulle han gledelig betalt 100.000,- for turen!! Det er moro å høre slikt, og det toppet seg helt for Arve da vi satt ved en liten elv mens ei binne med to unger gikk å speilet seg i vannkanten. Da sa Arve at hadde det nå bare kommet en bever glidene forbi, ja da hadde jeg besvimt!! :-)

I går hadde vi en fantastisk dag som startet med en glimrende båttur. Det vil si at for noen få startet dagen litt før dette, men den historien skal jeg ta etterpå. Vi kjørte av gårde i nydelig sol mot ei øy som heter Gull Island. Ei perle av et sted, og her følte man seg virkelig som Robinson Cruise. Helt øde og ei villmark man bare kan drømme om!!! Et yrende fugleliv, sel i vannet og et landskap som kan ta pusten fra de fleste. Etter å ha kost oss med kamera og deretter en nydelig lunch ute i det fri satte vi kursen mot lodgen igjen. På vei tilbake fikk vi tid til å stikke innom Shelter Creek som jeg har gode minner fra. Her hadde jeg to netter i telt for et par år siden, og husker ennå som om det skulle vært i dag da vi våknet til ulvehyl rett utenfor teltet vårt. Kanskje den sterkeste villmarksopplevelsen jeg noen gang kommer til å få. Alle ble helt fra seg når de fikk se dette området, og det virker som om samtlige ønsker seg tilbake hit igjen.

Som nevnt var det 2 stykker som startet dagen litt tidligere, Arve og Helge. Helge hadde tatt turen ut først, og da han kom et stykke nedenfor hytta der vi bor gikk han på en rimelig stor bjørn. Denne ble veldig interessert i Helge, og fikk for seg at han ville bli bedre kjent. Arve hadde i mellomtiden våknet av ei coyote som sto og ulte mot himmelen rett bakenfor hytta vi bor i, så han får øye på Helge som kommer rimelig rød i hodet mot hytta mens han sier: "jeg tok med meg en kamerat", og der kommer bjørnen hakk i hæl på Helge. Arnold står humrende i underbuksa på plattingen utenfor hytta og bivåner det hele. Bjørnen roter rundt litt i bålet vi har hatt utenfor før den forsvinner inn i skogen igjen. Etter kort tid bestemmer Arve og Helge seg for å følge en smal sti innover i skogen for å se om de kan få øye på coyota som fremdeles står og uler. Etter å ha gått en stund innover stien gir lyden seg, og coyota forsvinner antakelig videre inn i skogen. På vei tilbake til hytta vår ser de plutselig den samme bjørnen de nettopp hadde sett på vei i mot på den smale stien. De hadde lite lyst til å påberope seg noen form for forkjørsrett, så de tuslet stille og rolig ut av stien og inn i krattet. Bjørnen passerte på kloss hold uten å gjøre noe stort nummer ut av dette, og guttene kunne deretter komme seg trygt tilbake til hytta.

Kvelden ble avsluttet med ei binne med en unge som vi fikk to timer sammen med. På slutten var vi heldige og fikk disse i motlyset i det sola sank ned bak fjellene. En perfekt avslutning på en perfekt dag!

På morgenen i dag var det kun tre stykker som orket å ta turen ut. Det var Helge, Arve og Arnold. Når de kom tilbake til frokosten så de nokså lure ut, og etter hvert kom det frem at de hadde sittet kloss på to bjørner som parret seg i 45 minutter. Kunne formelig se trynet på Ivar vrengte seg i alle mulige posisjoner, og misunnelsen hang tykt utpå. Han sa i går når han la seg at det hadde vært typisk om det skulle skje noe spesielt akkurat den morgenen han valgte å holde seg i senga. Og slik ble det. Det viser seg igjen at de som er mest ute også får de beste bildene og de største opplevelsene.

Da kommer det nok ikke mer blogg fra oppholdet på Lake Clark, men vi satser på å holde dere orientert etter som turen skrider frem. Får vi nett, så hører dere fra oss.

Veldig hyggelig med kommentarer på bloggen, disse blir lest opp for alle under frokosten, noe som er blitt et lite høydepunkt for oss.

Ha det bra så lenge, og hilser så mye fra Alaskagjengen.

Ut i tåka.....

En ny dag i Lake Clark er over, og nå er vi halvveis i den perioden vi skal være her ute. Siste uka har vi leid oss tre biler, så da skal vi kjøre rundt en del å kikke. Dagen i dag startet med veldig fint vær, men utpå dagen tyknet det til med skikkelig havtåke. For oss fotografer er jo dette en kjærkommen gave fremfor hardt sollys som ikke gir bra bilder. Når det samtidig var skikkelig lavvann visste vi at bjørnene antakelig ville trekke utover stranda for å lete etter skjell som de spiser, ble vi fort enige om at dette ble målet vårt for denne ettermiddagen. Utfordringen var jo å kunne se bjørnene, så her skjønte vi at det måtte skikkelig med flaks til.

Vi var kjapt ute å posisjonerte oss når tidevannet var på det mest gunstige, og vi speidet langs stranda for å se om vi kunne se noe bjørn. Vi hadde hørt at det var observert ei binne med tre springcubs som de kaller det, altså unger født i våres. Disse hadde vi veldig lyst å få festet på minnebrikka, men skjønte at det skulle en del flaks til for at dette skulle gå i oppfyllelse. Plutselig får vi se en skygge som beveger seg utover i tåka, og vi er raske til å følge etter til fots. Når vi kommer litt nærmere får vi også øye på to unger som følger etter binna, så vi skjønner fort at dette er den binna med to unger som vi fotograferte dagen før. Vi fulgte etter utover i tåkehavet, og etter en stund begynte de å grave i mudderet for å se om de kunne finne noe å spise. Plutselig hører vi noen lyder ut i tåka til høyre for oss, og skjønte at det var flere bjørner i nærheten. Etter en kort stund letter tåka litt, og da får vi øye på binna med tre unger ca 30 meter fra oss!!!! Går det ann å ha slik flaks!!?? Og ikke nok med det, rett bak oss var det enda en bjørn, så nå var vi omringet av 8 bjørner innenfor en radius på 30 meter!!! Samtlige var helt i hundre, og minnebrikkene gikk varme den timen vi fikk sammen med disse fantastiske dyrene.

Det ser ut til at den planlagte båtturen er utsatt en dag, så vi fortsetter med bjørnene og jakten på de gode bildene. De bildene jeg legger ut her på bloggen er muligens ikke av spesielt god kvalitet da de blir bearbeidet på en liten 11" skjerm som ikke er av de beste. I tillegg er det bare noen veldig små filer da nettet ikke takler de store datamengdene. Dere får iallefall et lite inntrykk av hva vi opplever får jeg håpe.

Prøver å få ut noe mer i morgen, men da nettet kommer og går kan jeg ikke love noe. Dere hører fra oss etter hvert.

Hilsen gjengen i Alaska.

En bra dag i Lake Clark....

Da var en ny fantastisk dag i Lake Clark over! Alle er helt i ekstase over opplevelsene de har fått med seg, så det er bare en fryd å være reiseleder for en slik gjeng. I dag kom vi over ei binne med 2 unger som var veldig komfortable med å ha oss rundt seg. Vi tilbrakte et par timer sammen med disse, og fikk oppleve at ungene lekesloss i en times tid rett foran oss, før de avsluttet med å amme moren som lå å så på.

Ellers kan jeg si at vi bor på hytter av høy standard, og får en mat som de fleste hoteller vil slite med å levere! Tror de fleste av oss kommer til å øke litt i vekt i løpet av tiden her ute, for det er begrenset med fysisk aktivitet også. Vi blir kjørt i firhjuling ut i terrenget, og når vi ser bjørn blir det å gå ut mot disse til vi er på fotohold. Dette kan av og til bli en lang tur i litt myrete terreng, men som oftest ikke mer enn de fleste klarer uten å bli altfor sliten.

I morgen skal vi ha en tur med båt ut til ei øy som de kaller Puffin Island, og der skal det vistnok være en god del lundefugl. I tillegg skal det være en fin tur med vakker natur, så dette kan bli et greit avbrekk fra bjørnefotograferingen.

Blir en kort blogg i dag da vi skal tidlig opp i morgen, og her begynner det å bli sent på kveld. Dere får ha en fin sommer hjemme, så håper jeg dere følger med oss videre.

Hilsen fra gjengen i Alaska.

På plass i Alaska igjen....

Etter en lang reise er vi nå endelig installert i Lake Clark nasjonalpark, stedet vi skal være i ei uke nå. Vi er en gjeng på 8 stykker som tok turen over i år, og da primært for å fotografere bjørn. For meg er det tur nr 18, så jeg visste jo hva jeg gikk til, men for alle de andre er dette en ny opplevelse. Det er ikke alle som er like vante med å reise, lange flyturer osv. En av gutta skulle på do på vei over dammen, og han ble stoppet av flyvertene da han sto å dro i utgangsdøra på flyet for å komme inn på do!! Han ble rimelig paff da han skjønte at dette var utgangen på flyet, og at det kanskje hadde fått litt vel store konsekvenser om han hadde fått opp døra. :-) Når folk spør hvor vi kommer fra, så sier vi Norge, men peker på denne fyren og sier han er svensk.

Ivar Sviland som også var med på Floridaturen kjører samme opplegget som sist med kun å spise "same for me". Han er mildt sagt litte oppdatert på engelskkunnskapene, men har da lært seg at når vi bestiller mat sier han bare "same for me". Når vi skulle gjennom immigrasjonen i USA, noe som kan være en selsom og ofte lite hyggelig grei, så tok han jammen meg samme greia der. Same for me sa han og pekte på en av de andre gutta som strøk igjennom før han. Fyren som satt der klarte faktisk ikke å la vær å smile, noe de som oftest klarer med glans, og Ivar ble stemplet og loset igjennom fortere enn de fleste.

Etter ei natt i Anchorage var det klart for en drøy times flytur ut i Lake Clark. Det flyet som jeg hadde fikk problemer med en gang vi kom opp i lufta, og måtte snu med en gang og lande igjen. Etter en times tid fikk vi et nytt fly, og kom oss helskinnet ut i området. Arve hadde lest før vi dro at det hver fjortende dag ramlet ned ett av disse flyene her oppe, så vi lurte litt på om dette var dagen.

Vi har nå gjennomført noen økter ute i terrenget, og vi har sett masse bjørn. Noen av disse treffene har ført til skikkelig nærkontakt, den nærmeste var på ca 5 meters hold. Nå har jeg vært her så mange ganger før, og begynner å bli rimelig vant til dette, men for de som er her for første gang er det en litt spesiell opplevelse med 500 kg muskler såpass nærme. Her står vi jo ute i terrenget, ikke i et skjul, og vi har ikke noe form for våpen med oss. Ivar var jo veldig skeptisk før vi dro til dette med bjørnene, og han vurderte rett og slett om dette var for farlig. Jeg fikk beroliget han og klarte å overtale han til å være med. Da vi hadde bjørnen på 5 meters hold, og det eneste vi så i søkeren på kamera omtrent var tanngarden til bjørnen, så kommer det fra Ivar: Dæri å tøft!!! Tror du vi kan komme nærmere??? Med andre ord så er gutta og den ene jenta som er med blitt rimelig trygge på dette, så vi satser på at dette skal gå greit.

Været er sånn rimelig bra, men ikke helt topp. Det er også kommet nye regler i år, så nå kan vi ikke komme ut før kl 6 om morgenen, og må være inne igjen senest kl 22 om kvelden. Slik går det jo stort sett over alt hvor det tiltrekkes mange fotografer, og dette reduserer mulighetene litt i forhold til å få med det fine lyset vi stadig jakter på. Det betyr ikke noe for mulighetene i august/september, men i juni/juli er det negativt. Av den grunn kommer jeg nok til å slutte å reise i juni, og heller konsentrere meg om laksefiskende bjørner i august/september. Vi er en ny gjeng som skal over i august i år, så da får vi håpe forholdene er bedre.

Nå er det snart lunch, og etter dette er det ut i området igjen for å se om vi kan finne noe spennende. Maten her er fantastisk, og det er også omgivelsene, så alle koser seg og er kjempefornøyde. Etter ei uke her ute har vi leid bil i noen dager, så da blir det å kjøre rundt i Alaska for å lete etter fotomotiver. Vi prøver å få ut en blogg inn i mellom, så det er hyggelig hvis dere følger med, og kanskje legger inn en liten kommentar/hilsen.

Hilsen Bent