Transportetappe gjennom fire stater...

Dagen i dag begynte nokså tidlig, det vil si vi lå våkne fra klokken 5 å kikket i taket. Ingen av oss turte si noe, for vi trodde den andre sov. Ikke så rart når man legger seg klokken 2100 på en lørdagskveld! :-) Søvn får vi iallefall nok av, men etter en lang dag på motorsykkelen i den varmen vi har hatt blir man nokså trøtt etter en god middag. Dagen slutter med at jeg skriver blogg mens Harald ligger på senga å løser kryssord. Når jeg er ferdig leser Harald igjennom, og etter godkjennelse legger vi oss til å sove.

I dag ble jeg nesten litt bekymret for Harald. Han hadde nemlig fått noen av de lokale heltene på hotellet til å holde en liten opplæring i bruken av husets vaffelpresse, og vips så hadde Harald lagd seg en vaffel på tykkelse med en halv bibel. Denne fylte han opp med sirup og slengte innpå før avreise. Synes han ble noe for mye amerikanisert litt for tidlig i turen!! :-)

Etter at vi optimistisk hadde smørt på oss to lag med Haralds faktor 70, satte vi kursen vestover. Dette skulle bli en ren transportetappe på vei til Stillehavet og kysten av Oregon. Vi skulle gjøre oss ferdig med Montana, rett igjennom Idaho for så et lite stykke av Washington og ende opp i Oregon. Kort tid etter start, på vei ned fra Rocky Mountains, så begynte regnværet. Temperaturen sank fort til 10-12 grader, så da fikk vi vel som fortjent etter all klagingen på varmen. Syntes rett og slett det var litt godt å fryse litt igjen, men vi måtte bite i det sure eplet og stoppe for å få på oss litt mer tøy etter en stund. Været i dag har stort sett vært bra, men med innslag av regn i perioder av dagen.

Som nevnt har det vært transport som har vært målet med turen i dag, og når man kjører slik i timesvis får man god tid til å tenke på masse ting. Satt å tenkte litt på den eldre karen på 80 som vi traff tidligere på turen opp i Yellowstone. Han fortalte at når han ankom Yellowstone Nasjonalpark hadde han meldt sin ankomst til parkvokterne, og fortalt at han var på vei gjennom parken på vei til Canada. Han hadde da fått beskjed om hvor han skulle melde seg hver dag, på bestemte camper, slik at de hadde kontroll på at han kom seg velberget og trygt igjennom. En av dagene han gikk der i parken syntes han dagsetappen ble altfor kort, så han tok like godt to etapper på en dag! Da han meldte seg i campen fikk han beskjed om at han var kommet en dag for tidlig, så da kunne han velge mellom å ligge to netter på denne campen, eller gå tilbake en etappe!! Han bare ristet på hodet av alle disse dumme reglene disse amerikanerne hadde, og angret på at han i det hele tatt hadde meldt i fra når han ankom parken. Kan ikke få denne utrolige fyren helt ut av tankene, og irriterer meg ennå over at jeg ikke fikk navnet hans. Er sikker på at det må finnes noe om denne karen på nettet et sted.

Etter 60 mil ankom vi en gudsforlatt plass i Oregon som heter Hermiston, og her fikk vi booket inn på et motell for 70$ pr døgn. Det er ca 420 kroner, noe som må sies å være rimelig for et stort rom med to dobbeltsenger, gratis internett og svømmebasseng rett utenfor døra. Spurte når vi sjekket inn om bassenget var oppvarmet, noe hun nikket bekreftende til. Dette tok jeg selvfølgelig som god fisk, og stupte rett uti uten å kjenne på vannet. For å si det sånn, hun kunne man ikke stole på!!!! Kroppstemperaturen gikk fra +37 til +20 på under ett sekund, men det ble greit etter at jeg fikk kommet meg litt. :-)

Etter et forfriskende bad var det ut for å finne seg noe mat. Vi bestemte oss for å ta motorsykkelen, jeg kjørte og Harald satt på. Nå har vi møtt motorsykler i ett sett på hele turen, og omtrent ingen har kjørt med hjelm. Vi bestemt oss derfor at vi bare kjører uten hjelm det lille stykket, så slapp vi å ødelegge den fine sveisen vi hadde fått opparbeidet etter badet vårt. :-) Vi var ikke kommet så langt ned i gata før folk begynte å peke på hodet. Jeg spurte Harald om han hadde sett noe om at det var hjelmpåbud i Oregon, for vi var nettopp kjørt inn i denne staten. Jo da, det hadde han jo sett når han tenkte seg om, så da bestemte vi oss for å snu før vi ble anholdt av den lokale sheriffen på stedet. Har jo sett for mange filmer her fra hvor man blir arrestert for mindre ting enn dette, så vi tok ingen sjanser.

Middagen var god, og nå er vi tilbake på rommet. Hører noen mistenkelige lyder fra senga bak meg, så nå mistenker jeg sjefsredaktøren for å ha gått inn i drømmeland. Får avslutte nå og se om jeg kan få godkjent bloggen og sendt den ut på nett, vet det er noen som liker å lese før de går på jobb. :-) Vi er nå over i en ny tidssone, så vi ligger 9 timer etter dere nå.

I morgen er det bare et kort stykke bort til en by som heter Portland, og derfra er det visst en fantastisk tur nedover langs Stillehavskysten, innom Redwoodskogene, og etter dette Californiakysten ned til San Francisco. Dette gleder vi oss veldig til, og vi håper vi har noe å berette om etter morgendagens økt også. Vi vet ikke hvor mange dager vi kommer til å bruke på dette, men vi skal iallefall ikke stresse for å komme fort frem.

Ha det bra så lenge, og ha en god arbeidsuke, snart er det fredag igjen! :-)

Hilsen gutta på tur.