Fremme ved Stillehavet...

Da var vi endelig kommet frem til Stillehavskysten!!! Dagen i dag ble en ren transportetappe det også, men i et nydelig vær og deilig temperatur!!

Vi startet dagen med en frokost på Subways, en skikkelig baguette med roastbiff, det gjør susen når man skal ut å kjøre langt. Etter dette var det på med de obligatoriske lagene med faktor 70, for så å sette kursen rett vest. Vi kjørte over broen som går over Columbia River, og da var vi tilbake igjen i staten Washington. Deretter fulgte vi elven nedover på en koselig vei som vi omtrent hadde for oss selv. Temperaturen var steget til 21 grader når vi startet, så det var ikke varmere enn at vi begynte med jakkene på. Vi kjører ca 150 miles, eller ca 24 mil på en tank. Her vi befant oss nå var det ganske øde, og lite bensinstasjoner å se, så når tanken nærmet seg tom var det å finne en bro som kunne ta oss over til staten Oregon igjen. Han vandreren som jeg har skrevet en del ganger om nå nevnte jo dette med rare regler her i USA. Nå er det slik at det er forskjellige lover i de forskjellige statene, og det er ikke alltid like lett å vite hva som gjelder hvor. F.eks er det i noen stater lov å kjøre uten hjelm, og i noen stater er det ikke lov. I noen stater er det lov å kjøre til høyre på rødt lys hvis kysten er klar, og i noen stater ikke. Når vi skal fylle bensin er det så og si alltid slik at vi må inn å betale før de åpner opp pumpa for oss. Vi har rutine på dette, Harald går inn å betaler, og jeg fyller opp begge syklene. Noen på stasjonene frigir ikke en dråpe bensin før de har pengene fysisk i hånda. Når vi kom til Oregon tenkte vi jo at det var på samme måte som ellers vi har vært, men neida. I staten Oregon var det en lov som sa at ingen fikk lov å fylle på bensin selv, iallefall ikke hvis de hadde bil. Litt annerledes var det med motorsykkel, da måtte vi fylle selv, men mens en av de ansatte sto ved siden av å så på. Grunnen til at de ikke fylte på motorsykler var hvis de skulle søle bensin over tanken, og da kanskje skade lakken, så ville de få erstatningsansvar på seg. Og for de som har lest litt om galskapen i det amerikanske rettssystemet, så vet vi jo at det da fort kan bli snakk om MYE penger. Jeg er enig med vandreren, de er rare på mange ting her over!!

Mens vi kjørte nedover langs elven kunne vi etter hvert se toppen på Mt. St. Helens. For de som husker det var det et veldig vulkanutbrudd på denne 18 mai 1980 klokken 0830 en søndag morgen, altså ikke mer enn 30 år siden. Utbruddet førte til at 57 mennesker ble drept, 250 hus ble gjevnet med jorden, 47 broer ble ødelagt, 24 km med jernbane og 298 km med highway ble ødelagt. Toppen ble 400 meter lavere etter utbruddet, så det har vært et enormt smell, og store områder ble totalt mørkelagt på grunn av askeskyer.

På kartet vi bruker er enkelte veier merket av som Senic Routes, eller veier med fin natur. Mye av det vi har kjørt til nå er slike veier, men jeg synes amerikanerne skryter på seg litt ekstra, for det er absolutt ikke alt som er like fint! Vi har jammen mye å være stolte av i Norge også når det gjelder senic routes. Den veien vi nå er kommet så vidt inn på er merket av på kartet som ekstra senic routes, så denne har vi virkelig store forventninger til. Vi er ankommet en by helt nord på Stillehavskysten av Oregon som heter Astoria, så i morgen starter kursen mot syd, og vi skal kose oss i noen dager langs kysten av Oregon og etter hvert California. Dette har vi stor tro på, og vi håper vi har litt å skrive om etter dette er unnagjort. Vi gleder oss også til vi ankommer Redwood nasjonalpark som ligger på dette strekket, helt nord i California.

Vi har fått et fint rom på et av byens moteller med sjøutsikt, så nå har vi det skikkelig bra. Vi har nettopp kommet tilbake etter en god laksemiddag ute på en restaurant hvor vi satt helt i sjøkanten å kikket på alle båtene mens middagen ble fortært. Deilig med laks, men nå skal jeg snart leve på fisk i fjorten dager, så jeg tror det blir prioritert biff/kjøtt videre på turen. :-) Når det gjelder maten har vi vært nokså flinke, med unntak av litt pannekaker med sirup etc. Har jo alltid vært en flittig bruker av McDonald på slike turer, men til nå har jeg ikke vært innom en av disse før vi fikk en liten sprekk i dag. Men jeg nøyde meg med noen få McNuggets av kylling, så det ble ikke verre enn at finbuksene gikk greit på når vi skulle ut å spise i dag.

Det å reise på tur med Harald er bare en drøm. Vi fungerer perfekt i sammen på tur, og har til dags dato ikke hatt noen irritasjonsmomenter eller antydning til krangel. Harald som i år fyller 70 kjører motorsykkel som han skulle være 18!!! Jeg vil like å se de på hans alder som gjør dette etter han. Vi kjører i timesvis og det er aldri et ord om at han blir sliten eller noe som helst. Bare smil og glede, og alltid positiv og fornøyd. Han suser gjennom svingene som han ikke skulle ha gjort noe annet, og det er bare en fryd å se på.

Nå er det kvelden her, og vi skal snart køye for å være klar til en lang og forhåpentligvis fin dag i morgen. Vil bare avslutte med å si at jeg setter veldig pris på at mange av dere tar dere tid til en hilsen eller kommentar. Det er det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen, på med maskinen for å se om det er noen kommentarer, og det er like moro hver gang! Så fortsett med dette, da blir det mer moro å skrive også.

Ha det bra så lenge, så sees vi snart.

Hilsen fra oss.