I gorillaens rike....

Hei igjen dere og ett riktig godt nyttår til dere alle sammen. Rett før jul ble det i full fart bestemt at jeg skulle på en tur til Afrika, men da jeg ikke hadde noen nettdekning der nede blir det en liten blogg i etterkant. Det ble en tur på kun en drøy uke, men vi skulle oppleve masse på disse dagene, og da på forskjellige plasser i Afrika.

Turen gikk først til Kigali i Rwanda som er hovedstaden i dette lille landet. Grunnen til at vi valgte dette reisemålet var å få oppleve de fantastiske fjellgorillaene på nært hold. Dette har for meg vært en drøm i lang tid, og da jeg for ett års tid siden måtte avlyse en slik tur på grunn av kneskade, passet det utmerket å få gjennomført det nå. Rwanda har jo en forferdelig historie med et folkemord uten sidestykke, og det er ikke mange årene siden nesten 1 million tutsier ble slaktet ned med macheter i løpet av 100 dager. Nå er landet kanskje et av de fredeligste og mest gjestfrie i Afrika, så vi merket ingen problemer av noe slag. Vi ankom Kigali litt sent på kvelden, så det ble en natt på hotell i byen. Klokken 4 neste morgen ble vi hentet av det som skulle være vår guide i to dager, og etter å ha fått lesset inn alt utstyret i bilen satte vi kursen mot det området som gorillaene holder til i. Det ble en biltur på ca 3-4 timer før vi var fremme, og etter å ha fått registrert oss på senteret som deler ut lisenser for turene var det bare å begynne fotturen innover i jungelen. I Rwanda hadde de 18 familier med gorillaer, hvorav 8 av disse ble brukt til å ta med folk inn for å kikke på. De resterende 10 familiene ble brukt til forskning. Vi kunne være totalt 8 personer i hver gruppe, så da blir det maksimalt 64 personer om dagen som får oppleve dette. Når vi først kommer oss inn til den familien som vi skal besøke, blir det kun en time sammen med gorillaene før vi må ut igjen. Dette for å redusere sjangsen for at vi skal smitte dyrene, og slik at gorillaene ikke skal bli for stresset. Turen inn i jungelen kan være alt fra moderat til hard, og det kan også bli noen høydemeter som skal forseres. Vi havnet på rett i underkant av 3000 moh, og nesten 3 timers gange en vei. Man trenger ikke være i toppform, men en bør være rimelig frisk til fots. Det som var veldig greit var at det var bærere som man kunne betale, så da tok de alt utstyret ditt begge veier, noe vi gladelig benyttet oss av.

På forhånd er det noen som har dratt inn i jungelen for å spore opp de forskjellige familiene, og disse kommuniserer med vår guide slik at vi lettere kan finne dyrene. Gorillaene er stadig på vandring etter som de beiter ned området de er i, så det kan fort bli en lengre tur enn først planlagt før man finner de.

Fjellgorillaen som er en utrydningstruet art er et fantastisk dyr!!! Det finnes i dag mellom 700 og 800 igjen, og ingen av disse lever i fangenskap. Det har vist seg at de ikke klarer å få dyrene til å overleve i fangenskap, så alle fjellgorillaene lever i et lite område fordelt på Rwanda, Kongo og Uganda. Heldigvis har trenden i det siste vært positiv med en liten vekst, så la oss håpe at dette fortsetter i fremtiden. Når man sitter på 4-5 meters hold å kikker disse dyrene inn i øynene, så får man fort assosiasjoner om at her er det noe som er nært beslektet med oss. Det er jo faktisk slik at 97% av genene er som hos menneskene, så på en sen lørdagskveld vil jeg tro at vi er på omtrent samme nivå. :-)

Blir alltid fasinert av det utrolige dyrelivet man finner på dette kontinentet, men det som alltid setter størst spor og beveger meg mest er hvordan folk lever der nede. For oss så virker det jo som en uendelig fattigdom og elendighet, men sjeldent ser man slik glede og livslyst som hos disse. Ingen steder er det så mange psykisk syke mennesker som hos oss, og ingen steder er det mer luksus og velstand, så det får meg til å tenke at vi på ett eller annet sted bommer. Uansett hvor vi kom i Rwanda kom barna løpene mot oss og vinket. Tenkte de var ute etter å tigge, men det var de faktisk ikke. De aller fleste av dem ville bare si hei, og kanskje se på disse rare folkene som trasket innover i jungelen med alt dette utstyret. Jeg kjøpte en fotball til noen av guttene der nede, og makan til glede skal man lete lenge etter!!! Slike reaksjoner fører til at det virkelig er en glede å gi noe. Når man da kommer hjem her til julaften og ser det bugner av pakker under treet, ja da må jeg innrømme at jeg får litt tanker opp i hodet.

Vi hadde to fantastiske dager her i Rwanda, og da altså 2 timer til sammen med disse dyrene, og det er virkelig en opplevelse som har satt dype spor. Her kommer jeg definitivt tilbake, og det tror jeg ikke blir alt for lenge til. Etter dagene i Rwanda skulle vi videre til Kenya og et par nasjonalparker der, men det får bli i en egen blogg.

Følg med, så er det ikke lenge før det ligger en liten blogg fra Kenya også på nettet. :-)

Hilsen Bent