Oregon nesten ferdig...

I dag har vi bare hatt en ny fantastisk dag!!! Vi våknet til knallblå himmel med sol og varme, noe jeg forstår dere hjemme ikke gjør for tiden. Vi har fått så gode rutiner nå, så når klokka ringer klokken 7, så går det omtrent en halv time før vi er klare til avgang. Da har vi vasket oss, kledd oss og pakket sakene samt fått alt ut på syklene. Slett ikke verst! :-) I det siste har vi også skippet frokosten, så har vi heller tatt dette etter å ha kjørt et stykke.

Planen i dag var at vi ikke skulle kjøre så langt, men dette ble justert under veis. Den veien vi i dag skulle kjøre på skulle jo være spesielt fin, og jeg må si at skuffelsen var stor den første timen. Synes ikke dette var noe å skryte av i det hele tatt, men så skal jeg si det forandret seg!! Det var en utrolig god følelse når vi kom ut av et skogholt og bare landskapet åpnet seg opp!! Rett foran oss lå Stillehavet så blått du kan tenke deg, og den deilige lukta av sjø og tang slo i mot oss. Temperaturen var helt perfekt, og dagen ble bare en drøm. Vi har sittet totalt 10 timer på sykkelen i dag, og vi har unnagjort nokså nøyaktig 50 mil. Veien har bare buktet seg gjennom et utrolig landskap, og vi har kjørt helt på kanten av enorme klipper som bare stuper ned i havet, til plutselig å kjøre langs uendelig sandstrender. Man blir bare helt slått ut av den enorme naturen! Vi har stoppet en del underveis, men jeg ser jo at her kunne man brukt dagesvis hvis man skulle få med seg alt. Kjører stadig forbi plasser som jeg tenker at her burde vi ha stoppet, eller her burde vi kjørt inn for å sett litt nærmere på ting. Ser det er mange som bruker tråsykkel langs veien her, og det er lagt opp veldig bra med masse campingplasser for disse. Vil tro at dette er den beste måten å oppleve denne kyststripen på.

På den ene plassen vi stoppet fikk jeg øye på en eldre kar som satt nede på klippene å fisket. Jeg tok meg en tur ned til han for å prate litt mens Harald slang seg litt på en benk. Mens vi satt der å pratet dukket det plutselig opp 3 hval rett utenfor oss, og like bortenfor der igjen var det flere sjøløver som lekte seg i bølgene. Dette var dagligdags sa karen, og han kom her hver dag for å sitte med fiskestanga mens han funderte over livet. En hyggelig kar og en hyggelig opplevelse.

Til frokosten i dag kjørte Harald i seg en skikkelig amerikansk porsjon med kjøtt og omelett, så han var jo ikke til å få i matfatet resten av dagen. Etter hvert begynte bendelormen å virkelig si i fra at han trengte mat, men Harald var ikke til å rikke! Det eneste vi fikk i oss i løpet av disse 10 timene var hver sin flaske med cola. Vi fikk et godt tips i en av kommentarene nylig, og det var å bestille bare en forrett når vi skulle spise, da fikk man gjerne en passelig norsk porsjon. God ide, og den skal jeg prøve, men ikke i dag!! :-)

Vi stoppet ved et motel i dag når vi begynte å føle at det var nok, og gikk inn i resepsjonen for å høre om det var noe ledig. Burde vel egentlig skjønt det når jeg så på han som sto bak disken, at dette kanskje ikke var plassen for oss. Det var en gutt i begynnelsen av 20-årene, og det var bare noen råtne stubber igjen i kjeften av tenner. Når han gliste kunne man formelig se både Karius og han andre kameraten boltre seg fritt der inne, og hele fyren luktet ikke godt. Vi var rimelig godt fornøyd med å endelig få slått oss til ro for dagen, og verken Harald eller jeg er spesielt nøye på hvor og hvordan vi tilbringer natten. Vi har vel overnattet på plasser før hvor de fleste hadde kjørt fort forbi, men på denne plassen måtte vi melde pass!! Det var kun et lite vindu opp i et hjørne, så hele rommet var omtren mørklagt. Ikke var det aircondition heller, og lufta var ikke av den beste. Da heller ikke internett virket fikk jeg nok, og jeg gikk tilbake til han med tennene og sa jeg ville ha pengene tilbake. Dette godtok han uten å blunke, så da var det bare å pakke i sammen igjen for å satse på neste by som lå ca 5 mil lenger sør. Burde vel egentlig ha skjønt at dette ikke var plassen for oss, stedet hette nemlig Humbug!!!

Neste by, eller tettsted må det vel kalles, hette Gold Beach. Det klinget bedre i våre ører, så her fant vi et helt greit motell som jeg tror vi har helt for oss selv. Her ble vi tipset om en god restaurant som lå rett bortenfor der vi bor, så denne har vi nå prøvd med stor lykke. Det ble en skikkelig biff, og i dag slo vi til med dessert også. Harald var endelig blitt sulten han også, så han var ikke vond å be. Det var en av kommentarene som påminnet meg om at jeg snart skal til bjørneland, og at jeg ville kanskje bli mer utsatt for å bli bamsemums hvis jeg foret meg for mye opp på store biffer og den slags. Til det kan jeg bare si til vedkommende at bjørnene er mer glad i laks enn steik.......håper jeg iallefall!!! :-) Uansett så vet jeg at et par av de guttene som skal være med meg opp i Alaska er dårligere til å løpe enn meg.

I morgen har vi bestemt oss for å kjøpe noen baguetter, eller det vil si en hver, på Subway. Disse skal vi ta med ned på stranda og nyte som frokost mens sola kommer opp. Kanskje vel romantisk for to gamle gutter på tur, men koselig blir det nok uansett. :-) Etter dette fortsetter vi turen mot syd, og etter hvert vil vi komme inn i California og Redwoodskogene. Dette ser vi frem til, og er nå klare for ei god natt med søvn.

Ha det bra der hjemme, på tross av det dårlige været. Og igjen tusen takk for mange fine og hyggelige kommentarer. Fortsette med dette!!!!

Hilsen gutta på tur.