Ankommet Montana

Hei igjen dere, nå er vi ankommet Montana, nærmere bestemt en by som heter Gardiner. Det er en liten by som ligger helt syd i Montana, helt på den nordlige grensa til Yellowstone NP. De hadde heldigvis internett på hotellet vi har fått, så da blir det blogging allikevel. :-) Fikk jammen meg tak i kortleser også før jeg dro fra Jackson Hole til morgenen i dag.

Turen i dag har bare vært helt fantastisk!! Vi har stort sett kjørt gjennom Teton NP og Yellowstone NP i hele dag, og det er bare en helt utrolig natur! Jeg sitter jo hele tiden og kikker etter fotomotiver, og de er det tusenvis av!! Føler jeg kunne gått her i månedsvis og aldri blitt ferdig. Nå er jo ikke denne turen en fototur, men en opplevelsestur hvor vi skal kjøre motorsykkel og se på all den fine naturen. Men jeg har bestemt meg for at her skal jeg tilbake for kun å fotografere, da enten alene eller sammen med en som er like gal som meg. Nå blir det bare dokumentasjonsfoto etter hvert som vi kommer til de forskjellige stedene.

Som nevnt er naturen helt til å miste pusten av, men i dag har jeg opplevd noe som virkelig satte spor i sjela, og som på en måte satte naturopplevelsene litt til side. Mens Harald og jeg satte i veikanten og hadde en liten pause, kom det gående en eldre kar med ryggsekk langt ut i ingenmannsland. Han stoppet for å prate med oss, og det viste seg at fyren var fra Newcastle. Jeg var så klønete at jeg glemte å få navnet hans, men dette var virkelig en helt utrolig mann!!! Han hadde gått fra Mexico i syd og skulle til Canada i nord. På dette brukte han 6 måneder, og han hadde gjort det før også!! Vi snakker altså her om mange hundre mil til fots, og da mesteparten gjennom villmarka opp i Rocky Mountains. Helt alene, og til forsvar mot bjørnene som han hadde møtt på utallige ganger hadde han hengende en liten boks med pepperspray i beltet. I tillegg til dette hadde han gått hele Sør-Amerika på langs, Australia, Alaska samt en god del andre steder. Jeg spurte han hvor tung sekken var, men han sa den var ikke så tung nå, men når han gikk gjennom ørkener og slik i dagesvis var den veldig tung. Da måtte han bære litervis med vann og masse mat i tillegg til alt det andre. Jeg løftet litt på sekken hans, og den var ikke et gram under 20 kg. Der var det telt, sovepose, gryter, mat, klær osv!! Vi sto å pratet med karen i en drøy halvtime, og på denne tiden tok han aldri av seg sekken en gang. Han skulle bare gå en kort tur i dag, og hadde bare 3 mil igjen sa han. Og nå folkens, hold dere fast, mannen var 80 år!!!!!! Han hadde gått slik siden han var 62 år, for da ble han pensjonist! Noen er bare skrudd sammen på en helt annen måte enn folk flest, og dette var absolutt noe av det mest imponerende jeg har vært bort i!!! Monsen og co kan bare gå hjem å legge seg etter dette!!!! Vi fikk tatt noen bilder, håndhilste på karen og ønsket han god tur videre, og dermed satte han av gårde i en fart som de fleste 20-åringer hadde misunt han!!! Dette gjorde virkelig inntrykk!!!

OK, over til Yellowstone igjen. Dyrelivet vi opplevde i dag var noe dårligere enn de andre gangene jeg har kjørt gjennom parken. Men vi fikk sett coyote, hjort, ørn og hadde bisonokse på virkelig nært hold! To ganger mått vi passere et par svære okser som gikk rett i veikanten. 1-2 meter i fra disse mektige dyrene, da ser man virkelig hva slags størrelse det er snakk om! Ellers er jo parken en stor trykkoker og vulkan, så en eller annen dag skal visst hele greia gå i lufta med et smell. Det lukter svovel og det ryker fra geysirer og varme kilder over alt, så det er et meget spesielt landskap. Vi fikk med oss en utblåsing av geysiren Old Faithful som fyker i lufta en gang i timen, og etter dette var det strake veien til hotellet.

I morgen skal vi bruke hele dagen i parken, og vi har booket oss inn for to netter på dette hotellet. Da satser vi på å komme av gårde litt tidlig på morgenen, og regner da med å se litt mer liv.

Nå er det ut for ei kald pils og en matbit, så hører dere fra oss i morgen igjen.

Hilsen oss.