Dag 8, Arcata....sol og alt bare toppers...

Arcata som ligger rett i nærheten av Stillehavskysten er nådd, og dette blir siste stopp før vi leverer syklene tilbake i San Francisco i morgen. Blir både godt og litt vemodig, men turen er jo ikke helt over ennå. Vi skal jo videre til New York på onsdagen, så det kan jo bli litt moro der også.

Turen i dag har vært en fin etappe, og vi startet klokken 0800 på morgenen i klart vær, men veldig kaldt. Temperaturen lå rundt null grader, og det var rimelig friskt når vi satte av gårde. Det var bare ca 5 mil til vi kom opp i det som heter Lassen Volcanic nasjonalpark, og der hadde vi første stopp. En fin park, men lukta var det verre med. Kunne kjenne svovellukten sive opp av bakken, og enkelte plasser kunne man også se dampen sive ut. På det høyeste var vi nesten oppe i 3000 moh, og det var en fantastisk utsikt. Vi var nokså utsatt for den sterke vinden når vi var på toppen, og på det verste var det nok en del minusgrader effektivt. Vi kom oss fort over fjellet, og når vi begynte nedstigningen kunne vi kjenne hvordan varmen sakte men sikkert begynte å ta tak i kalde fingre og tær.

Den ruta vi har lagt opp til består stort sett av bra veier og lite trafikk, men det er utrolig mye veiarbeide her over. Blant de mange stoppene vi hadde på etappen i dag kom vi over en litt artig sak. Først er det jo skiltet 2-3 ganger med noen hundre meters mellomrom at du kommer til veiarbeide. Så står det et menneske med et skilt hvor det står stopp på den ene siden, og kjør sakte på den andre. Når vi så kan kjøre må vi følge etter en bil med blinklys på taket, og bak på bilen står det følg meg. Mens vi fulgte denne bilen i dag møtte vi på en veiskrape som skrapte sand og grus ut i veien, og bak denne kom en ny veiskrape som skrapte dritten tilbake igjen!! Når vi så kommer ut av området det er veiarbeide på står det et nytt menneske med tilsvarenende skilt å veiver. Altså 5 mennesker, 2 store anleggsmaskiner og 1 bil i aktivitet for å få utført ingenting!!! Det må man jo kalle sysselsetting på høyt plan!! :-)

Ole og Arne Henry med damer er reist tilbake til San Francisco i dag da Arne Henry hadde en avtale der nede, så nå er vi "bare" 29 personer og 15 sykler igjen. Arne Henry reiser hjem til Norge, mens Ole drar til Florida hvor han har hus.

Som jeg skrev litt tidligere er det slutt på at vi tøyser med Leif angående Hondaen han kjører på. Han ble sint som en ilder, så vi fant det lurest å roe det litt ned. Fra vår side var det ment bare som litt moro, men mottakeren var ikke helt på samme kanal. I dag når vi hadde siste stopp før vi ankom hotellet var det søren meg noen amerikanere som overtok den jobben!!! Når Leif svingte inn på rasteplassen ble han møtt av fire amerikanere som spurte om det var en motorsykkel eller et romskip ham kom kjørende på?? Heldigvis tok Leif dette bedre enn han gjorde når vi prøvde oss med litt morsomheter, han gikk sågar så langt som å kalle det god humor!! :-)

I morgen blir den lengste dagen på turen, så noen av deltakerne er litt bekymret. Jeg har sagt det blir langt og MYE svinger, og det er ikke alle som er like fornøyde med dette. Derfor har jeg bestem å korte inn litt på dette ved å bare ta det første stykket med svingete vei, og deretter kjøre ut på en "raskere" rute slik at vi når San Francisco i tide. En stor utfordring i morgen blir å komme samlet gjennom San Franciscos gater til der hvor vi skal levere syklene, så det kan bli litt spennende!!

Noen i gjengen begynner å bli litt slitne både her og der etter all kjøringen, for dette er uvante greier for de fleste, og med tanke på at alderen ikke er til noen fordel lenger må man vel nesten forvente dette. Torhild har anskaffet seg en rosa liten badering som hun sitter på, og som avlaster gluteus maximus for de verste pinsler. Denne bruker hun som nakkestøtte på flyet og som hodepute ved bassenget, så her er det mye i ett kan man si.

Som vanlig skal vi ut å spise klokken 2000 i dag, så jeg får hive meg i dusjen slik at jeg blir klar. Tar jo ikke sjangsen på å komme for sent til noe som helst, da jeg selv kjører knallhard disiplin i gjengen på dette med å komme på tide. For noen år siden kjørte jeg fra en gjeng som ikke holdt tiden, og dette snakker de om fremdeles, så ingen tar sjangsen på å bli akterutseilt. De som ble frakjørt den gangen kom aldri mer for sent, så virkningen var akkurat som forventet. :-) Husker godt når jeg satt langt ut i ørkenen Death Valley, hadde kjørt en times tid før jeg stoppet. Der satt jeg å så på ei støvsky som kom nærmere og nærmere, og det var de akterutseilte som kom i 120 for å finne meg igjen. :-) Så når jeg sier vi starter klokken 0900, så vet alle at klokken 0910 er for sent. Slik må det være når vi er så mange på tur, og det har fungert utmerket med denne gjengen.

Da har vi vært ute å spist på et sted rett overfor der vi bor. Oriental Buffet hette plassen, og som dere kanskje skjønner var det noe asiatiske greier som en ikke vet hva er for noe. Ikke min favoritt, men skal si alle de andre var fornøyde!!! Helt i starten når vi kom dit og kelneren kom for å ta bestilling på drikke var humøret helt på topp, helt til han sa at det eneste de kunne få å drikke var brus. Dere skulle sett trynet på gjengen da!! De så ut som de hadde solgt flesk uten å få betaling hele gjengen, med unntak av colaguttene (Terje og Bent). Noen vurderte å bare gå for å finne en annen plass, men de roet seg litt etter at det verste sjokket var over. Tenkte at nå blir jeg vel hudflettet og beskyldt for å ha gjort dette med vilje, men jeg visste faktisk ikke at det var alkoholfritt før jeg hørte kelneren sa det. Men utrolig nok så endte det bra, for maten var visst helt fantastisk.

Litt lite bilder i de to siste bloggene, men skal se om jeg kan kommer sterkere tilbake.

Da sees vi i morgen igjen da, og hilser til alle dere hjemme fra deltakerne på turen.

Mvh Bent