En lang våt og grå dag

Da var vi endelig fremme i Denali. Nasjonalparken hvor Nord-Amerikas høyeste fjell, Mt. Mc Kinley, befinner seg. Har vært her en gang før sammen med Ole Petter, men nå skal vi bruke litt mer tid enn sist gang. Vi har kjørt en del bil i dag også for å komme opp hit. Fant en grusvei som gikk 20 mil over fjellet i en fantastisk villmark. Mye elg, falkugle og svaner på veien. Fikk noen bilder, men ikke noen skikkelige blinkskudd ennå. Det regner stort sett hele tiden, så landskapsbilder blir det litt smått med. Ellers er det bare å innrømme at alderen har gjort det slik at komfort er blitt viktigere enn tidligere. Av den grunn er det bare å erkjenne at vi har booket oss inn på et lite rom, og teltet ligger tørt og trygt i bilen. Det får vi tidsnok bruk for da vi om noen dager skal flys langt inn i villmarka i verdens mest bjørnetette område. Der har vi ikke noe valg om hvor vi skal bo. Nå får vi iallefall tørket oss opp, ladet batterier og sovet litt godt. Det er lange dager, og vi står opp klokken 5 for å være klar før sola gir sitt første lyskast. Deretter holder vi på helt til solen går ned med unntak av to timers hvile og mat midt på dagen. Håper dette livet kan ordne med at fettprosenten går ned noen hakk, noe som ikke hadde skadet nevneverdig. Vi har nå ordnet oss med pass til parken på fredag og lørdag, da vi satser på at været skal være brukbart innen den tid. Frem til dette skal vi utforske områdene rundt her for å se om det kan være noe spennende. Vi har hatt oss en liten tur i dag, og vi så ikke mindre enn 12 elg på noen få timer. Vi har funnet ut at vi må være litt forsiktige med å nærme oss disse enorme dyrene på denne tiden, da de nå er i brunst. Dette fikk Kai erfare i dag da han fikk ei sint elgku etter seg. Han hadde aldri vært så redd i sitt liv sa han. OK, dette var alt for i dag. Kommer med mer etter morgendagen. Hilsen Fra Bent i Alaska

PS! Det er noe med nettet som gjør at jeg ikke får lagt ut bilder, men prøver siden når jeg er på nett igjen.