Dag 9, San Francisco....en veldig variert dag...

Da var sykkelene levert tilbake igjen i San Francisco, og det var med nød og neppe!! Kommer tilbake litt på dette etter hvert, men dagen startet som planlagt fra Arcata klokken 0700 i dag. Alle var på plass i tide, og vi satte av gårde i det sollyset så vidt begynte å gjøre himmelen litt lysere. Temperaturen var så vidt over null grader, så det var beinkaldt når vi kjørte nedover Highway 101. Vi skulle følge denne veien ned til det som heter Avenue of the Giants. Dette er en veistrekning på 31 miles som egentlig er den gamle Highway 101, og denne slynger seg gjennom en skog av redwoodtrær som er helt enorme. Når vi nærmet oss skogen kunne vi se hvordan havtåken bare veltet innover området, så dette lovet dårlig med tanke på at vi skulle ut til kysten og Stillehavet.

Vi hadde en kort tissepause/varme hendene-pause før vi satte kursen innover skogen. Det er bare noen få uker siden jeg kjørte her med min gode kamerat Harald, og da hadde vi tett på 50 varmegrader!! Nå var vi nede på nærmere null grader, så kontrasten var stor fra den gangen. Vi hadde egentlig tenkt oss en frokost inne i skogen, men vi fant ut at det var for mørkt og kaldt der inne til det.

Etter å ha kommet ut på HW 101 igjen var neste mål Leggett hvor vi skulle kjøre gjennom det berømte Redwoodtreet. Vi hadde nå bestemt oss for at vi skulle glemme kystveien og bare kjøre 101 hele veien, så da hadde vi også god tid til å rekke levering av syklene innen kl 1600. Rett før Leggett hadde vi et stopp for å fylle bensin, og da benyttet vi også tiden til en kopp kaffe for å få varmen igjen. Når vi så skulle igang igjen begynte noen å snakke om at de gjerne ville kjøre kysten allikevel, for nå begynte sola virkelig å brenne vekk tåka. Jeg tok en avstemning på dette, og det ble 50-50 for eller i mot. Jeg benyttet min dobbeltstemme til å avgjøre turen til fordel for de som ønsket å ta litt av kyststrekningen nedover. Foreslo at vi kunne dele oss i to, men dette ble nedstemt. Da var det bare å komme seg ned til treet med veien gjennom, ta litt bilder og få unnagjort noen mil med kyst og svingete veier. Jeg hadde nå gitt beskjed om at det ble MYE svinger, og lange strekk uten særlig pause. Treet som vi forøvrig skulle kjøre gjennom er over 100 meter høyt og 2400 år gammelt!!!!

På vei ut av det området som treet var i sviktet rutinene våre for andre gang på turen, og denne gangen gikk det ikke så greit som sist. 4 sykler ble akterutseilt, og kjørte dermed feil vei. Når jeg ligger foran klarer jeg ikke å se om alle 16 syklene er med, så jeg er avhengig av at rutinene fungerer som de skal. Da vi kom ut til kysten stoppet jeg for å se om alle var der, og først da merket vi at noen var borte. Det første som slår meg da er at det kan være skjedd en ulykke, så det er en kjip følelse. Ikke var det dekning på telefonen heller, så jeg avgjorde fort at vi kjører videre til neste by slik at vi får dekning og kan ringe de. De var fire sykler i sammen, så jeg vurderte det til at de ville klare seg greit uten oss uansett hva som hadde skjedd. Da vi kom ut til Fort Bragg tikket det en melding inn fra Geir om at de var blitt kjørt fra, men alt var ok, og de var på vei sydover.

Nå var det gått så mye tid bort at det var bare å sette kurs mot raskeste vei til San Francisco, for skulle vi rekke klokken 1600 der nede hadde vi ikke mye å gå på. Vi hadde ca 22 mil igjen til SF, og dette delte vi opp i to etapper. Nå var temperaturen krøpet godt opp på gradestokken, så den var kloss på 45 varmegrader før vi nådde målet vårt. Da vi rullet over Golden Gate kunne vi se SF ligge der i ettermiddagssola, og det var 11 sykler og 21 nordmenn som var rimelig godt fornøyde med å ha kommet så langt. Vi kjørte jentene ned til hotellet før vi kjørte til utleieren for å levere syklene. Vi ankom stedet 1/2 time forsinket, men heldigvis så de mellom fingrene på dette. Verre var det med de fire andre syklene, for hvis ikke de kom før klokken 1800 ville de stenge, og da måtte syklene leveres dagen etterpå. Dette ville jo selvfølgelig komplisere tingene veldig for oss, for vi reiser herfra klokken 0600 i morgen tidlig.

I det jeg sto inne hos utleieren ringer Vidar på telefonen min, og han gir da beskjed om at han har punktert et kort stykke før Golden Gate. Han hadde punktert på bakhjulet og fått skikkelig sleng på sykkelen, noe som er veldig ubehagelig og farlig når man ligger i 120 km/t!!! Heldigvis er Vidar en dyktig og erfaren sjåfør, så han klarte å navigere sykkelen ut på veiskulderen og i sikkerhet. Jeg fikk ringt til de andre tre og ga beskjed om at de måtte få en taxi til å kjøre foran og komme seg så fort som svint til utleieren, og ga beskjed om konsekvensen hvis de skulle komme for sent. I det utleieren slukket lyset og skulle dra ned porten, så rullet de tre siste syklene, med unntak av Vidars inn i lokalet!!! Utrolig flaks, og deilig å slippe noe mer styr i morgen. Til Vidars sykkel hadde vi fått bestilt kranbil, så denne var nå under veis, og kort tid etterpå var vi alle samlet på hotellet igjen.

Mange var slitne etter dagens litt stressende økt, men også veldig glade for at alt hadde gått bra. Det er en del sprik på kjøreferdighetene til de enkelte i gruppa, så noe sleit litt mer enn andre. Varmen gjorde også sitt, så midtveis i økta måtte en del bare av med stilongs og alt av ull som var under kjøredressen.

Lærdommen ut av denne dagen for min del blir at det ikke nytter med særlig med enn 30-35 mil om dagen i en slik stor gruppe, og hvis det er ekstra mye severdigheter under veis, så kan dette deles i to.

Vi avsluttet dagen med middag på pir 39 på Fishermen's Wharf, og er nå klare for senga. Vi blir hentet på hotellet i morgen tidlig klokken 0600, så bærer det til New York noen dager. Kommer tilbake med blogg når vi er på plass der over.

Har lagd ferdig en del bilder fra dagens hendelser, men nettet er så dårlig at jeg må prøve å få lagt de ut i morgendagens blogg.

Ha det bra så lenge.

Mvh Bent