mandag 30. august 2010

Halvveis gjennom Nevada...



Da var vi kommet inn i ennå en ny stat, nemlig Nevada, the silver state. Da har vi totalt vært innom 8 stater, og det blir ikke flere på denne turen.

Dagen startet med frokost på hotellet vi bodde på. De kaller det kontinental frokost, men jeg vet egentlig ikke hvorfor. Det er stort sett bare noe møl, og det blir kun en liten greie for å holde den verste sulten på avtand inntil vi får tilgang på noe bedre. Men tror du ikke Harald satte i gang med vaffelpressa i dag også, nå er han blitt helproff på denne maskinen!! Fyller opp med sirup og er helt amerikaner. Blir litt bekymret når han setter i gang med denne typen frokost, for da blir det antakelig ikke mer mat før sene kvelden igjen. Sist gang han lagde seg slike vafler sa han nei takk til alt jeg foreslo av mat resten av dagen, men heldigvis gikk det bedre i dag. :-)

Vi bestemte oss for å følge den opprinnelige ruta vi hadde tenkt oss, så for alle dere som var bekymret over at vi skulle spille oss blakke i Las Vegas kan dere nå sove rolig igjen. Vi har satt i gang å krysse ørkenen i Nevada, men da en god del lengre nord enn Death Valley. Mange tenker jo på ørken som noe veldig varmt, men jeg kan love dere at det finnes ørkener som det er veldig kalde også. Den ørkenen vi har begynt å krysse er av den typen, men vi var heldige og hadde rundt 12-15 grader i hele dag, så det har vært perfekt kjørevær.

Vi hadde tenkt oss inn til en ghost town som de kaller det her over, Body heter den. Har vært der før, men det er lenge siden, så jeg kunne godt tenke meg en tur til inn der. Harald hadde også lyst til det, og vi satte freidig kursen innover fjellene på en elendig grusvei. 16 km, og den var skiltet med meget røff og dårlig vei. Da vi kom halvveis hadde vi ristet i stykker det meste av både utstyr og motorsykkel følte vi, så vi valgte å snu mens leken var god. Disse Harley-Davidson er ikke bygd for slikt føre, så vi får holde oss på asfaltert vei heretter. Ghost town, eller spøkelsesby, er noe det finnes en del av her over. Det er byer som er fraflyttet eller bebodd av et lite antall mennesker, og det meste av hus etc er akkurat som det var for over 100 år siden. Artig å besøke slike plasser, og spesielt hvis man kan komme i tale med noen av de som bor der.

Veien over ørkenen vi nå krysser kalles the lonliest road in America. Det er milevis med vei som går som ei rett snor så langt man kan se. Man kan kjøre i 10-15 mil uten å røre på styret, og det ser ut til aldri å ta slutt. Er man heldig ser man 1-2 biler i timen, derav navnet lonliest road in America. Mange vil sikkert tenke at det er utrolig kjedelig å kjøre på slike veier, men selv synes jeg det er veldig fasinerende. Det er litt den samme følelsen jeg fikk når jeg gikk inn i Redwoodskogen også, den følelsen hvor liten man er i den store sammenheng. Blir fasinert av at det finnes så store områder som ikke det er spor etter folk, og med så lite trafikk. Det som er så rart er at etter å ha kjørt en time kan det plutselig dukke opp et hus midt ute i intet. Alltid med 8-10 bilvrak og annet søppel strødd utenfor, og gjerne med et skilt om at du ikke er velkommen inn på eiendommen deres. Så kan man kjøre en ny time før det dukker opp et nytt hus. Fatter ikke at folk kan bo slik, men vi er jo skrudd sammen på forskjellig måte tydeligvis. :-)

Rett før vi kom til den byen vi skulle overnatte i ser vi et skilt at her krysset Ponnie-ekspressen i sin tid. Ponnie-ekspressen var måten de fikk posten frem på fra april 1860 til november 1861. Da var telegraflinjene ferdig utbygd, og Ponnie-ekspressen ble avviklet. Den gikk fra St. Joseph i Missouri til San Francisco i California, og de brukte 10 dager på strekningen som er på 2000 miles (3218 km). Hver rytter tok 100 miles hver før de byttet, men hestene ble byttet ut hver 10 miles. De som fikk jobbene måtte ikke veie mer en ca 60 kg, så det hadde f.eks vært nokså uaktuelt for min del å søke jobben! :-)

Vi ankom Austin i Nevada rundt klokken 1530, og vi fikk booket inn på et lite motel som vi fikk anbefalt av to andre motorsykkelgutter som var på vei i motsatt retning. Ikke akkurat verdens navle vi er havnet i, og derfor ikke så mye å velge mellom heller. Det ble en kjapp dusj og en liten cowboystrekk på senga før vi tok turen ut for å kikke på byen. Byen består av ei gate, og den er nokså nøyaktig 400 meter lang. Det er to spiseplasser i byen, så vi tenkte vi skulle prøve den nærmeste først. Internasjonal kafe/restaurant sto det utenfor med store skilt, så dette lovet jo bra. Godt var det, for nå begynte sulten å bli irriterende plagsom igjen. Da vi kom inn døren og fikk øye på han som sto bak disken, og som sansynligvis sto for matlagingen, ble jeg mett omtrent på brøkdelen av et sekund. Har vært i Afrika og spist på en del lugubre plasser, og selvfølgelig blitt sjuk som bare det, men denne fyren tok jeg rett og slett ikke sjangsen på! Harald var heldigvis veldig fort enig, og vi bestemte oss for at hvis ikke den andre plassen var bedre fikk vi døyve sulten med 2-3 øl hver. Vi fikk et bedre inntrykk på den andre plassen, og da ble det litt mat der før vi tuslet hjemover. Vi gikk innom en liten bensinstasjon på veien for å ta med oss litt å drikke, samt litt snacks. Da jeg tok tak i en liten pose med snickers ristet Harald bare på hodet og sa at det var helt håpløst med sjokolade, det spiste han opp på no time. Dessuten begynner du å bli tjukk du også sa han til meg, så posen ble fort hengt opp igjen. :-)

Nå sitter vi her på vårt lille krypinn med hver vår boks med drikke og en liten pose peanutter, så vi koser oss noe veldig!!! :-) Snart leggetid og nå er det bare to etapper igjen før vi er fremme der vi skal levere syklene.

Ha det bar så lenge og god ny uke.

Hilsen oss.

12 kommentarer:

Anonym sa...

Så bra at dere bestemte og kjøre den lovlige veien. ble veldig glad for at "dere hørte på meg" he he.
Du skriver så bra Bent, er veldig morro å lese, og bildene er jo som alltid topp. Stolt av deg!!!
Kjør forsiktig resten av turen, god tur hjem til Harald.
Ha en fin dag og kos dere. klem fra mamma. Glad i deg.

Unknown sa...

Hei dere.

Kos dere videre med el uten sjokolade, peanøtter etc.

Klem Gye

Anonym sa...

Takk for turen!
Føler jeg har vært på ferie og opplevd MASSE! Ønsker dere trygg og fin tur frem til endestasjonen!

Elin

Anonym sa...

Takk for turen!
Føler jeg har vært på ferie og opplevd MASSE! Ønsker dere trygg og fin tur frem til endestasjonen!

Elin

Jan-Eilert Pedersen sa...

Jeg følger med... Ser ut som dere har det fint.

Ellen N sa...

Hei Bent, ja jeg følger med dere - skal si dere opplever mye og synes SF høres spennende ut. Gleder meg, men synes disse S-svingene høres 'skumle' ut :) Kjør forsiktig videre og god tur.

June sa...

Hei hei. Har kost meg med frokost og blogg. Dette kunne det ha blitt en flott bok av. Må nok være kjempegøy å oppleve så øde plasser på de lange strekningene. Skikkelig ingenmannsland. Sikkert sunt å føle seg litt liten av og til. Tenker du gleder deg til noe fiskemat snart. For sånn mat som er der borte får man vel nok av i lengden. Ridende postbud ja, hadde sikkert fått stilling som det med mine små 50 kg.
Kos dere videre og nå er det vel ikke lenge før du skal nyte bjørnesynet.

Anonym sa...

Hei igjen vennen,...Da er jeg tilbake igjen etter en helg med mange fine opplevelser..dvs allerede noe kaldt på HD,selv om ullklær og alt varmt ble benyttet under skinndressen.Ingen tvil om at høsten er nær:0( Helt klart at der dere kjører er det stort sett "noen" grader varmerer ;-)Utrolig morsomt å lese bloggen din ,jeg virkelig koser meg!Mye humor og ikke minst kunnskaper!!Unner deg både sjokolade og snacks,...trenger vel litt karbo når man kjører såpass lange strekninger på sykkel!! Kos deg videre,.. det er vel ikke lenge før ferden går inn i bjørnerike :0) Tanker & klem fra Siss.

Anonym sa...

Kjempegøy har det vært å lese fra turen.Har sannelig meg hatt en liten ferie jeg også:) mimrer fra turen i 2000:) De kan si hva de vil, men usa er morro å kjøre sykkel i.Så kanskje blir det neste gang:) god tur videre. Wenche.PS.bare spis så mange snikkers du vil,du er de vel undt:)

Tom Dyring sa...

Jeg kjenner amerikanernes matvaner, og blir rett og slett kvalm av den,- omtrent som besinvanene de har! Pass på vekta gutter, det er bare 10 mnd til neste badesesong !! Tom

Anonym sa...

Hei Bent..:) ja nå har dere kjørt mange mil og vært gjennom 8 stater som du sier...har vært gøy å følge med fra sidelinjen..føler nesten jeg er blitt litt kjent med de forskjellige stedene som jeg aldri har vært. Det har vært aldeles fantastisk, du lever et spennende liv:) god tur videre di siste milene og kjør forsiktig. vigdis.

Bent Olsen sa...

Klart jeg hører på deg mamma!! ;-) Hils til broder m/famile. God klem fra meg.

Takk for det Gye.

Bare koselig Elin, og takk for at du følger med. Det er ikke over ennå, bare halvveis. :-)

Hyggelig at du følger med Jan-Eilert. Sees om ikke så altfor lenge.

Hei Ellen, ikke noe å grue seg for. Gubben kjører jo så forsiktig vet du. :-)

Hei June, har sagt i fra at du melder deg som ridende postbud. :-) Koselig at du følger med oss. Du får bli med til Alaska også.

Hei Sissel, fint at dere koste dere på Harley-tur. Kos deg videre. :-)

Takk for det Wenche, ja det er moro her over, men jammen har vi det godt hjemme også!!

Helt enig Tom, tenker litt på neste badesesong ja. :-) Der er jo du litt heldigere stilt. :-)

Hei Vigdis, der var du jo igjen!! Trodde du hadde hoppet av nå? Takk for hilsen og ha det bra du også. Mye igjen av turen, så du må ikke hoppe av ennå. :-)