Dag 6, Plymouth og atter en rolig dag...

Nå går det mot natt her, og jeg skal prøve å få lagt ut en kjapp blogg før jeg går til sengs. Må opp tidlig i morgen, for da er det en ny lang dag på sykkelen igjen.

I dag har vi hatt en hviledag, og samtlige har i grunnen gjort det de har hatt mest lyst til. Vi hadde ikke noe program før klokken 1400, så de fleste har slappet av etter gårdsdagens bravaser. Sen frokost og noen timer i bassenget, men selv brukte jeg timene til å få lagt ut ny blogg samt gå igjennom litt bilder fra turen. Klokken 1400 kom Hugh og Ryan for å ta oss med på en kjøretur i området. Hugh er han som var vakt i Folsom Prison, så han skulle ta oss med ut til fengselet for å ta et gruppebilde foran porten som er det siste noen av fangene får se av friluft før de blir transportert inn med en livstidsdom. Det er ca 3500 fanger der inne, og flere av de vil aldri mer se utsiden av den enorme festningen som fengselet er omringet av. Hugh holdt et kort foredrag om hva som skjer på innsiden, litt om hvordan de forskjellige fangene blir delt inn i kategorier etter hvor farlige de er, rømningsforsøk, knivstikking, oppfinnsomhet hos fangene med tanke på å lage seg stikkvåpen osv osv. Utrolig spennende å høre på, og en helt spesiell følelse å stå inn ved porten og så vidt kunne se inn i området bak murene. Plutselig hørte vi en høy lyd akkurat som et damplokomotiv, og det var signalet for at det var mat å få for fangene forklarte Hugh. Randy som er en kamerat til Hugh er halvt cherokee indianer, så han hadde også mye spennede å fortelle om indianere og deres kultur. To utrolig hyggelige karer som bare var opptatt av at vi skulle ha en fantastisk tid mens vi var i området, noe de klarte utmerket.

Etter Folsom Prison satte vi kursen mot det området hvor de først fant gull i 1848. Det ble opprinnelig satt i gang bygging av et sagbruk som skulle brukes til å kutte opp plank som skulle brukes som fortau i byene der oppe, men før dette ble ferdig fant de gull i store mengder i området, og da ble hele sagbruket som fremdeles står der lagt på is. Gullrushet var i gang, og på grunn av alt gullet de fant kunne nordstatene produsere så mye våpen at de vant krigen over sørstatene. De sier at det fremdeles ligger 80% av gullet igjen i bakken, så ennå er det mange som prøver lykken. Vi traff på en enorm kar der som spurte hvem som var leder av denne store gruppen, og da de andre pekte på meg kom han bort å ga meg en liten stein med noe som så ut som gull i. Jeg var rimelig sikker på at dette var juggel, men Randy mente at det var ekte gull i små mengder i steinen. Artig var det uansett, og fyren var utrolig hyggelig. Dere ser bilde av meg sammen med denne bautaen av en mann, og jeg har også lagt ut et bilde av han sammmen med Elsa, så da får dere litt inntrykk av størrelsen på fyren.

Det var stor aktivitet i området med mange rare og hyggelige mennesker, så vi brukte litt tid på å kikke oss rundt før vi måtte kjøre av sted til hyttene våre igjen. Nå hadde vi bare kort tid på oss til vi skulle bli hentet i en enorm limousin som skulle ta oss hjem til huset som Hugh bodde i. 45 minutter tok det å kjøre dit, og vi fikk rimelig hakeslepp når vi fikk se huset og ikke minst hagen. Det var mer som en park med stor peis med fyr i, lys i trærne, boblebad og selvskutt mat i alle varianter. Vi hadde noen fantastiske timer med verdens hyggeligste folk, og en mat som kommer til å huskes. Det var Randy som var kokk for oss, og han kunne gått inn på hvilket som helst kjøkken å gjort en kjempejobb!! :-)

Klokken 2200 ble vi hentet i limousinen igjen for å bli kjørt tilbake til hyttene, og det var en temmelig trøtt gjeng som tuslet rett til sengs når vi kom frem.

Leif har i dag fått besøk av sin venninne, så han måtte sette seg på sykkelen og kjøre til San Francisco for å hente henne. Det blir en del timers kjøring for han, og jeg regner med Heidi som hun heter er rimelig trøtt etter 24 timers reise for så å sette seg noen timer på motorsykkel i mørket!! Vi får håpe det har gått greit, men han er ikke kommet ennå.

I morgen blir det en lang og forhåpentligvis fin dag på sykkelen. Vi skal kjøre opp til en plass som heter Chester via Lake Tahoe, og Hugh med venner skal følge oss et stykke på vei. Følg med oss videre, så får dere se hvordan morgendagen blir.

Ha en fin dag hjemme, her må vi sove nå.

Mvh Bent