tirsdag 31. august 2010

Tilbake i Utah...





Da var vi gjennom Nevada og tilbake i Utah igjen. Vi har også kommet inn i en ny tidssone, så nå er vi bare 8 timer etter dere hjemme. I dag har vi kjørt hele dagen på the lonliest road in America, milesvis med rette strekk over store ørkenområder. Nesten ikke sett en bil, og nesten ikke rørt styret på sykkelen i hele dag!! Har ikke skjedd så mye da vi stort sett har kjørt hele tiden. Vi startet fra Austin klokken 0900 etter å ha hatt oss en kjapp frokost på en av de lokale restaurantene. Kjørte i ett sett frem til tanken var tom, nokså nøyaktig 25 mil. Fylling av bensin og inntak av en kopp med varm kakao for å få litt varme i kroppen igjen. Satt stort sett å småfrøs hele tiden de første 25 milene.

Vi satt av gårde igjen ut i ørkenen for 25 nye mil og det som var målet vårt for dagen, en by i Utah som heter Delta. Da vi hadde kjørt i en drøy time, og kommet inn i Utah, så kom varmen sigende på. Merket at jeg begynte å bli litt søvning, så da var det bare å få stoppet med en gang for å få strukket litt på kroppen. Det begynte å bli vel varmt med alt tøyet på seg, så da benyttet vi like godt sjansen til å få av oss det meste av vintertøyet.

Det er jo ikke bare å legge seg ned i buskene uten videre her ute i ørkenen med tanke på at det finnes klapperslanger og andre kryp som jeg helst vil unngå. Kikket meg nøye om, og det eneste jeg så som kom løpende ut av gresset var en firfisle på full fart bort. Husker godt en gang i Florida jeg hadde lagt meg til i noe gress og sovnet godt inn, og da jeg etter en stund våknet var jeg helt oppspist på den ene armen og ansiktet av noen ekle maur. Merket ikke noe mens jeg sov, men skal si jeg merket det de neste dagene!! Derfor kikker jeg meg alltid godt om før jeg slenger meg på bakken igjen når jeg er på slike steder. :-)

Etter en liten hvil satt vi i gang med de siste milene, på med cruisekontrollen og musikken, og bare nyte friheten man føler når man suser avgårde på disse milevise strekkene. Mens vi har kjørt slik i dag har vi faktisk møtt på en del syklister, noen alene, men de fleste 2-3 stykker i sammen. Blir skikkelig imponert over at de klarer å motivere seg for disse uendelige strekkene, man ser ingen ende på veiene, og det er rundt 25 mil mellom hvert vannhull!!! Vi syntes det var langt på motorsykkel, så man kan jo lure på hva de synes om å sykle over.

Etter å ha ankommet Delta fylte vi opp tankene igjen slik at syklene er klare til i morgen tidlig. Deretter fant vi et koselig motell med skikkelig svømmebasseng, så da ble det en deilig dukkert og en liten lur på solsenga. Denne gangen var bassenget virkelig oppvarmet, så jeg gikk ikke på samme blemma som sist. :-) Heldigvis var det ingen andre ved bassenget, noe som gjør det litt lettere å vralte rundt med melkehvite kropper som er tre nummer for store. Ja ja, kanskje ikke i amerikansk målestokk da, men allikevel. :-) Avsluttet med en middag på meksikansk restaurant som ligger rett ved siden av motellet, så nå er skinnet stramt og fint igjen!!! :-)

I morgen er siste etappen på motorsykkelturen. For 12 år siden hadde Harald og jeg en mc-tur på nærmere to måneder her nede. Vi var i Salt Lake City den gangen også, og da besøkte Harald en fetter av seg som han ikke hadde sett på en del år. Siden den gang har ikke Harald sett fetteren sin, kun hatt litt mailkorrespondanse. Han vet ikke at vi er her i USA, så i morgen skal vi ringe på døra til han for å se om han er hjemme. Det blir moro, og gamle Ben kommer nok til å få karamellsjokk når han ser Harald utenfor døra!!! :-) Nå håper vi bare han er hjemme når vi kommer.

Vi gir lyd fra oss i morgen også, så jeg håper dere stikker innom bloggen da også.

Ha det bra så lenge, hilsen oss.

8 kommentarer:

Jorunn N sa...

Tusen takk for turen!
Det har vært en fantastisk artig opplevelse å følge dere... som jeg har sagt tidligere; det føles nesten som jeg har vært med på turen..
Ønsker dere en riktig flott siste etappe,- og god tur hjemover til slutt.
Ferdig m frokost her,- så da er det bare på med hjelmen og hive seg på sykkelen og opp på jobb.
Ha det bra så lenge
Jorunn

Anonym sa...

God morgen!
For en flott tur dere ser ut til å ha hatt! Flott at det har gått så greit uten uhell!!
Godt å avslutte med et greit sted å overnatte og sikkert skjønt å få bade litt. Dere er sikkert fremdeles to kjempefine karer fordi om dere er METTE!-) MYE hyggeligere med normalt velfødde karer!
Lykke til på siste biten,- håper kameraten til Harald er hjemme!
Ha det bra, dere to!

Elin

Elisabeth sa...

Hei og god morgen til dere begge!
Sola er også oppe her i sør, men varmer ikke særlig mye om morningen nå. Må snart vurdere å skifte ut sandalene med noe litt varmere på beina,kaldt på sykkel!
Vil tro at det nesten er litt vemodig for dere begge å skulle avslutte turen for denne gang. Har vært helt fantastisk å følge dere på turen. Egentlig så burde dette vært utgitt i bokform, Bent. Du er utrolig flink til å skrive, mye artige historier og betraktninger.
Å sykle flatt 25 mil om dagen høres også ut å til å være for spesielt interesserte! Skjønner at det har vært jobbet litt med å holde skinnet stramt nok disse ukene, og det høres ut som dere har lykkes med det. Jeg skal ihvertfall sjekke det ut når vi om noen uker ligger ved bassengkanten....:-) Pass dere for alle små og store kryp og ha en fortsatt fin tur videre.
Klem

Unknown sa...

ÅÅÅ kommer til å savne bloggen deres.

Men, men du skal jo på flere turer. Kos dere og vær forsiktig den siste biten da.

Og takk for hilsen Bent.

Klem Gye

Anonym sa...

25 mil på sykkel rett frem, er vel ikke så langt for deg som har syklet 21 mil i oppoverbakke;) Håper du fortsetter bloggen på neste tur også, ser frem til å lese mere:)
Kristian

Anonym sa...

Nå fikk jeg meg en god latter..:) du kan nå få sagt det Bent..melkehvite kropper også i et oppvarmet basseng denne gangen:)ser nå ikke så galt ut synes jeg!
Så mange som skrev takk for turen, at jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe, og at det var over...men jippii, da blir jeg med videre litt til:)og du, vær forsiktig med hvor du legger deg ned for en hvil;) vigdis.

Ord og bilder sa...

Selv om du ikke har sett en kommentar har jeg lest reisebrevene hver dag med stor glede.
Har du telling på hvor mange mil det har blitt til sammen?
Å jeg må si det igjen..du er dyktig å skrive. Om det kommer på en kilo forsvinner vel den når du skal padle etter bjørn og laks om en stund...lever enda ¨på dem flotte bildene fra sist...sitter på netthinnen både bjørnebildene og landskapet..Gleder meg å lese om hvordan det går med Harald som skal overraske fetteren sin...
Fortsatt god tur...

monika

Bent Olsen sa...

Tusen takk for det Jorunn, nå må du henge med videre også!! :-) Ha det fint så lenge.

Tusen takk for det Elin, nå kan jeg jo slippe ut magen litt! :-)

Hei Elisabeth, og takk for hyggelig hilsen. Å sykle 25 mil flatt er nok for like spesielt interesserte som de som sykler i en uke i bare motbakker i Italia! :-) Der fikk du den! :-) Skinnet er nok ikke så stramt etter 2 uker i Alaska, så det skal nok gå bra! :-)

Heng med videre Gye, og igjen gratulerer med 50-årsdagen din i dag fra begge to her. Klem.

Takk for det Kristian, heng med videre, for det kommer mer. :-)

Hei Vigdis, hyggelig at du er med igjen!! Ja da, det blir mye mer fremover, så heng med videre. Godt du ikke synes vi så altfor ille ut da! :-) Ha det fint så lenge.

Hei Monika, der var du også tilbake! Se siste bloggen angående hvor langt vi har kjørt. Skal prøve å få til noen bjørnebilder i år også, men som sagt tidligere har jeg ikke med så mye utstyr denne gangen. Blir nok mest bilder med en del av folkene i, men forhåpentligvis en del bjørn også. Heng med.