Dag 2, Solvang....turens første uhell...

I dag hadde vi turens første uhell, men slapp av, ikke ulykke! :-) Bare en liten bagatell, men det skapte litt problemer for Ole Petter. Han trodde at han skulle ha nøkkelen i tenningslåsen mens han kjørte, noe som ikke er tilfelle. Dette førte til at han i løpet av dagen klarte å miste nøklene sine, og siden han hadde låst sidekofferten med alt tøy etc, betydde det at han ikke hadde tilgang på dette lenger. Vi måtte derfor ringe til plassen vi hadde lånt syklene, og derfra ble vi fortalt hvor vi skulle kjøre for å få hjelp. Han hadde også et lite problem med clutchen, for den begynte å slure litt i bratte bakker, men til dette fikk vi hjelp av en hyggelig kar som hadde både verktøy og peiling.

Hele dagen i dag har vi kjørt på Highway 1 som snor seg langs klipper og nydelige strender. Vi har med unntak av et par timer på slutten av dagen hatt veldig bra vær, så kjørturen i dag har bare vært helt toppers. Alle sammen kjører veldig fint, og vi har ennå ikke opplevd at noen har kommet i bakleksa og forsvunnet. Nå er det for så vidt enkelt så lenge vi bare skal holde oss på den ene veien, men det er alltid litt knot når vi skal ut av byene på morgenen, og i tillegg er det enkelte plasser en del trafikklys som alle skal komme seg over.

Vi har hatt jevnlige stopp langs kysten i dag for å nyte den fantastiske utsikten, og den ene plassen vi stoppet var hele stranda full av sjøløver. Det var på denne plassen Ole Petter oppdaget at nøkkelen var forsvunnet. Bare noen få kilometer etter dette skulle vi alle sammen svinge av Highway 1 å kjøre opp til en plass som heter Hearst Castle. Dette er en utrolig plass som den kjente aviskongen bygde for mange år siden, da inspirert av europeiske slott sammen med sin mor tidlig i guttedagene. Her fantes også verdens største privateide dyrepark med både isbjørn, løver, giraffer osv. Noen av dere husker kanskje episoden hvor barnebarnet, Patty Hearst, ble kidnappet av tyske terrorister. De prøvde å få løsepenger for henne ved å kutte av henne et øre og sende det i posten til foreldrene. Tror ikke de fikk noe penger, men Patty konverterte siden til terroristene sin side og ble en av disse. Vi kom oss ikke helt opp på slottet, men fikk med oss en film med historien rundt byggingen, dette etter å ha fått i oss litt mat på visitor senteret. Akkurat denne greia mistet Ole Petter og Elisabeth da de måtte kjøre til verkstedet for å ordne med sykkelen.

Da vi hadde kjørt en times tid til nedover kysten sto Ole Petter og Elisabeth og ventet langs veien, så da ble vi fulltallig igjen. De hadde nå ordnet slik at han fikk opp kofferten, men nøkler måtte bestilles opp på nytt igjen. Dette vil nok koste den godeste Drangsholt en slump med penger, men som han sa, jeg setter det på tabbekvoten.

Siste to timene gikk det rimelig fort unna, og til tider var det antydning til litt regn i luften. Vi ankom Solvang og hotellet vårt i samlet flokk, og alle var fornøyde med dagen vi hadde hatt i dag. Noen i gjengen er ikke så vant til å kjøre, så det er antydning til litt såre ender på enkelte, noe som kan bli spennende å følge med på videre i turen. :-)

Vi har med en skøyer som heter Kjell Fritzman, sikkert mange av dere som har hørt om han. Han finner alltid på noen spillopper når vi er på tur, og han syntes det var så moro å lage slike fallossymboler ut av håndklærne på hotellet før han dro. Han så for seg disse damene som kommer for å vaske rommet, og som da kanskje rødmer litt av synet som møter dem. Ja ja, han om det, uskyldig moro kaller vi det. Har jo vært på en del turer med Kjell opp igjennom, og en historie som er litt morsom kan jeg jo nevne. Vi var ca 20 gutter på tur, og overnattet på Gaustadblikk høyfjellshotell. Da vi alle satt under middagen og koste oss, så vi en kar i full kokkeuniform, ingen ringere enn Kjell. Det var medaljer over alt på brystet hans, medaljer fra Sørlandsmarsjen, jentespranget, svømmeknappen osv. Han klarte da å innbille de som jobbet der at han var den nye kjøkkensjefen som skulle begynne på mandag, men han ville bare innspisere litt nå i helgen. Alle sammen gikk rett på, og Kjell kommanderte de ansatte rundt i hele lokalet og ominnredet hele bufeen. De løp som piska skinn, helt til en liten småkorpulent danske av en hotellsjef dukket opp. Han var rimelig rød i hodet, og sint som en lemen. Det ordnet seg til slutt, og guttene fikk noe å le av resten av turen.

I morgen starter vi turen innover i fjellene og Sierra Nevada, så da kommer jeg tilbake med litt mer om turen. Heng på!!!

Mvh Bent