Da var motorsyklene levert....

Da var motorsykkelturen over for denne gang. Vi har hatt det helt fantastisk på alle mulige måter, så vi er begge topp fornøyde med utbyttet.

Vi inntok en kjapp frokost på Subway i dag før vi klokken 9 satte kursen mot Salt Lake City. Før vi leverte syklene skulle vi oppsøke fetteren til Harald for å gi han et lite karamellsjokk. Han bodde slik til at det passet utmerket med den ruta vi skulle følge i dag. Vi la inn adressen til Ben på gps'en, og den viste at vi ville være fremme klokken 1015, noe som stemte ganske bra. Da vi ankom området kunne vi ikke helt klare å finne det rette huset, så vi måtte rådføre oss med en i området som var veldig behjelpelig. Han hentet datamaskinen sin og søkte opp Ben på google, så da viste det seg at vi var bare 200 meter unna.

Da vi ringte på døren hans tok det ikke lang tid før vi hørte en hund der inne, så da regnet vi med at vi hadde flaks. Kort tid etter hørte vi låsen gå opp, og der kom Ben ut. Jeg sto klar med kameraet og fikk tatt noen bilder, men stakkars Ben skjønte ikke så mye av hva som skjedde med en gang. Han er nå kommet opp i 80-årene, og det er 12 år siden han så oss sist her nede. Tror ikke helt han koblet hva som skjedde i begynnelsen, men etter litt så sa han: This is a surprise!!! Det var hyggelig å se Ben igjen, og han holdt seg veldig godt alderen tatt i betraktning. Desverre var han blitt noe redusert når det gjaldt hukommelsen, så Harald måtte hjelpe til en del. Harald og Ben fikk utvekslet en del nyheter og oppdateringer angående familien, og vi fikk en omvisning i det fine huset han hadde fått seg siden sist vi besøkte han sist. Hadde vi kommet 15 minutter senere hadde Ben vært borte, for han hadde planer for dagen. Harald var veldig fornøyd med å ha fått til dette gjensynet, og regner med det blir siste gang han får se Ben. Det så ut som Ben også koste seg med å få besøk, og han sto på gårdsplassen og vinket da vi kjørte av gårde igjen.

En snau time etterpå svingte vi inn på plassen hvor vi hadde leid syklene. Utleieren hadde en obligatorisk sjekk på syklene for å se at alt var i orden, noe det var, så da vi hadde signert papirene var det bare å få seg en taxi til hotellet vi bor på nå.

Jeg har nå pakket om sakene og gjort klar en bag som skal til Alaska i morgen, mens bagen med motorsykkeltøy tar Harald med seg hjem til Norge for meg. Etter alt dette var i orden kjente vi sterkt for å få oss noe mat, for nå hadde vi ikke spist eller drukket noe på 8 timer. Vi fikk anbefalt en restaurant et stykke ned i gata for der vi bor, så vi satte i vei. Vi surret litt frem og tilbake uten å finne restauranten, men da sa jeg til Harald at i kveld skal vi ha en skikkelig middag på byens beste restaurant. Harald var lett å be, så vi fikk tak i en taxi som tok oss til Hilton inne i sentrum av Salt Lake City. Der hadde vi en fantastisk middag med forrett til. Vi bestilte bakt potet til biffen, men dere skulle sett den poteten!!!! Harald mente poteten måtte være til begge to, noe jeg betvilte. Har aldri vært med på at man deler en bakt potet når man er på restaurant, men jammen hadde Harald rett! Etter å ha spist ferdig var det bare å betale før vi vraltet ut på gata.

Vi tok oss en liten spasertur i gatene, og gikk innom kirkeområdet til mormonerne. Her ligger det som heter tabernaklet, og dette er hovedsetet til alle mormonerne i verden. Mens vi gikk inne på området så jeg ei jente som gikk med et lite norsk flagg på brystet. Da jeg spurte henne viste det seg at hun var misjonær fra Norge, og hun var her på opplæring. Hun skulle jobbe her i 18 måneder, og de jobbet fra 0900-2100 hver dag, og jobben gikk ut på å gå rundt i området å prate med folk om religionen sin. Hun sa forskjellen på deres religion i forhold til andre var f.eks at de trodde på at det ennå var profeter på jorda, og deres profet levde i Salt Lake City, navnet husker jeg ikke. Jeg trodde de hadde flerkoneri, men dette avkreftet hun og sa var for mange år siden. Det var fremdeles noen få som praktiserte dette, men de var ikke godkjent i kirken.

Vi fikk en hyggelig dame til å ringe etter taxi for oss, for nå var vi klare for rommet vårt!! Nå ligger vi her på hver vår seng på "lit de parade" med magene så stramme som afrikanske jungeltrommer og bare gisper etter luft.

Vi har kjørt 5.515 km på disse dagene, omtrent ikke hatt regn, hatt fra 0-48 grader, vært innom 8 stater og bare hatt det helt utrolig fint!! Den turen vi hadde for 12 år siden kjørte vi 10.500 km, og når vi leverte syklene den gangen utbrøt fyren som tok oss i mot når han så triptelleren: this was a hell of a ride!!! Den gangen hadde vi en del flere uker, så vi har vel omtrent kjørt like mye pr dag som den gang.

Registrerer at mange tror turen er over!! For min del er den nettopp begynt, og i morgen tidlig setter jeg kursen mot Alaska og bjørneland, så jeg håper dere henger med videre. Når Alaska er ferdig er det en kort tur hjem for så å reise på ny motorsykkeltur i USA fra 1 oktober og utover. Da med en svær gjeng i hælene. Harald reiser hjem til Norge i morgen, så for hans del er turen over for denne gangen. Vi leker med tanken på om vi kan klare å få til enda en tur i overskuelig fremtid, så det gjenstår å se. Harald kjører som en ungdom, og er sprek som en gyngehest, så dere skal ikke se bort fra det. :-)

Takker så mye så langt for alle hyggelige kommentarer underveis, og som sagt håper jeg dere henger med videre!!!

Ha det bra så lenge, hilsen Harald og Bent.