Et eventyr går mot slutten.....

Da går turen mot slutten. Vi har hatt noen fantastiske dager ute i villmarka, og bortsett fra en liten filleting har alt gått på skinner. Alle er like hele, og vi har vært uten uhell av noe slag. Skal prøve å gi et kort resymé av dagene som har vært, og jeg legger ut noen bilder som viser litt av folkene som har deltatt og litt situasjoner.

Første dagen våknet vi til skinnende sol fra skyfri himmel. Dette var dagen da vi skulle flys ut i elva, så at været var slik det var passet utmerket. I tillegg fikk alle sammen bagasjen sin i tide, så de slapp å kjøpe nytt. Jeg hadde bestilt tre fly som skulle ta 1500 pund hver, men vi fikk et som tok 800 pund, ett på 1200 pund samt ett på 1500. Dette førte til at vi ikke fikk med all bagasje inn i elva, men Sea Hawk Air ordnet dette på en utmerket måte, og fikk et ekstra fly til å komme med resten. Dette var den filletingen jeg nevnte i innledningen, så eneste ulempen dette påførte oss var en forsinkelse på fem timer. Av den grunn slo vi den første leiren veldig tidlig i elva. Selv kom jeg inn med siste fly, og det første jeg fikk høre når jeg landet var at alle hadde fått fisk, og de fleste opptil flere stykker. All sammen var i hundre, og dette lovet bra for videre ferd på elva. Når alt var kommet inn med flyene padlet vi et kort stykke før vi rigget campen. Alle hadde fått sine oppgaver på forhånd, så riggingen gikk veldig greit. En hadde ansvar for det elektriske gjerdet rundt teltene og messa, noen for å sette opp telter, noen for å rigge messeteltet samt kokkene for å ordne med all plassering av mat og kokeutstyr. Jeg hadde for anledningen leid to sett med elektrisk gjerde til å ha rundt campen, men det viste seg at det kun var ett av de som fungerte. Jeg var forsøkskanin og fikk meg en skikkelig smell på det ene, mens det andre var helt uten effekt. Vi valgte da å prioritere gjerde rundt messeteltet da det er der det meste av mat og lukt befinner seg.

Selv om vi vasset i bjørnemøkk og stiene til bjørnen gikk på kryss og tvers over alt, så vi ikke noe til bjørnen de første timene. Dette med bjørnene var noe mange hadde sett frem til, og Kjell var litt molefunken da han ennå ikke hadde sett noe til bamse. Men det gikk ikke så mange halvtimene før den første bamsen dukket opp. Etter dette tror jeg aldri det gikk særlig mer enn en time mellom hver gang vi så bjørn, og dette vedvarte under hele turen. Første kvelden hadde vi en som var nokså nærgående, så jeg fyrte av et par knallskudd med signalpistolen, noe som fikk bamse til å sette av gårde i firsprang oppover lia. Alle var litt spente etter dette da det var første gang de hadde vært så nærme en bjørn i vill tilstand, og praten gikk livlig rundt middagsbordet den kvelden. Vår eminente kokk, Ole Petter, hadde rigget til med stekt laks og pasta til middag.

Neste dag delte vi oss opp i to grupper hvor vi dro på oppdagelsesferd i elva. Været var noe mer skyet nå, men fisket var like godt. Det var nesten fisk på hvert eneste kast, da hovedsakelig røye, eller Dolly Varden som de kaller det her over. Kjempefin fisk på rundt kiloen alle sammen. Av og til slo det på en laks av typen Silver Salmon, og vekta på disse lå mellom 5-9 kg. Det ble mye bjørnebesøk denne dagen også, og i et av treffene var vi noen som gikk oppover elva samtidig som en bjørn fulgte oss på andre siden. Plutselig begynner bjørnen å krysse elva over mot oss, og da var det noen som fikk litt høy puls. Vi rygget litt tilbake og begynte å krysse vi også, så omtrent på midten av elva passerte vi bjørnen på kort avstand. Etter dette tuslet bjørnen bare videre tilbake ned elva igjen, mens vi gikk opp til leiren.

Vi lå to netter på denne campen, og tidlig på morgenen tredje dag brøyt vi leir og padlet videre nedover. På vei nedover fisket vi i diverse kulper, og stadig slo det på fisk. Det er jo begrenset hvor mye fisk vi kan fortære på en dag, så det ble mye catch & release. Det vi merket etter som vi kom lengre ned i elva var at det ble mer og mer laks, og mindre røye, noe alle var godt fornøyd med. Etter noen timers ferd på elva fant vi en ypperlig camp igjen, og denne gangen gikk riggingen enda bedre og kjappere enn første gangen. Kort tid etter riggingen var ferdig kastet alle seg ut med stanga igjen. Når jeg sier alle, så er ikke det helt riktig. Meg selv og Tom tok det stort sett med ro og beskuet for det meste disse fiskegale nordmennene. Vi hadde noen få kast i løpet av turen, og fikk tatt opp noen få lakser vi også, men ingen av oss hadde noe stort behov for å hale den ene etter den andre slik mange av de andre hadde. Ole Petter brukte for det meste fluestanga og koste seg noe veldig. Han fikk plenty av røye, men laksen klarte han ikke å lure på flua. Det ble nok for mye bråk med disse slukfiskerne til at laksen våget seg bort på flua.

Nå er klokka blitt såpass mye igjen, og i morgen tidlig skal jeg og fire til med fly over til Katmai nasjonalpark for å se på flere bjørner, mens de andre syv skal ut på en ny kveitefisketur på sjøen. Derfor må jeg legge meg nå, men kommer med fortsettelsen i morgen. Vi hadde noen artige episoder og mange bjørnebesøk som jeg vil skrive mer om i neste blogg.

Ha det bra så lenge.