På plass i Alaska igjen....

Etter en lang reise er vi nå endelig installert i Lake Clark nasjonalpark, stedet vi skal være i ei uke nå. Vi er en gjeng på 8 stykker som tok turen over i år, og da primært for å fotografere bjørn. For meg er det tur nr 18, så jeg visste jo hva jeg gikk til, men for alle de andre er dette en ny opplevelse. Det er ikke alle som er like vante med å reise, lange flyturer osv. En av gutta skulle på do på vei over dammen, og han ble stoppet av flyvertene da han sto å dro i utgangsdøra på flyet for å komme inn på do!! Han ble rimelig paff da han skjønte at dette var utgangen på flyet, og at det kanskje hadde fått litt vel store konsekvenser om han hadde fått opp døra. :-) Når folk spør hvor vi kommer fra, så sier vi Norge, men peker på denne fyren og sier han er svensk.

Ivar Sviland som også var med på Floridaturen kjører samme opplegget som sist med kun å spise "same for me". Han er mildt sagt litte oppdatert på engelskkunnskapene, men har da lært seg at når vi bestiller mat sier han bare "same for me". Når vi skulle gjennom immigrasjonen i USA, noe som kan være en selsom og ofte lite hyggelig grei, så tok han jammen meg samme greia der. Same for me sa han og pekte på en av de andre gutta som strøk igjennom før han. Fyren som satt der klarte faktisk ikke å la vær å smile, noe de som oftest klarer med glans, og Ivar ble stemplet og loset igjennom fortere enn de fleste.

Etter ei natt i Anchorage var det klart for en drøy times flytur ut i Lake Clark. Det flyet som jeg hadde fikk problemer med en gang vi kom opp i lufta, og måtte snu med en gang og lande igjen. Etter en times tid fikk vi et nytt fly, og kom oss helskinnet ut i området. Arve hadde lest før vi dro at det hver fjortende dag ramlet ned ett av disse flyene her oppe, så vi lurte litt på om dette var dagen.

Vi har nå gjennomført noen økter ute i terrenget, og vi har sett masse bjørn. Noen av disse treffene har ført til skikkelig nærkontakt, den nærmeste var på ca 5 meters hold. Nå har jeg vært her så mange ganger før, og begynner å bli rimelig vant til dette, men for de som er her for første gang er det en litt spesiell opplevelse med 500 kg muskler såpass nærme. Her står vi jo ute i terrenget, ikke i et skjul, og vi har ikke noe form for våpen med oss. Ivar var jo veldig skeptisk før vi dro til dette med bjørnene, og han vurderte rett og slett om dette var for farlig. Jeg fikk beroliget han og klarte å overtale han til å være med. Da vi hadde bjørnen på 5 meters hold, og det eneste vi så i søkeren på kamera omtrent var tanngarden til bjørnen, så kommer det fra Ivar: Dæri å tøft!!! Tror du vi kan komme nærmere??? Med andre ord så er gutta og den ene jenta som er med blitt rimelig trygge på dette, så vi satser på at dette skal gå greit.

Været er sånn rimelig bra, men ikke helt topp. Det er også kommet nye regler i år, så nå kan vi ikke komme ut før kl 6 om morgenen, og må være inne igjen senest kl 22 om kvelden. Slik går det jo stort sett over alt hvor det tiltrekkes mange fotografer, og dette reduserer mulighetene litt i forhold til å få med det fine lyset vi stadig jakter på. Det betyr ikke noe for mulighetene i august/september, men i juni/juli er det negativt. Av den grunn kommer jeg nok til å slutte å reise i juni, og heller konsentrere meg om laksefiskende bjørner i august/september. Vi er en ny gjeng som skal over i august i år, så da får vi håpe forholdene er bedre.

Nå er det snart lunch, og etter dette er det ut i området igjen for å se om vi kan finne noe spennende. Maten her er fantastisk, og det er også omgivelsene, så alle koser seg og er kjempefornøyde. Etter ei uke her ute har vi leid bil i noen dager, så da blir det å kjøre rundt i Alaska for å lete etter fotomotiver. Vi prøver å få ut en blogg inn i mellom, så det er hyggelig hvis dere følger med, og kanskje legger inn en liten kommentar/hilsen.

Hilsen Bent