søndag 10. oktober 2010

Dag 6, Plymouth og atter en rolig dag...














Nå går det mot natt her, og jeg skal prøve å få lagt ut en kjapp blogg før jeg går til sengs. Må opp tidlig i morgen, for da er det en ny lang dag på sykkelen igjen.

I dag har vi hatt en hviledag, og samtlige har i grunnen gjort det de har hatt mest lyst til. Vi hadde ikke noe program før klokken 1400, så de fleste har slappet av etter gårdsdagens bravaser. Sen frokost og noen timer i bassenget, men selv brukte jeg timene til å få lagt ut ny blogg samt gå igjennom litt bilder fra turen. Klokken 1400 kom Hugh og Ryan for å ta oss med på en kjøretur i området. Hugh er han som var vakt i Folsom Prison, så han skulle ta oss med ut til fengselet for å ta et gruppebilde foran porten som er det siste noen av fangene får se av friluft før de blir transportert inn med en livstidsdom. Det er ca 3500 fanger der inne, og flere av de vil aldri mer se utsiden av den enorme festningen som fengselet er omringet av. Hugh holdt et kort foredrag om hva som skjer på innsiden, litt om hvordan de forskjellige fangene blir delt inn i kategorier etter hvor farlige de er, rømningsforsøk, knivstikking, oppfinnsomhet hos fangene med tanke på å lage seg stikkvåpen osv osv. Utrolig spennende å høre på, og en helt spesiell følelse å stå inn ved porten og så vidt kunne se inn i området bak murene. Plutselig hørte vi en høy lyd akkurat som et damplokomotiv, og det var signalet for at det var mat å få for fangene forklarte Hugh. Randy som er en kamerat til Hugh er halvt cherokee indianer, så han hadde også mye spennede å fortelle om indianere og deres kultur. To utrolig hyggelige karer som bare var opptatt av at vi skulle ha en fantastisk tid mens vi var i området, noe de klarte utmerket.

Etter Folsom Prison satte vi kursen mot det området hvor de først fant gull i 1848. Det ble opprinnelig satt i gang bygging av et sagbruk som skulle brukes til å kutte opp plank som skulle brukes som fortau i byene der oppe, men før dette ble ferdig fant de gull i store mengder i området, og da ble hele sagbruket som fremdeles står der lagt på is. Gullrushet var i gang, og på grunn av alt gullet de fant kunne nordstatene produsere så mye våpen at de vant krigen over sørstatene. De sier at det fremdeles ligger 80% av gullet igjen i bakken, så ennå er det mange som prøver lykken. Vi traff på en enorm kar der som spurte hvem som var leder av denne store gruppen, og da de andre pekte på meg kom han bort å ga meg en liten stein med noe som så ut som gull i. Jeg var rimelig sikker på at dette var juggel, men Randy mente at det var ekte gull i små mengder i steinen. Artig var det uansett, og fyren var utrolig hyggelig. Dere ser bilde av meg sammen med denne bautaen av en mann, og jeg har også lagt ut et bilde av han sammmen med Elsa, så da får dere litt inntrykk av størrelsen på fyren.

Det var stor aktivitet i området med mange rare og hyggelige mennesker, så vi brukte litt tid på å kikke oss rundt før vi måtte kjøre av sted til hyttene våre igjen. Nå hadde vi bare kort tid på oss til vi skulle bli hentet i en enorm limousin som skulle ta oss hjem til huset som Hugh bodde i. 45 minutter tok det å kjøre dit, og vi fikk rimelig hakeslepp når vi fikk se huset og ikke minst hagen. Det var mer som en park med stor peis med fyr i, lys i trærne, boblebad og selvskutt mat i alle varianter. Vi hadde noen fantastiske timer med verdens hyggeligste folk, og en mat som kommer til å huskes. Det var Randy som var kokk for oss, og han kunne gått inn på hvilket som helst kjøkken å gjort en kjempejobb!! :-)

Klokken 2200 ble vi hentet i limousinen igjen for å bli kjørt tilbake til hyttene, og det var en temmelig trøtt gjeng som tuslet rett til sengs når vi kom frem.

Leif har i dag fått besøk av sin venninne, så han måtte sette seg på sykkelen og kjøre til San Francisco for å hente henne. Det blir en del timers kjøring for han, og jeg regner med Heidi som hun heter er rimelig trøtt etter 24 timers reise for så å sette seg noen timer på motorsykkel i mørket!! Vi får håpe det har gått greit, men han er ikke kommet ennå.

I morgen blir det en lang og forhåpentligvis fin dag på sykkelen. Vi skal kjøre opp til en plass som heter Chester via Lake Tahoe, og Hugh med venner skal følge oss et stykke på vei. Følg med oss videre, så får dere se hvordan morgendagen blir.

Ha en fin dag hjemme, her må vi sove nå.

Mvh Bent

9 kommentarer:

hedda sa...

hei!

det er gøy å lese det du skriver og det er gøy å se bildene.
jeg synes det høres gøy ut å være der.
mvh hedda

Frida sa...

hei alle sammen vi har det greit her hjemme det er gøy å se va du skriver Bent hils til alle

Anonym sa...

hei Bent. Du husker vel at jeg alltid tar med en liten stein fra der jeg er, mangler en fra USA, gjør ingenting om det er gull i den he he.
Det var litt av en dag for dere. Så utrolig gøy!!!!!
Og takk for bildene, kjempebra. Var en veldig størrelse på den mannen, han sto det respekt av :-)
Ha det like morro videre, pass litt på deg selv også!!
Gleder meg til neste blogg, du er kjempeflink. Stolt av deg. Klem fra mamma. Hils Eirin og Ole Petter.

gmj sa...

Kjenner at jeg blir litt misunnelig på dere når jeg leser bloggen ja. For noen flotte mennesker dere har truffet og som er så gjestfrie og snille.

Og veldig gøy med bilder.

Her er det sol og blikk stille på sjøen. Kos dere videre.
Klem Gye

Sara sa...

hei alle sammen på turen. det er gøy å lese og se bilder av dere.fint høst vær med sol. bare 3 grader i dag morges. vi savner dere veldig, god tur videre. hilsen sara og sander.

Anonym sa...

Hei Bent. I går må ha vært en fantastisk dag. Jeg skulle gjerne vært innenfor de murene og sett på forholdene, sammenlignet med den hotelvirksomheten vi driver for de verste kjeltringene i dette landet.
For mange år siden var jeg utenfor porten til San Quentin, hvor de fremdeles utfører dødsstraffen i California.Men lenger enn til porten kom jeg ikke!!!Gleder meg hver dag til dine blogger og nå skal jeg ut å ta årets siste tur på Harleyen, før den settes bort for vinteren. Vi kan også skryte av et nydelig høstvær. Hils til Eirin og de andre som jeg kjenner. Mvh
Harald

Egil sa...

hei Bent.Atter engang utrolig flott side med de tøffe bildene. For en opplevelse det må være å ha deg som leder på denne turen. Er sikker på at datter Davy Elisabeth Crockett Eid er kjempefornøyd. (stilig bilde) Hils

Jorunn N sa...

Hei Bent!

For en dag!!! Skulle gjerne vært der i den gullgraver byen... ja og Elisabeth var jo utrolig stilig!!! For en utrolig gjestfrihet dere møter. Helt fantastisk å invitere så mange hjem til seg på grillings. Hyggelig gjort...
Hvor mange er dere på turen egentlig?? husker det ikke, men du har sikkert nevnt det et eller annet sted..
Veldig gøy å følge dere på bloggen og ikke minst alle de fine bildene du rekker å få tatt+ lagt ut.
Gleder meg til forsettelsen

God tur vider:-)
Hilsen Jorunn

Bent Olsen sa...

Hei igjen dere, jeg skal som vanlig hilse tilbake til dere fra alle sammen. Vi koser oss masse, og samtlige setter stor pris på hilsener som blir sendt fra dere.

Mamma, klart du skal få gullsteinen min når jeg kommer hjem. :-)

Harald, vi får ta en ny tur, for jeg har pratet med han fangevokteren, og han kan ta oss med inn i fengselet hvis vi avtaler med han på forhånd.

Jorunn, vi er 33 stykker på tur, så det er litt av en gjeng å holde styr på. :-) Går egentlig veldig greit.

Egil, hilser tilbake fra frøken Crockett. :-)

Mvh Bent