Kald dag over Sierra Nevada....

Da var denne dagen endelig omme!!! Dagen ble mye lengre enn vi først hadde planlagt, og vi tok en dum avgjørelse når vi var kommet frem til det egentlige målet vårt.

Dagen startet klokken 9 fra San Francisco, og vi valgte å kjøre interstaten, eller motorveien som vi sier hjemme, ut av San Francisco. Vi kjørte på motorveien i ca 2 timer før vi kom frem til en litt hyggeligere vei. Mens vi lå på motorveien og cruiset i 120 fikk jeg se i speilet mitt at Harald hadde problemer. Det så ut som det var en jakke som hang å flagret etter sykkelen, men etter nærmere ettersyn var det lokket på toppkofferten som hadde åpnet seg i fart. Harald merket ingenting annet enn at han syntes det ble litt mye luftmotstand, men da bilene bak begynte å blåse skjønte han at det var noe som ikke stemte. Vi fikk kjørt inn i siden på motorveien og fikset problemet, men Harald er ennå ikke sikker på om det er noe som blåste ut av kofferten mens den sto oppe. Her hadde vi flaks, for hadde lokket blåst av hadde det mest sansynlig gått i vinduet på bilen bak. Kunne ha blitt en dum slutt på turen for oss.

Da vi kom frem til en by som heter Placerville var vi ferdig med motorveien. Der hadde vi fylling av bensin, samt en liten frokost på Starbucks Coffeshop. Vi skulle nå kjøre sydover på vei nr 49 til vi endte opp i en liten gullgraverby som heter Jamestown. På denne veien ligger det små gullgraverbyer på rekke og rad, og mange av disse har fremdeles mange av de gamle husene, butikker og hoteller stående og i full drift. Ganske artig å vandre rundt i gatene å kikke på disse historiske bygningene, og vi var også inne på en liten kafe for en liten matbit. Veldig spesiell kafe med alt mulig av krimskrams til salgs plassert i hyllene rundt hele kafeen. Vi var også innom hytta som Mark Twain hadde bodd i på slutten av 1800-tallet en gang. Mark Twain er kjent som forfatteren som skrev eventyret om Huckleberry Finn og Tom Sawyer. I 1848 var det noen fra San Francisco som fant gull i disse områdene, og i 1849 kom det folk fra hele verden for å grave etter gull. Det store gullrushet i California var i gang. Disse som kom i 1849 ble kalt fourtyniners, og derfor har også denne veien nr 49 i dag. Det sies at de fikk ut ca 10% av det gullet som finnes i områdene den gangen, så det skal fremdeles være 90% igjen.

Vi ankom Jamestown rundt klokken 1430, noe tidlig på dagen syntes vi. Derfor startet diskusjonen om vi like godt skulle krysse Sierra Nevada gjennom Yosemite Nasjonalpark før kvelden, og slå oss til i en by som heter Lee Vining for natta. Etter litt om og men ble vi enige om å gjøre dette, så det var bare å hive seg på sykkelen igjen med kurs mot fjellene. På vei ut av Jamestown fikk vi se en galge hvor det hang en mann å dinglet i, eller ei dukke hvis vi skal være helt korrekt. Dette minnet oss om den tiden da et menneskeliv var mindre verdt enn en hest, og skulle man driste seg til å stjele en hest fikk det fort slike følger som det hadde fått for denne dukken. Rart å tenke på at det ikke er stort mer enn 100 år siden slike ting var vanlige hendelser.

Det passet vi skulle krysse i Sierra Nevada ligger på ca 3500 m.o.h, og da vi var kommet litt sent av gårde begynte det å gå mot kveld når vi startet oppstigningen i fjellene. Etter hvert som vi krøp oppover fjellsidene krøp gradestokken nedover i samme tempo. Til slutt var den nede på null grader, og selv med alt vi hadde av tøy og hansker ble det rimelig kaldt. I tillegg var det en sur vind som ikke gjorde sakene bedre. Dette fikk meg til å huske hvorfor jeg solgte motorsykkelen for noen få år siden, var rett og slett lei av å fryse og bli våt når jeg var på tur. Når vi var på det høyeste frøs jeg så på fingrene at det begynte å bli litt tungvint å få klutchet og bremset, og kjøringen glir ikke like lett som den ellers gjør.

Rett før vi kom ned på andre siden var det full bråbrems, og heldigvis var det blitt litt mindre kaldt da, så fingrer virket som de skulle. En hel flokk med hjortedyr var i gang med å krysse veien, og vi klarte akkurat å unngå nærkontakt med disse. Vi var veldig fornøyde når vi kom oss ned på andre siden og fikk øye på Lee Vining som var målet for kvelden. Mørket begynte å sige på, og med dette også kulden igjen. Da vi rullet inn i byen trålet vi gatene for overnattingsplasser, men over alt møtte NO VACANSY oss, med andre ord ikke noe ledig rom! Vi var rimelig frustrerte der vi sto, så vi bestemte oss for å få dekket ett av primærbehovene våre før vi tenkte noe mer på overnattingsplass. Få oss noe mat så fort som svint, for nå var bendelormen begynt å bli skikkelig plagsom. Vi fikk lasset innpå en burger på 300 gram med alt amerikansk tilbehør, og mens denne ble fortært bestemt vi oss for å prøve lykken 30 miles lengre nede i dalen i en by som heter Mammoth Lake. Etter å ha fryst oss nedover dalen i bekmørke i ca en halvtime fikk vi øye på et hotell som så særdeles bra ut. Vi inn på dette og her hadde vi heldigvis lykken på vår side, så nå sitter vi på et av de fineste og dyreste rommene vi har hatt på turen, men føler at terskelen for å kjøre videre på grunn av for høy pris var temmelig stor i kveld. Hun i resepsjonen på hotellet sa at skisesongen her i området varte til juli måned, og at den snart var i gang igjen. Det hadde snødd over passet der vi kjørte i dag, så jeg er glad at vi er over disse fjellene nå.

Egentlig hadde vi bestemt oss for å begynne kryssingen av Nevadaørkenen i morgen, men nå sitter vi å revurderer planene våre. Mulig vi velger å kjøre gjennom dalen med det koselige navnet, Death Valley i morgen. Dette skal være den varmeste plassen på jorda, men ikke på denne årstiden. Jeg har kjørt gjennom denne ørkenen flere ganger uten å hatt problemer, så det skal nok gå greit i morgen også. Varmt blir det nok, men akkurat nå føles det som at det kunne passe med litt varme i morgen. Vi har faktisk signert på noen papirer at vi ikke har lov å krysse ørkenen med disse syklene, dette på grunn av fare for motorhavari i varmen, men akkurat det har vi tenkt å glemme for en stund. Etter å ha krysset Death Valley vil vi så kjøre til Las Vegas for å overnatte. Dere får se i morgen hva det blir til, nå er det snart senga her.

Hilser fra sjefsredaktøren og meg selv.