mandag 14. september 2009

Siste dagene i elva...

















Den nye campen viste seg å være et område med mer bjørn enn vi noen gang hadde vært bort i. Det var til enhver tid minst en bjørn innen synsvidde, og noen ganger hadde vi de så nære campen som 2 meter. Ble lei av å skyte knallskudd etter de, så til slutt gikk jeg over til å løpe etter dem, og det hadde faktisk samme virkningen. Tror de ble nokså overrasket når de så jeg kom løpende, for de snudde tvert og stakk av gårde nedover elven. Er blitt vant til å ha bjørnene tett innpå når jeg er på disse turene, men blir aldri helt komfortabel med å høre de gå rett utenfor teltet på natta. Da ligger jeg alltid klar med peppersprayen, men har heldigvis sluppet å bruke denne ennå. Du ligger der å sover, så våkner du av noe som vasser ut i elva. Lyden kommer nærmere og nærmere, så hører du bjørnen går på land. Etter kort tid så hører du den stå å puste utenfor teltet, men etter kort tid så går den igjen. En litt spooky opplevelse som jeg aldri blir helt fortrolig med. Jeg tror det er en sunn greie at man aldri slapper helt av i forhold til dette, for den dagen man blir for sløv tror jeg fort det kan skje ting. Merker hver gang at de jeg har med er veldig spente og nervøse i begynnelsen, men etter som dagene går blir de roligere og roligere. Dette er bra, men mange blir også sløve og uforsiktige, og det er ikke bra. Dette har skjedd på denne turen også, og et par ganger måtte vi ta oss i at vi renset fisk inne i campen med det sølet dette medfører, og med den luktesansen en bjørn har sier det seg selv at dette fort fører til problemer. All fisk skal renses ute i elva og nedstrøms for der vi camper, dette er regelen, men av og til der det noen som ikke husker slike ting.

Apropo pepperspray, så hadde vi en litt morsom opplevelse en av de dagene vi lå i denne campen. Kjell var så fornøyd med turen så langt, og selv om han hadde sluttet å røyke for over to år siden ville han feire med en sigar. Han hadde sin pepperspray hengende i beltet, men av en eller annen grunn hadde han mistet sikringen til denne. I det han skal sette seg ned kommer sprayen i klem, og det går av en liten sprut. Plutselig ser jeg bare tre mann i fullt firsprang ut i elva, alle med hodet under vann for å få skyllet av sprayen. Det ble mye latter hos de som gikk klar sprayen, men de tre involverte klagde i lengre tid over smerte og ubehag. Dette førte til at alle var påpasselig med sikring av sprayen resten av turen. Har lagt ut et par bilder av de som ble påført gassen,. J

Vi oppholdt oss i denne campen i tre netter, og vi hadde noen utrolige dager. Vi gikk turer nedover elven og fisket hele dagen. Vandret i stiene som bjørnene hadde laget på sin vandring langs elva på jakt etter fisk. Fisket ble bare bedre og bedre etter hvert som vi kom lengre ned i elva, og etter hvert var det nesten ikke mulig å unngå å få fisk. Skulle vi ha middag eller lunch fikk vi bare beskjed av kokken om at han ville ha 4 laks levert innen 15 minutter. Som regel gikk det kjappere, og vi fråtset i deilige laksemiddager i alle varianter. Vi hadde stekt, gravet, sushi osv, så ingen gikk sultne til sengs i løpet av disse dagene. Totalt ble det tatt opp mellom 7-800 laks på turen, og de fleste ble selvfølgelig sluppet ut igjen. Til tider føltes det som om man kunne gå tørrskodd over elven på lakseryggene.

Vi har vært utrolig heldige med været som på denne tiden av året kan være temmelig dårlig her oppe. Vi hadde nesten ikke regn, og temperaturen var heller ikke til å klage på. Kun en dag hadde vi dårlig vær, og da blåste det opp til storm i vindkastene. Den ene teltet blåste ned tidlig på morgenen, så Torkel våknet opp i posen under åpen himmel og skjønte svært lite av hva som hadde skjedd. I tillegg blåste messeteltet ned, men med flittig innsats blant Ove og guttene ble det hele rigget opp igjen i rekordfart.

Siste dagen padlet vi oss ned til utløpet av elven hvor vi skulle hentes ut igjen med sjøfly. Landingsplassen her er så vanskelig for piloten å komme ned på, så han var helt avhengig av å komme på rette tidspunkt i forhold til flo og fjære. Vi hadde et tidsvindu på ca en time, og for å kunne få tatt av igjen måtte flyet lastes med veldig lite vekt av gangen. Dette ble løst ved at han fløy oss opp til en innsjø i flere turer, for deretter å hente oss der oppe igjen hvor han kunne laste flyet opp til maks kapasitet. Det ble sene kvelden før vi var tilbake i Kodiak by igjen, så det ble en kjapp burger på Mc Donald før vi gikk til sengs.

I morgen skal jeg prøve å få lagt ut en blogg om hvordan kveitefisket og bjørnesafarien har vært, men nå må jeg legge meg igjen. Vi blir hentet her i morgen tidlig klokken 6 for å bli kjørt til flyplassen. Vi flyr så til Anchorage og Seattle hvor vi skal tilbringe en natt. Deretter flyr vi hjem og skal etter planen være hjemme i Norge på onsdag formiddag.

Masse hilsen fra Bent

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei igjen pappa.
Morsomt med peppersprayen, kan tenke meg dere fikk dere en god latter da ja! Regner med du ser like pjuskete og ustelt ut denne gangen, som sist du var der. Så ikke rart bjørnene satte av gårde når du kom løpende etter dem :) Hahaha, jeg hadde også løpt da!!
Masse glad i deg :)

Anonym sa...

for et eventyr Bent
jeg blir gjerne med på en slik tur ved en senere anledning
gleder meg til å se bilder fra deg på vårgårda
mvh ander selland

Bent Olsen sa...

Hei kjære Renate, nå har pappa stelt seg etter tre uker i bushen, så nå ser jeg ikke så ille ut. :-) Veldig glad i deg også, og gleder meg veldig til å se dere igjen nå.

Hei Anders, og takk for hyggelig kommentar. Bare ta kontakt hvis du er interessert. Reiser over til neste år iallefall, så da har jeg 6 plasser til de som måtte ønske det.

Vi snakkes kanskje i Sverige da???

Mvh Bent