fredag 24. juni 2011

Oppholdet på Lake Clark går mot slutten....


















































































































Da går oppholdet i Lake Clark mot slutten, vi har kun denne ene dagen igjen nå, så blir vi flydd inn til sivilisasjonen i morgen formiddag. Der fortsetter turen i ei uke til med tre biler vi har leid.

Turen så langt har bare vært en drøm, og samtlige er bare så utrolig fornøyde. Det er en fantastisk gjeng å være på tur med, men dette visste jeg før jeg dro også.

Arve var litt lunken til hele turen før han dro, og han gikk så langt som å si at hvis det var noen som ville ta plassen hans var det ok for han. Han hadde pratet med noen selverklærte "spesialister" på Alaska som sa at det var helt feil å dra hit i juni, men de hadde aldri vært i Alaska selv. Nå har jeg vært her 18 ganger og føler meg rimelig oppdatert på hvor og når vi skal dra, og når Arve nå sier at hadde han visst hvor bra dette ble skulle han gledelig betalt 100.000,- for turen!! Det er moro å høre slikt, og det toppet seg helt for Arve da vi satt ved en liten elv mens ei binne med to unger gikk å speilet seg i vannkanten. Da sa Arve at hadde det nå bare kommet en bever glidene forbi, ja da hadde jeg besvimt!! :-)

I går hadde vi en fantastisk dag som startet med en glimrende båttur. Det vil si at for noen få startet dagen litt før dette, men den historien skal jeg ta etterpå. Vi kjørte av gårde i nydelig sol mot ei øy som heter Gull Island. Ei perle av et sted, og her følte man seg virkelig som Robinson Cruise. Helt øde og ei villmark man bare kan drømme om!!! Et yrende fugleliv, sel i vannet og et landskap som kan ta pusten fra de fleste. Etter å ha kost oss med kamera og deretter en nydelig lunch ute i det fri satte vi kursen mot lodgen igjen. På vei tilbake fikk vi tid til å stikke innom Shelter Creek som jeg har gode minner fra. Her hadde jeg to netter i telt for et par år siden, og husker ennå som om det skulle vært i dag da vi våknet til ulvehyl rett utenfor teltet vårt. Kanskje den sterkeste villmarksopplevelsen jeg noen gang kommer til å få. Alle ble helt fra seg når de fikk se dette området, og det virker som om samtlige ønsker seg tilbake hit igjen.

Som nevnt var det 2 stykker som startet dagen litt tidligere, Arve og Helge. Helge hadde tatt turen ut først, og da han kom et stykke nedenfor hytta der vi bor gikk han på en rimelig stor bjørn. Denne ble veldig interessert i Helge, og fikk for seg at han ville bli bedre kjent. Arve hadde i mellomtiden våknet av ei coyote som sto og ulte mot himmelen rett bakenfor hytta vi bor i, så han får øye på Helge som kommer rimelig rød i hodet mot hytta mens han sier: "jeg tok med meg en kamerat", og der kommer bjørnen hakk i hæl på Helge. Arnold står humrende i underbuksa på plattingen utenfor hytta og bivåner det hele. Bjørnen roter rundt litt i bålet vi har hatt utenfor før den forsvinner inn i skogen igjen. Etter kort tid bestemmer Arve og Helge seg for å følge en smal sti innover i skogen for å se om de kan få øye på coyota som fremdeles står og uler. Etter å ha gått en stund innover stien gir lyden seg, og coyota forsvinner antakelig videre inn i skogen. På vei tilbake til hytta vår ser de plutselig den samme bjørnen de nettopp hadde sett på vei i mot på den smale stien. De hadde lite lyst til å påberope seg noen form for forkjørsrett, så de tuslet stille og rolig ut av stien og inn i krattet. Bjørnen passerte på kloss hold uten å gjøre noe stort nummer ut av dette, og guttene kunne deretter komme seg trygt tilbake til hytta.

Kvelden ble avsluttet med ei binne med en unge som vi fikk to timer sammen med. På slutten var vi heldige og fikk disse i motlyset i det sola sank ned bak fjellene. En perfekt avslutning på en perfekt dag!

På morgenen i dag var det kun tre stykker som orket å ta turen ut. Det var Helge, Arve og Arnold. Når de kom tilbake til frokosten så de nokså lure ut, og etter hvert kom det frem at de hadde sittet kloss på to bjørner som parret seg i 45 minutter. Kunne formelig se trynet på Ivar vrengte seg i alle mulige posisjoner, og misunnelsen hang tykt utpå. Han sa i går når han la seg at det hadde vært typisk om det skulle skje noe spesielt akkurat den morgenen han valgte å holde seg i senga. Og slik ble det. Det viser seg igjen at de som er mest ute også får de beste bildene og de største opplevelsene.

Da kommer det nok ikke mer blogg fra oppholdet på Lake Clark, men vi satser på å holde dere orientert etter som turen skrider frem. Får vi nett, så hører dere fra oss.

Veldig hyggelig med kommentarer på bloggen, disse blir lest opp for alle under frokosten, noe som er blitt et lite høydepunkt for oss.

Ha det bra så lenge, og hilser så mye fra Alaskagjengen.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Å så fine bilder!!! Ser dere har det greit og opplever masse, veldig morro å lese bloggen, du skriver knallbra.
Ha en fin tur videre alle sammen og ta vare på dere selv. Gleder meg til neste blogg. klem fra mamma.

Kari Mette Arntzen sa...

Hei alle sammen! Snakket med Stig på telefonen i dag og jeg gav beskjed om at neste tur vil jeg også være med. Han sa at han allerede hadde "booket" oss inn på turen om to år. Skal bli stas. Har virkelig lyst til å være med. Det høres ut som et eventyr dere opplever. Du er veldig flink til å skrive Bent. Klem fra Kari Mette. :)

Anne-Lise sa...

Veldig gøy å lese de siste bevegelsene og opplevelsene deres "over there"! Det er helt tydelig mye å gå glipp av hvis en lar dyna friste mer enn diltende bjørn, coyotehyl, og parrende bjørner. Til det sistnevnte (bjørnepar in action) - en kommentar til han Ivar: Hvor ble det av "Same for me"? ;-) *ler* Nyt turen i tida videre!

Som bloggfølger har dere gitt meg flotte opplevelser via skjermen, og jeg følger dere videre, selvfølgelig, dersom det blir mulighet for nett og flere blogginnlegg! :-)

Noen kloke ord til slutt:

"Det er tre ting ingen kan ta fra deg: utdanning, erfaring og minner".

Anonym sa...

Hello everybody.Nå er jeg så gira at jeg hev meg på en tur "Over there".Sjekket litt med de som kan noe om dette og booket i februar, jeg gleder meg som en spring cubs.Men hva er det som skjer?75%av gruppa i senga når det er foto tid? Nei nå må dere ned på forbruket av spareribs og beer og over på havre og tran.Ellers kan det nevnes at verdenspressen har inntatt den lille bygda Lindekleiv.
Der en mor prøver og drive en familie med to små gutter og et spebarn. Ingen hadde trodd dette var mulig, men flere og flere begynner nå å få troa.I en repotasje fra BBC ser vi henne kjørende i bilen mens hun ammer. Mellomste skal på fotball, heia heia hører du mens hun kjører avsted med eldste mann som vil fiske.Akkurat i det de kjører hjemover får eldste mann napp,gjennom vindu sveiver han inn en flott ørret.I det de svinger inn på tunet begynner ertesuppa som står på radiatoren og koke.Slik går no dagane utaler hun til Vennesla tidene.Spøk til alvor.
Turen ser fantastisk ut og høres ut som et eventyr. Nå må dere sørge for at en i vær bil holder øynene på veien.Hilser til alle og stå på videre. Mvh Vidar G.

Daniel bakken sa...

Hei alle sammen . Det har vært utrulig gøy å fulgt dykke på denna turen ;-) å du som skrive er god til å få en opplevelse for oss som leser dette.hils Arve mvh Daniel bakken

Unknown sa...

Flotte bilder og knakende bra historier. Høres ut som gjengen har fått minner for livet og minnekortene fylt med bjørnesnadder. Hvordan går det med vekta Bent? Du var god og rund sist jeg så deg, med maten de serverer "over there" må du kanskje ha eget fly tilbake til sivilasjonen :-)))

Anonym sa...

hei allesammen,
høres ut som en fantastisk tur dere har fått dere.
skal bli gøy å se flere bilder når dere kommer hjem.
så må du hilse onkel Arnold som står å "humrer" i underbuksa :P
hilsen Marit og alle her på Fagerholt =)

Anonym sa...

Hei hei Alakagjengen:)
Gøy å lese, og fine bilder. Håper dere får en fin tur videre i bil.
Hilsen June.

Bent Olsen sa...

Takk for det mamma, du får se flere når jeg kommer hjem. Klem.

Takk for hyggelig kommentar Kari Mette, blir moro hvis vi får til en tur med dere begge en gang ja.

Hyggelig å høre Anne-Lise og takk for kloke ord. :-)

Vidar, fortsett med dobbel dose av bamsemums og salte bjørner, for nå tror jeg du sliter litt!!! :-) Her skulle du definitivt ha vært!!

Takk Daniel, har sendt hilsen til Arve som hilser tilbake.

Takk for det Kai, ja dette har gått over all forventning!! Juni måned er perfekt for slikt opplegg, så her må jeg revurdere fremtidsplaner med reise om høsten. Vekta er stabil, og hvis du synes jeg var blitt rund må du komme deg til optiker så fort som mulig!!!! Nå skjønner jeg hvorfor bildene dine så ofte er uskarpe!! :-)

Marit, hilser tilbake fra Arnold i underbuksa. :-)

Takk for det June, hilser tilbake fra alle sammen.