Ute av elva igjen...

Da var vi alle trygt ute av bushen igjen etter en fantastisk fin og vellykket tur!!

Flyturen inn i elva startet fra Kodiak by i sol og fint vær, men før vi hadde landet fløy vi inn i regnvær og tett tåke. Roland som flygeren heter, fløy lavt over bakken rett under tåken, og vi var ikke mer en 30-40 meter over bakken de siste 5 minuttene. Etter som vi nærmet oss landing i elva så vi bjørnene spratt ut av busker og kratt, og før vi tok vannet hadde vi sett 6 bjørner rett ved elva. Følte at spenningen steg blandt guttene i flyet, nå var vi endelig på plassen vi hadde drømt om så lenge!! Etter å ha satt oss av ved elvebredden og fått av baggasjen, satte Roland kursen tilbake for å hente resten av gjengen. Vår oppgave nå var å klargjøre flåtene vi skulle bruke ned elva, og resten av de 2,5 timene det ville ta før de andre kom kunne vi bruke til fisking. Det tok under 5 minutter før første bjørnen kom, vasset ut i elva og mesket seg med fisk før den forsvant inni gresset igjen, helt uberørt av oss som bivånet det hele fra kloss hold.

Innen de andre guttene hadde ankommet elva hadde vi allerede fått en god del fisk, men da kun røye. Vi var nok litt for langt opp i elva til å oppleve det store laksefisket ennå, så jeg tok en avgjørelse på å rafte ned elva noen kilometer før vi slo opp vår første leir. Dette viste seg å være et bra valg, for her begynte virkelig laksefisket å slå seg opp!!! Vi fordelte de forskjellige oppgavene mellom oss når vi ankom leirplassen, noen slår opp teltene, andre rigger messeteltet, mens noen igjen setter opp kjøkken med alt tilbehør. Når disse tingene er på plass er det rigging av elektrisk gjerde rundt hele leiren. Før alt dette var gjort begynte klokken å gå mot kveld, og vi var alle sultne. Våre to eminente kokker, Torgeir og Odd Kristian, serverte oss stekt kveite som vi hadde fisket dagen før, med nykokte poteter og grønnsaker til. Fantastisk måltid!!! Når middagen var fortært kastet de fleste seg ut i fiskingen, mens to av oss ble igjen for å ta oppvasken. Vi vasker alltid opp med en gang vi er ferdig med å spise, dette for å minimalisere lukt som igjen tiltrekker seg bjørnene. Før kvelden var omme hadde alle sammen fått laks, og for noen av disse var det første gang i livet de hadde fått fisk på stang. Guttene var i hundre og sovnet kjapt inn selv med litt bjørnebesøk på kvelden.

I år var bjørnene mye mer tilbaketrukne enn de var i fjor, og etter å ha pratet med en kjentmann vet jeg nå hvorfor. Det er to typer laks som går opp i elva på denne tiden av året. Den ene kalles silver salmon, og er den som vi fisker etter. Den er veldig lik den laksen vi har hjemme. Den andre heter pink salmon, og er ikke brukendes til noe som helst når den kommer i elva. Annen hvert år så kommer det enorme mengder av disse opp elva, og dette var et slikt år. Det er gått opp mellom 1/2 og 1 million pink, og de lå døde over alt langs elvebredden. Det luktet til tider så råttent at man måtte trekke seg vekk fra enkelte områder. Dette fører igjen til at bjørnen har så mye mat den vil, og således holder seg borte fra slike som oss. Stort sett da. :-)

Været de første 2-3 dagene var mest grått og en del regn. Den ene natta blåste det opp til storm, og Jens Petter og jeg måtte ut i pøsregnet for å bardunere opp messa slik at den ikke tok avgårde nedover elva. Det var en sur og kald opplevelse midt på natta, men det holdt iallefall til det ble lyst og vi kunne gjøre ordentlig arbeid når alle var på bena igjen. Dagene gikk stort sett med til fisking, og når det gjelder den biten så er det bare helt sykt det man opplever her over!!! I løpet av disse dagene har guttene dratt opp mellom 1 og 1,5 tonn med laks!!!! Nesten alt er sluppet ut igjen, men noen laksemiddager har vi jo kost oss med. For gutter som ikke har fisket før er jo dette helt vanvittig, og det virker som noen av de har fått litt lysten på å prøve dette igjen siden en gang.

Bjørnen har kommet og gått hele tiden, men har hele tiden bøyd av når de har nærmet seg oss. Vi har hørt de utenfor teltene noen av nettene, men det har også gått bra. Eneste episoden vi hadde med litt spenning var siste natta, da var det en bjørn som prøvde å komme seg inn i leiren. Vi hørte den var borti det elektriske gjerdet, bjørnen gryntet til før vi hørte den trampet av gårde og ut i elva. Er alltid ekstra spennende på nettene synes jeg, alt er bekmørkt og skodda ligger tett over myrene. Fikk bekreftet at det elektriske gjerdet gjorde nytten for seg, så det var jo beroligenede i seg selv. Guttene ble mer og mer avklimatisert og vant til bjørn, så jeg merket at de gikk lenger og lenger bort fra leiren når de skulle på do etter som tiden gikk. Riktignok gikk hodet som på en miksmaster når de trasket gjennom det høye gresset på vei mot nærmeste busk, men de klarte å få gjort det de skulle, dog på rekordtid! :-)

Siste dagene hadde vi et drømmevær med sol og vindstille, så dagen før vi skulle hentes ut tok vi en topptur på nærmese fjellkjede. Ikke alle kom helt til toppen, men alle fikk nyte en kjempeutsikt hvor vi kunne se helt til fastland av Alaska. Mens vi lå og slappet av helt oppe på fjellryggen sto det plutselig en bjørn å kikket på oss bare noen få meter unna. Ingen hadde sett eller hørt den komme, og bjørnen så like forskrekket ut som oss. Den sto der i noen minutter før den snudde om og trasket ned fjellsiden. Hadde ikke trodd vi skulle treffe på bjørn så høyt oppe på denne tiden av året, men det viser jo at man alltid må være beredt når vi er der ute.

Den gjengen jeg har reist med har vært et utrolig hyggelig bekjentskap!!! Kjente bare Jens Petter fra før, men ble fort kjent med de andre guttene også. Dette er kamerater som har holdt sammen helt siden guttedagene, og de har årlig en tur i kano eller lignende. Merket at det var et veldig godt vennskap alle seg i mellom, og en kjempefin humor på alle sammen. Konkuranseinstinktet var høyt på enkelte, så det var stadig kamp om å få den største fisken. Det var Torgeir som gikk av med seieren, så det blir gratis middag på han i premie. :-)

Da bærer det snart hjemover for en kort periode, men 1 oktober drar jeg av gårde igjen med mer enn 30 stykker på motorsykkeltur i California. Begynner å bli litt sliten, men skal nok hente meg inn til neste tur. Håper dere alle sammen følger med videre, og tusen takk for alle kommentarer så langt!!!

Hilsen fra Bent